Bekymret for barnet mitt!

[AnonymBruker]

Har en snart 12 åring, og er egentlig veldig blid, omgjengelig gutt. Det er bare perioder der barnet er sliten, lei, gråter mye, er asosial, lukker seg inne, mye sint i disse periodene. 
Har egentlig mye venner men de kutter han ut. 
Nå er vi en slik periode igjen, og jeg får ikke et ord ut av han, jeg får ikke snakket med han for det vil han ikke. Det er ikke noe sier han, mens vi alle ser at det er noe💔

Jeg har tidligere vært innom fastlegen som henviste oss til bup, fikk en samtale der. De så problemet men det gikk så bra på skolen, og det faglige var topp. De mente ppt skulle teste han for de tenkte han var evnerik. 
Så var vi da kontakt med ppt, de ga oss et spørreskjema også skolen fikk det samme. 
Skolen har ikke og ser ikke de problemene som vi gjør han fungerer faglig svært godt, langt over normal, går i en veldig liten klasse og har et veldig fint klasse miljø. 
Når barnet kommer hjem faller liksom barnet helt sammen. Ppt tenkte at det er nok mest sannsynlig Adhd, men nå har jeg utredet meg og det har ikke jeg og ikke far. 
Jeg har dessverre en langt mer alvorlig diagnose jeg har bipolar, vår gutt er veldig lik meg. Når jeg nå sitter med denne informasjonen og ser på vårt barn hvordan barnet skifter så vil jeg tro at det er det som er med barnet vårt. 
Siden barnet klarer så fint skole så får vi ikke hjelp, jeg har lite kunnskap om dette foreløpig og synes det er vanskelig med barnet vårt. 
 

Skal man tvinge barnet å sosialisere seg eller la barnet få fred, eller hva gjør man med et barn som er nå ganske lav i humør? Synes det er så vondt å se barnet slik, og når jeg nå tenker gjennom så går dette barnet veldig opp og ned i forhold til mine andre barn. Det er sterkere følelser, og barnet lukker seg fullstendig inne, andre ganger så er barnet fullstendig åpent. 
Noen råd til en bekymret mor? Jeg ønsker bare at barnet skal være glad og ha det fint inne i seg❤️

Anonymkode: 3ba3a...957

[AnonymBruker]

Jeg har selv en 12 åring som sliter. Div hendelser hos far, og mobbing førte til at jeg ba om henvisning til bup. Fikk diagnosen angst, men de mente han ville vokse det av seg. Han har selvmordstanker og er langt nede i perioder. Bup har avsluttet, men han går til psykolog i kommunen en gang pr uke, det hjelper noe. Skolen så heller ikke disse sidene ved min sønn, bortsett fra ekstremt mye fravær. Kontaktlærer er super, og har klart å få tilliten hans, så han har åpnet seg til henne, og samarbeidet går bra. 

På spm ditt om du skal pushe sønnen din til å være sosial, vil jeg si nei. Mest sannsynlig bruker han all energi på å "ta seg sammen" på skolen, så han er tom når han kommer hjem. Min sønn fungerer sånn. Fokuser på samspill og aktiviteter i de gode periodene, og la han få litt space når han har behov for det. Fortalte du bup om din diagnose? Bipolar kan være arvelig, så sønnen din bør utredes for det.

Anonymkode: 85d71...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal man tvinge barnet å sosialisere seg eller la barnet få fred, eller hva gjør man med et barn som er nå ganske lav i humør?

Tror neppe du skal tvinge barnet til dette.

Fred og ro, kanskje bare sitte sammen med ham om han ønsker det, uten å prate. Hva med skikkelige høretelefoner som stenger lyder inn, men kanskje han kan høre på noe som gjør han rolig. Enkle spill som avleder tankene hans, hvis han har mange tanker? 

Kan du bruke dine egne erfaringer på en god måte som kan hjelpe sønnen din? Hva er godt for deg, kanskje det kan gjøre godt for ham. 

❤️ 

Anonymkode: 74bbe...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har selv en 12 åring som sliter. Div hendelser hos far, og mobbing førte til at jeg ba om henvisning til bup. Fikk diagnosen angst, men de mente han ville vokse det av seg. Han har selvmordstanker og er langt nede i perioder. Bup har avsluttet, men han går til psykolog i kommunen en gang pr uke, det hjelper noe. Skolen så heller ikke disse sidene ved min sønn, bortsett fra ekstremt mye fravær. Kontaktlærer er super, og har klart å få tilliten hans, så han har åpnet seg til henne, og samarbeidet går bra. 

