Han gjør meg fnisete og sjenert men jeg har en sperre, klarer ikke like han på den måten!

[AnonymBruker]

Jeg har alltid gått etter samme type menn, men det er en mann som alltid har likt meg og som har vist på fine og seriøse måter at han liker meg og vil være bra for meg. Han er helt klart det jeg trenger, men ikke hva hjernen min vil ha. Eller hvem fiffi vil ligge med.. 

Men han får meg sjenert som en liten jente, fnisete og flau. Jeg blir varm når han sender meg melding på instagram, men svarer han aldri fordi jeg blir ikke bare varm, min første reaksjon er også "Åneeeeeiiiiii". 

Jeg vet at tiltrekningsmønsteret mitt aldri kunne falt for han, hvertfall ikke som jeg kan se for meg. Jeg har lyst til å gi han sjansen og vet at han er bra for meg, men er det slemt å møte han når jeg føler at det aldri kommer til å skje noe mellom oss? Lurer jeg meg selv? Noen som har prøvd å pushe seg i et sånt scenario og ikke endt opp med å bare støte han vekk igjen med vilje?

Anonymkode: ceecd...87b

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vet at tiltrekningsmønsteret mitt aldri kunne falt for han, hvertfall ikke som jeg kan se for meg.

Hva mener du her? Tiltrekningsmønsteret er ikke en egen person. 

Virker som du mer eller mindre har falt for ham eller har sterke følelser for han. 

Men at du er sterkt fearful avoidant og kommer til å være toxic mot ham hvis dere involverer dere.  Ikke utsett ham for det!

Det å ha et sånt tiltrekningsmønster er ikke en fast legning og ikke noe man trenger å bære rundt som en hatt. Det er en adferd innlært trolig gjennom en form for omsorgssvikt som barn og som har lært deg å automatisk trekke deg unna omsorg og kjærlighet og føler deg "tryggere" sammen med giftige mennesker som svikter deg. 

Siden du er litt bevisst på dette allerede vil jeg anbefale å jobbe med dette og endre deg ved å lære å kjenne disse reaksjonene og bli mer trygg i tilknytningsstilen din. 

Det vil gi deg mer av det du egentlig trenger og et bedre liv. 

La meg illustrere med meg selv som eksempel. Jeg har tendenser til usikker tilknytning og tendenser til å tiltrekkes narcisistiske og manipulerende mennesker. Det har tatt meg mange år å innse. Men jeg bærer ikke på dette som en "identitet" eller badge. Jeg jobber med meg selv for å ha et tryggere mønster og det begynner allerede å gi effekt. Nå forstår jeg at en person jeg har hekt på er giftig for meg og holder meg unna. Samtidig har jeg funnet en person som er mye mer trygg som person og det gjør meg også roligere og tryggere. Ting blir bedre! 

Jobb med saken. Kanskje denne mannen er rett for deg hvis du lærer deg en bedre måte å takle relasjoner på. 

Anonymkode: 7ae51...994

[AnonymBruker]

Det du beskriver her er grunnen til at "nice guys finish last".

Nærmere bestemt, det du beskriver her er en oksytocin-reaksjon (tilknytningshormon). Mens det du trenger for å få lyst til å gå ned på kne og gi ham en stående blowjob/titty-fuck og deretter bli tatt hardt bakfra er en dopamin-reaksjon (spenningshormon).

Kort sagt: Han trigger tilknytning i deg, ikke spenning. Og kvinner blir ikke kåte av tilknytning, uansett hva de måtte påstå.

Anonymkode: 0fd25...5d6

[AnonymBruker]

«Fiffi»? Hjelpes.

Anonymkode: 9ca1b...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det du beskriver her er grunnen til at "nice guys finish last".

Nærmere bestemt, det du beskriver her er en oksytocin-reaksjon (tilknytningshormon). Mens det du trenger for å få lyst til å gå ned på kne og gi ham en stående blowjob/titty-fuck og deretter bli tatt hardt bakfra er en dopamin-reaksjon (spenningshormon).

Kort sagt: Han trigger tilknytning i deg, ikke spenning. Og kvinner blir ikke kåte av tilknytning, uansett hva de måtte påstå.

Anonymkode: 0fd25...5d6

Nei sånn er det ikke. Jeg har ikke noe tilknytning til han, jeg kjenner han knapt. Møtt han 2 ganger på 20 år og chatter med han kanskje en gang hvert 5 eller 8 år. Det har ingenting å gjøre med "nice guys finish last" men som sagt er han ikke den typen jeg vanligvis tiltrekkes. Jeg liker menn med litt fett på kroppen, mørkt hår, mørk stemme, morsomme, trygg armkrok, selvstendig liv. Han her er blond, kjempehøy, tynn, mere seriøs enn morsom, appellerer ikke fysisk til meg, noe med ansiktstrekkene og kroppen, og får en altfor omsorgsvibe av han, som en storebror som skal passe på meg på en måte. Så egentlig er det ingenting ved han jeg syns er tiltrekkende, men han hadde vært et fint ektemannemne om det fantes en mal på det. Kanskje bare ikke for meg.

Anonymkode: ceecd...87b