Ønsker meg ting jeg ikke kan få med kjæresten - men elsker kjæresten

[AnonymBruker]

Altså.

Jeg ønsker meg mange forskjellige ting. Noen overfladiske, noen jeg føler er viktige.

Ønsker meg flere barn, en litt overfladisk ting.
Ønsker å gifte meg. Bo sammen.

Ting som kanskje ikke vil skje mellom kjæresten og meg. Men det er masse omsorg og kjærlighet der.

Og jeg er stadig i konflikt med meg selv, om jeg skal slippe en fantastisk fin mann, for å prøve å finne de … noe materielle verdiene jeg leter etter.

Det er mange fordeler og ulemper føler jeg.
Han er utrolig snill og omsorgsfull, støtter meg i alt. Strekker seg langt for meg.
Men av ymse årsaker vil vi kanskje aldri gifte oss. Eller bo sammen (kun kanskje).
Ingen barn pga noe høy aldersforskjell. Og han har en livsstil/yrke som gjør at han i perioder er utilgjengelig.

Hva faan gjør man?😂
Beholder man mannen? Eller drømmene?

Anonymkode: 399a0...3e6

[AnonymBruker]

Det er det bare du som kan svare på. Hvor viktige er drømmene for deg? Vil du angre om forholdet sprekker om 20 år?

Anonymkode: c7ad9...57f

[AnonymBruker]

Det der var jo ikke akkurat små ting da. Jeg ville gått fra han hvis dere ikke kan bo sammen engang.

Anonymkode: 81a5a...0fb

[AnonymBruker]

Da er dere ikke kompatible. Å være kompatible er det viktigste av alt i et forhold. Best å rive av plasteret å gjøre det slutt. Du vil ikke angre på det om fem år, men om du blir vil du nok angre på det om fem år

Anonymkode: 4cbab...f4c

[AnonymBruker]

Jeg har litt samme problem..

Verdens snilleste, fineste mann. Støtter meg og aksepterer meg akkurat sånn jeg er. Sexen er fantastisk og han er opptatt av at jeg skal ha det bra og nyte.

Jeg VET at jeg neppe finner en like bra mann. Jeg er ikke spesielt ettertraktet feks. Og jeg forelsker meg ikke så lett. Og med han så falt jeg pladask med en gang.

Men jeg også ønsker meg ting han ikke kan gi meg fordi han er nevrodivergent. 

Han ser ikke poenget med å være sosial med andre enn meg. Han har ikke behov for å dele opplevelser eller reise. Han forstår seg ikke på tradisjoner og synes innerst inne det bare er tull. Han kan aldri se en serie jeg liker sammen med meg fordi han greier ikke konsentrere seg om ting han ikke er interessert i. Så det er alltid jeg som ender opp med å prøve å interessere meg for det han liker for at vi skal kunne se noe sammen.

Høres kanskje banalt og teit ut. Men en del av det som gir meg ekstra stor glede er å dele opplevelser og gleder med andre som også koser seg med det samme i mitt selskap. Og jeg kjenner at det dreper litt gleden min å ha han med på ting og tang jeg liker når jeg vet at han ikke koser seg. Så da ender vi ofte opp med å sitte hjemme. For jeg kjenner sånn på en gnagende følelse av ubehag når jeg har dratt han med meg i et selskap eller på en fest når jeg vet at han helst bare vil hjem.

Jeg har tenkt veldig mye over det nå i det siste. Og det eneste jeg kommer frem til er at jeg ikke vil leve uten han. 

Så jeg må vel bare finne en måte å leve godt med han på uten å bli ensom og bitter.

I ditt tilfelle når det gjelder barn blir det jo et ganske mye større problem. Da må du nesten finne ut hva som er viktigst for deg av han og det å få barn. Og om du vil greie å leve med det om det ikke blir barn og så blir slutt etter at du ikke lenger har valget om å få barn. 

Anonymkode: 8618f...639

[Virrevirrevapp]

Barn er ikke en liten ting. Det som betyr noe angående alder for å få barn er vel damas (din) fruktbarhet? Eller er han omtrent pensjonist? 

[petterm]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Altså.

Jeg ønsker meg mange forskjellige ting. Noen overfladiske, noen jeg føler er viktige.

Ønsker meg flere barn, en litt overfladisk ting.
Ønsker å gifte meg. Bo sammen.

Ting som kanskje ikke vil skje mellom kjæresten og meg. Men det er masse omsorg og kjærlighet der.

Og jeg er stadig i konflikt med meg selv, om jeg skal slippe en fantastisk fin mann, for å prøve å finne de … noe materielle verdiene jeg leter etter.

Det er mange fordeler og ulemper føler jeg.
Han er utrolig snill og omsorgsfull, støtter meg i alt. Strekker seg langt for meg.
Men av ymse årsaker vil vi kanskje aldri gifte oss. Eller bo sammen (kun kanskje).
Ingen barn pga noe høy aldersforskjell. Og han har en livsstil/yrke som gjør at han i perioder er utilgjengelig.

Hva faan gjør man?😂
Beholder man mannen? Eller drømmene?

Anonymkode: 399a0...3e6

Du må selvsagt vurdere hva som er viktig for deg, men det finnes garantert flere menn der ute som er snille og omsorgsfulle, og som vil støtte deg.

Hvis du ønsker flere barn, ønsker en som er der for deg i hverdagen, og som du kan dele bolig med så er han ikke den rette for deg.

Hvis aldersforskjellen er stor er det - statistisk sett - stor sjanse for at du vil leve mange år uten han.

Gå for drømmene dine mens du ennå har mulighet!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Altså.

Jeg ønsker meg mange forskjellige ting. Noen overfladiske, noen jeg føler er viktige.

Ønsker meg flere barn, en litt overfladisk ting.
Ønsker å gifte meg. Bo sammen.

Ting som kanskje ikke vil skje mellom kjæresten og meg. Men det er masse omsorg og kjærlighet der.

Og jeg er stadig i konflikt med meg selv, om jeg skal slippe en fantastisk fin mann, for å prøve å finne de … noe materielle verdiene jeg leter etter.

Det er mange fordeler og ulemper føler jeg.
Han er utrolig snill og omsorgsfull, støtter meg i alt. Strekker seg langt for meg.
Men av ymse årsaker vil vi kanskje aldri gifte oss. Eller bo sammen (kun kanskje).
Ingen barn pga noe høy aldersforskjell. Og han har en livsstil/yrke som gjør at han i perioder er utilgjengelig.

Hva faan gjør man?😂
Beholder man mannen? Eller drømmene?

Anonymkode: 399a0...3e6

Overfladiske ting ? 

Nei, har du lyst på flere barn, så er ikke det overfladisk! Og å bo sammen er et minimumskrav for min del. 

Ønsker også å finne noen jeg vil gifte meg med, og som VIL gifte seg med meg.... 

Dette er ikke overfladisk! 

Du ønsker å vite at du har en trygg og fast plass i deres forhold, nå får du ikke møtt dine behov i dette forholdet. 

Jeg ville revurdert hele opplegget. For hva vil han liksom ? 

Bare ha en kjæreste når det passer han ? Hadde jeg aldri giddet! Hadde det vært en tidsbegrensing her, altså han har gått igjennom noe spesifikt som han har behov for å få på plass, før han kan gå videre, så hadde jeg gitt det tid. Men, om det ikke er noe slikt, så hadde jeg ikke orket. 

Anonymkode: 0b700...1bd