På spm ditt om du skal pushe sønnen din til å være sosial, vil jeg si nei. Mest sannsynlig bruker han all energi på å "ta seg sammen" på skolen, så han er tom når han kommer hjem. Min sønn fungerer sånn. Fokuser på samspill og aktiviteter i de gode periodene, og la han få litt space når han har behov for det. Fortalte du bup om din diagnose? Bipolar kan være arvelig, så sønnen din bør utredes for det.

Anonymkode: 85d71...6ff

Jeg er akkurat utredet for det, jeg er den første i min familie. Men ser man på familien og slekta så er det noe som ikke stemmer. Mye depresjon, alkoholisme, og flere som har vært i psykose. Så det er ikke bare meg med denne diagnosen selv om det er kun meg som er utredet. Så jeg sa ikke dette til de for jeg ante ikke, alltid vist at det er noe med meg da jeg ikke er alltid som andre 🥴

Skulle gjerne hatt denne informasjonen før slik at de tok oss litt mer alvorlig den gangen vi var innom.
Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne? 
Det er nok noe i det du sier at han er tom når han kommer hjem og utslitt etter å ta seg sammen. Jeg kan jo kjenne igjen den selv da det er bare mannen min som virkelig ser hvordan det går opp og ned hos meg. 
Så er han lik så er dette nok mye av grunnen, bare synes det er fryktelig vondt å se han lukke seg slik ❤️  

 

ts

Anonymkode: 3ba3a...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror neppe du skal tvinge barnet til dette.

Fred og ro, kanskje bare sitte sammen med ham om han ønsker det, uten å prate. Hva med skikkelige høretelefoner som stenger lyder inn, men kanskje han kan høre på noe som gjør han rolig. Enkle spill som avleder tankene hans, hvis han har mange tanker? 

Kan du bruke dine egne erfaringer på en god måte som kan hjelpe sønnen din? Hva er godt for deg, kanskje det kan gjøre godt for ham. 

❤️

Anonymkode: 74bbe...f06

Vet du helt ærlig jeg synes det er vanskelig å sette meg selv som et eksempel for jeg tror ikke jeg selv kjenner mer så godt. Jeg sitter nå med masse tanker om hva er jeg, hva er normalt for meg. Jeg husker også lite fra barndommen min pga traumer, men jeg vet at jeg ikke var spesielt sosial alltid etter skolen, jeg så mye på tv før min far kom hjem å ordret meg rundt og var sint. Så jeg må nok sette meg litt ned sortere litt å tenke litt hvordan jeg var som barn. 

Mitt barn skal få lov å være trygg hjemme, skal også få lov å slappe av jeg er bare så redd for at han blir alene og velger bort alle. 
Men kanskje det skal være lov i perioder, at det betyr at vi tar litt vare på den psykiske helsen. Jeg har levd lenge med å ikke ta hensyn, det er derfor jeg ikke helt aner hva som er greit eller ikke. 
Skal ordne med abonnement på fabel så får han litt lydbøker igjen, det elsker han. Så skal jeg gi han ro og ikke mase på han om hvordan det er. Bare håpe han kommer til meg om det er noe.  

ts

Anonymkode: 3ba3a...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Skal man tvinge barnet å sosialisere seg eller la barnet få fred, eller hva gjør man med et barn som er nå ganske lav i humør? Synes det er så vondt å se barnet slik, og når jeg nå tenker gjennom så går dette barnet veldig opp og ned i forhold til mine andre barn. Det er sterkere følelser, og barnet lukker seg fullstendig inne, andre ganger så er barnet fullstendig åpent. 
Noen råd til en bekymret mor? Jeg ønsker bare at barnet skal være glad og ha det fint inne i seg❤️

Anonymkode: 3ba3a...957

Det er jo ganske tydelig at barnet ikke har det så allright. En ting er å ikkje være sosial fordi man velger dette selv, men det er jo noe helt annet å være ensom og ikke ha noen å være med selv om man kanskje ønsker dette. 

Gamer han eller treffer andre ungdommer på noen annen måte enn å fysisk møte de?

