Hvorfor er kvinner så beskymmret ?

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid lurt på dette med hvorfor kvinner ihvertfall meste parten av dere kvinner går rundt og beskymmrer dere for barna deres og vel partnerene deres.

Spesielt barna til og med når det ikke er noen grunn til det.

Er det en grunn til all denne overdrevne bekymring fra kvinners side ?

[Gjest camillo]

Bekymring for barn er vel en biologisk greie. Ganske nyttig mtp overlevelse, igrunnen.

[Gjest Gjest]

Ang.å være bekymret for barna. Sønnen min er ute nå. Ringte nettop da. Er på vei hjem nå. Men jeg er å blir engstelig for at det skal skje han noe. Han er en fornuftig gutt,men han kan jo komme opp i noe uforskyldt.

Jeg vet jo at det er naturlig at han er ute med kompiser og henger,er på fest osv.og kan joikke stenge han inne. Uff,nei må bare slippe taket litt. Han er straks 16.

Tror vi mødre bare er sånn. Er vel noe med morsfølelsen.

[Gjest Gjest]

Kanskje de føler en veldig ansvarsfølelse overfor andre?

Jeg tror at de meste intelligente kvinnene ikke er overbeskyttende, for de forstår at man må la de få leve selv.

[Gjest camillo]

Jeg tror at de meste intelligente kvinnene ikke er overbeskyttende, for de forstår at man må la de få leve selv.

←

Èn ting er jo å forstå det, en annen ting er å føle det slik...

[Gjest Gjest]

Og jeg forstår veldig godt at guttungen min må få henge ute med kompiser,men jeg har da vel lov til å være litt engstelig for det?

Det var som jeg sa til han før han dro ut at han måtte være forsiktig da.

Jaada,sier han. Sa til han at jeg bare måtte si det hver gang og at det vel er bedre at jeg viser og sier at jeg bry meg,enn at jeg ikke gjør det. At jeg bare er likegyldig.

Han var nå enig i det da

Det er nok av de foreldrene der ute som ikke bryr seg døyten om ungene sine og hva de driver med.

Han er også flink til å ringe å si fra hvor han eventuelt drar og når han er på vei hjem.

Tar faktisk hensyn til mamma'n sin da. At jeg faktisk blir litt bekymra når han er ute.

[Gjest Gjest]

Men hjelper det?

Hvis det ikke hjelper barnet at moren er bekymret, hvorfor være det da?

[Gjest camillo]

Men hjelper det?

Hvis det ikke hjelper barnet at moren er bekymret, hvorfor være det da?   

←

Hehe... Kan du stå for den der i absolutt alle situasjoner?

[Gjest Gjest]

Hehe... Kan du stå for den der i absolutt alle situasjoner?

←

I svært mange, ja.

[Gjest camillo]

I svært mange, ja.

←

Vel, uansett hvilket område det gjelder, så tror jeg de fleste har opplevd at hode og hjerte ikke er helt enige alltid. Uten at jeg synes det er problematisk, bortsett fra kanskje litt brysomt for en selv?

[Leo]

Hjelper og hjelper... Vi ser farer før de oppstår og kan advare. Ofte synger nok mors/partnerens ord i bakhodet og forhindrer kanskje en del dumdristig adferd.

Vi bekymrer oss helt sikkert mye unødig, men på den annen side er det vanskelig å vite på forhånd når det er grunn til å bekymre seg og når det ikke er det.

Det er fullt mulig å overdrive, men litt bekymring i form av kjærlig omtanke er det ingen som har tatt skade av!

[Gjest Gjest]

Vel, uansett hvilket område det gjelder, så tror jeg de fleste har opplevd at hode og hjerte ikke er helt enige alltid. Uten at jeg synes det er problematisk, bortsett fra kanskje litt brysomt for en selv?

←

Var det et spørsmål? :klø:

[Gjest Gjest]

Hjelper og hjelper... Vi ser farer før de oppstår og kan advare. Ofte synger nok mors/partnerens ord i bakhodet og forhindrer kanskje en del dumdristig adferd.

Vi bekymrer oss helt sikkert mye unødig, men på den annen side er det vanskelig å vite på forhånd når det er grunn til å bekymre seg og når det ikke er det.

Det er fullt mulig å overdrive, men litt bekymring i form av kjærlig omtanke er det ingen som har tatt skade av!

←

Barn kan ta skade av engstelige mødre/foreldre. På den måten lærer de ikke akkurat å bli tøffe og selvstendige.

[Gjest camillo]

Var det et spørsmål?  :klø:

←

Nei, det var det ikke.

[Leo]

Barn kan ta skade av engstelige mødre/foreldre. På den måten lærer de ikke akkurat å bli tøffe og selvstendige.

←

Som jeg sier, er det fullt mulig å overdrive bekymringen, men å vite at noen tenker på en og lurer på hvordan det går, er vel stort sett bare positivt.

Hvis bekymringen blir så stor at den hindrer barnets/partnerens livsutfoldelse har den gått for langt.

[Gjest Gjest]

Barn kan ta skade av engstelige mødre/foreldre. På den måten lærer de ikke akkurat å bli tøffe og selvstendige.

←

Barn kan også ta skade av foreldre som ikke bryr seg. På den måten lærer de ikke å føle seg elsket og verdsatt.

Moralen: det finnes en mellomting.

[Gjest Gjest]

Barn kan også ta skade av foreldre som ikke bryr seg. På den måten lærer de ikke å føle seg elsket og verdsatt. 

Moralen: det finnes en mellomting.

←

Klart det finnes en mellomting, det gjør det alltid uansett hva som diskuteres.

På ditt svar høres det ut som om du mener at det å ikke være engstelig for barna sine betyr at de ikke føler seg elsket og verdsatt.

[Gjest Jalileh]

Jeg er nesten alltid bekymra for dem jeg er glad i. Prøver å styre det litt, og jeg klarer det til en viss grad.

Vet ikke hvorfor "vi" jenter er så bekymra av oss jeg.

[Gjest Minne]

Bekymring hører sammen med kjærlighet. Du vil at dine kjære skal ha det bra, og du vil sikre deg at ingenting vondt skjer med dem. Det er en måte å vise kjærlighet på. Dessuten er bekymring en måte å sikre seg på. Hvis du bekymrer deg, blir du ikke så tatt på senga hvis det skjer noe. Du prøver å holde orden i kaos. Et kontrollbehov. Og jeg tror kvinner trenger det mer enn menn - generelt sett.

[Gjest Gjest]

Klart det finnes en mellomting, det gjør det alltid uansett hva som diskuteres.

På ditt svar høres det ut som om du mener at det å ikke være engstelig for barna sine betyr at de ikke føler seg elsket og verdsatt.

←

Hvis du aldri er engstelig for dem så tror jeg nok at de kan tolke det som å ikke være verdsatt.