 

Da datteren min var 11-12 år husker jeg det var fryktelig mye greier med henne og noen jenter i klasen (som tidligere hadde vært venninner). Da gamet hun mye, og hadde det gøy sammen med de hun gamet med. Jeg smilte for meg selv da jeg hørte latter fra tv-stuen (hvor hun gamet).

Tror det er viktig å ikke spørre for mye om de andre også, for da vil han kanskje føle han "skuffer" dere, elle gjør dere lei dere siden han kanskje har mislykkes på det sosiale planet der..? Litt rotete kanskje, men det jeg prøver å si er at la hjemme være en frisone for utenforskap. 

Men vis du er der i form av handling,  gi en kopp kakao med krem, titt innom rommet med et par pepperkaker, Leser han noen magasiner, så ta med deg et hjem når du er innom butikken  etc. 

 

Jeg skjønner så godt hvordan du har det, og det er vondt å ikke kunne hjelpe barna våre med alt. Som du sier- alt du vil er at han skal være glad og ha det bra. 

Anonymkode: f7a3d...39b

[AnonymBruker]

Meg over her.. 

Må legge til; det gikk seg til for jenta mi siste halvdel av syvende. og i dag går hun i 10.klasse og har det veldig bra. Har gode venner rundt seg og generelt fornøyd. 

Vi snakket faktisk om det i går, at hun gjennom den litt vanskelige perioden faktisk lærte noe nyttig til neste gang livet kan være litt kjipt,  nemlig at det som regel ordner seg og at selv om det ser svart ut så blir det mest sannsynlig mye bedre om en stund.

Anonymkode: f7a3d...39b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er akkurat utredet for det, jeg er den første i min familie. Men ser man på familien og slekta så er det noe som ikke stemmer. Mye depresjon, alkoholisme, og flere som har vært i psykose. Så det er ikke bare meg med denne diagnosen selv om det er kun meg som er utredet. Så jeg sa ikke dette til de for jeg ante ikke, alltid vist at det er noe med meg da jeg ikke er alltid som andre 🥴

Skulle gjerne hatt denne informasjonen før slik at de tok oss litt mer alvorlig den gangen vi var innom.
Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne? 
Det er nok noe i det du sier at han er tom når han kommer hjem og utslitt etter å ta seg sammen. Jeg kan jo kjenne igjen den selv da det er bare mannen min som virkelig ser hvordan det går opp og ned hos meg. 
Så er han lik så er dette nok mye av grunnen, bare synes det er fryktelig vondt å se han lukke seg slik ❤️  

 

ts

Anonymkode: 3ba3a...957

Du begynner med å ta kontakt med fastlegen hans, og legger frem bekymringen. Jeg var på time alene med fastlegen første gang, og fortalte hvordan situasjonen var. Så ble sønnen med på time, og det ble sendt henvisning til bup. Viktig at bup får disse nye opplysningene, og at sønnen din blir utredet og får hjelp deretter. Tenårene kan være spesielt vanskelig for de som har sånne ting å deale med. Masse lykke til til dere begge.

Anonymkode: 85d71...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mitt barn skal få lov å være trygg hjemme, skal også få lov å slappe av jeg er bare så redd for at han blir alene og velger bort alle. 
Men kanskje det skal være lov i perioder, at det betyr at vi tar litt vare på den psykiske helsen. Jeg har levd lenge med å ikke ta hensyn, det er derfor jeg ikke helt aner hva som er greit eller ikke. 
Skal ordne med abonnement på fabel så får han litt lydbøker igjen, det elsker han. Så skal jeg gi han ro og ikke mase på han om hvordan det er. Bare håpe han kommer til meg om det er noe.  

ts

Anonymkode: 3ba3a...957

Dette…

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du begynner med å ta kontakt med fastlegen hans, og legger frem bekymringen. Jeg var på time alene med fastlegen første gang, og fortalte hvordan situasjonen var. Så ble sønnen med på time, og det ble sendt henvisning til bup. Viktig at bup får disse nye opplysningene, og at sønnen din blir utredet og får hjelp deretter. Tenårene kan være spesielt vanskelig for de som har sånne ting å deale med. Masse lykke til til dere begge.

Anonymkode: 85d71...6ff

…pluss dette.

Tenk at nå starter dere på nytt. Nå har dere litt mer informasjon, og du kan også si til fastlegen at du ønsker at dere går litt bredt ut. Utfordringene sønnen din har kan komme av at han har samme diagnose som deg, men det kan jo også være at han er på autismespekteret. 

Lykke til! Han er heldig som har en så omsorgsfull forelder ❤️

Anonymkode: f29de...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er jo ganske tydelig at barnet ikke har det så allright. En ting er å ikkje være sosial fordi man velger dette selv, men det er jo noe helt annet å være ensom og ikke ha noen å være med selv om man kanskje ønsker dette. 

Gamer han eller treffer andre ungdommer på noen annen måte enn å fysisk møte de?

 

Da datteren min var 11-12 år husker jeg det var fryktelig mye greier med henne og noen jenter i klasen (som tidligere hadde vært venninner). Da gamet hun mye, og hadde det gøy sammen med de hun gamet med. Jeg smilte for meg selv da jeg hørte latter fra tv-stuen (hvor hun gamet).

Tror det er viktig å ikke spørre for mye om de andre også, for da vil han kanskje føle han "skuffer" dere, elle gjør dere lei dere siden han kanskje har mislykkes på det sosiale planet der..? Litt rotete kanskje, men det jeg prøver å si er at la hjemme være en frisone for utenforskap. 

Men vis du er der i form av handling,  gi en kopp kakao med krem, titt innom rommet med et par pepperkaker, Leser han noen magasiner, så ta med deg et hjem når du er innom butikken  etc. 

 

Jeg skjønner så godt hvordan du har det, og det er vondt å ikke kunne hjelpe barna våre med alt. Som du sier- alt du vil er at han skal være glad og ha det bra. 

Anonymkode: f7a3d...39b

Barnet kan game litt i slike perioder som nå, men kun de gode vennene som er der gjennom alt. 
Barnet er ikke ensom, men velger ensomheten. Barnet har mange venner egentlig, bare orker de ikke i perioder. Andre perioder er barnet veldig sosial og har ikke engang tid til å spise, kommer ikke hjem etter skolen osv. 

Derfor er det så stor forskjell og jeg blir bekymret av det. 
Men tror det er lurt som de fleste her sier, bare være der. Finne kos som vi kan ha, varm kakao er livet så det rådet skal jeg ta med meg ❤️

 

ts

Anonymkode: 3ba3a...957

[AnonymBruker]

Jeg orket ikke sosialisere etter skolen i min oppvekst, men jeg er helt frisk og uten sosiale problemer. Så akkurat det at han ikke er sosial i perioder trenger ikke gi langvarige konsekvenser i seg selv. 

Anonymkode: 24d8f...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du begynner med å ta kontakt med fastlegen hans, og legger frem bekymringen. Jeg var på time alene med fastlegen første gang, og fortalte hvordan situasjonen var. Så ble sønnen med på time, og det ble sendt henvisning til bup. Viktig at bup får disse nye opplysningene, og at sønnen din blir utredet og får hjelp deretter. Tenårene kan være spesielt vanskelig for de som har sånne ting å deale med. Masse lykke til til dere begge.

Anonymkode: 85d71...6ff

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette…

…pluss dette.

Tenk at nå starter dere på nytt. Nå har dere litt mer informasjon, og du kan også si til fastlegen at du ønsker at dere går litt bredt ut. Utfordringene sønnen din har kan komme av at han har samme diagnose som deg, men det kan jo også være at han er på autismespekteret. 

Lykke til! Han er heldig som har en så omsorgsfull forelder ❤️

Anonymkode: f29de...dae

Jeg får gjøre det om denne perioden blir langvarig igjen. For ja ungdomstiden kan være tøff om barnet har arvet dette, den var veldig tøff for meg. Så vi må ta tak i dette og få riktig hjelp om dette fortsetter. 
 

Ts

Anonymkode: 3ba3a...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg orket ikke sosialisere etter skolen i min oppvekst, men jeg er helt frisk og uten sosiale problemer. Så akkurat det at han ikke er sosial i perioder trenger ikke gi langvarige konsekvenser i seg selv. 

Anonymkode: 24d8f...f1a

Jeg har også et barn som er litt asosial og blir sliten av det er for mye, det er noe helt annet enn dette. Om du leser hi så handler det om mer enn at barnet velger bort det sosiale. Barnet har det ikke bra, mye gråting, sint, stille, ti ganger mer rolig, ingen glede. Barnet er vanligvis en solstråle, det er en betydelig endring. Og nei det betyr ikke at barnet har en diagnose, det kan bety at barnet ikke har det bra på skolen, noen plager barnet, noe skjer i kroppen (pubertet f.eks) men som mor så blir jeg betydelig engstelig når barnet endrer seg slik. 

 

ts

Anonymkode: 3ba3a...957

[AnonymBruker]

Begynn med fastlegen. Nå har ppt vært inne, så da bør dere legge med sakkyndig vurdering hvis dere rehenviser til bup.

Når bup utreder for adhd så følger de noe som heter pakke forløp. Da undersøker de /screen er for veldig mange type vansker. Hvis dere nå rehenviser med bipolar i tankene kan det være at bup avslår pga det ikke var tydelige trekk den retningen første gang. Derfor er det bra desto mer beskrivelser dere kan få før henvisning. 

Mange ganger stilles ikke bipolar diagnose så tidlig, selv om barnet i teorien har en diagnose. Dette er fordi noen barn vil vokse det av seg, mens andre vil det bli værende. 

 

 

 

 

Anonymkode: 74ac2...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

 

Jeg får gjøre det om denne perioden blir langvarig igjen. For ja ungdomstiden kan være tøff om barnet har arvet dette, den var veldig tøff for meg. Så vi må ta tak i dette og få riktig hjelp om dette fortsetter. 
 

Ts

Anonymkode: 3ba3a...957

Jeg ville tatt tak i det med en gang. Er lange ventetider.

Anonymkode: 96f13...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Begynn med fastlegen. Nå har ppt vært inne, så da bør dere legge med sakkyndig vurdering hvis dere rehenviser til bup.

Når bup utreder for adhd så følger de noe som heter pakke forløp. Da undersøker de /screen er for veldig mange type vansker. Hvis dere nå rehenviser med bipolar i tankene kan det være at bup avslår pga det ikke var tydelige trekk den retningen første gang. Derfor er det bra desto mer beskrivelser dere kan få før henvisning. 

Mange ganger stilles ikke bipolar diagnose så tidlig, selv om barnet i teorien har en diagnose. Dette er fordi noen barn vil vokse det av seg, mens andre vil det bli værende. 

 

 

 

 

Anonymkode: 74ac2...939

Kan de det, vokse det av seg? Å ingenting er bedre det om det kunne vært tilfelle. Må innrømme at det er såpass nytt for meg så jeg vet lite om dette enda. 
Skal ta en time hos legen å starte der, er nok kanskje ikke dumt. Takk for konkrete råd  

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg ville tatt tak i det med en gang. Er lange ventetider.

Anonymkode: 96f13...4d4

Jeg får ringe å få oss en time 

 

ts

Anonymkode: 3ba3a...957

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er også en bipolar mamma med en gutt på 13 år. Han utviklet plutselig skolevegring etter corona og var langt nede. Så startet han med tics, muret seg inne og sluttet å være sosial. Han fikk etterhvert diagnosene impressive språkvansker og tourettes. 

Vil bare si at Bipolar er en nevroutviklingsforstyrrelse på lik linje som adhd, autisme og tourettes. Man kan som mor ha autisme og barnet kan få adhd, eller man kan som far ha tourettes og barnet kan arve autisme osv. Dvs at det er mulig at gutten din kan ha en annen type nevroutviklingsforstyrrelse enn bipolariet selv om du er bipolar. 

Kan det være at han maskerer på skolen? Kan han ha sensoriske vansker? Ved at lyd, lys, lukter osv kan slite han ut? Dette er veldig vanlig hvis man er nevrodivergent. Man kan klare seg supert i perioder frem til man har brukt opp alt av energi og blir "utbrent". Da orker man ofte ikke å være sosial og man kan havne i depresjoner. Det er mulig at han bruker alt han har av energi på skolen og er så tappet når han kommer hjem at han ikke orker å være sosial. 

Det er viktig å få det sjekket ut for om han trenger tilrettelegging på skolen, så kan det endre livet hans.  (Det er ikke sikkert han trenger så mye tilrettelegging, kanskje bare muligheten til å trekke seg bort fra de andre på et grupperom i en time.) 

Håper det ordner seg for gutten din. ❤️
 

Anonymkode: 56f85...db9