Min sønn har blitt 17 år. På tide å klippe navlestrengen?

[AnonymBruker]

Hver eneste morgen er et helvete. Den eneste grunnen til at han kommer seg opp og på skolen er at vi foreldrene vekker han ørten ganger, maser, og blir sinna til slutt. De dagene vi ikke gjør det så forsover han seg. Det tærer veldig på psyken.

Gjør vi ham en bjørnetjeneste og syr puter under armene hans? Bør vi bare slutte med det, og la ham falle ut av skolen? Vi har kjempet så lenge, at alt føles igrunnen meningsløst da... Og man vil jo så gjerne at barnet sitt skal lykkes her i livet. Må han rett og slett lære av å feile? Er så redd for at han aldri kommer seg ut i skole eller arbeidslivet igjen.

Anonymkode: a5e54...513

[~white lady~]

Nei. 
Det dere skal gjøre, er å sette dere ned og snakke med han. 
Hvorfor kommer han seg ikke opp i tide? 
Gamer han eller ligger og scroller på tiktok utover natta? 
Da stenger dere nett om kvelden, og innkasserer mobilen før leggetid. Han får ha vanlig vekkerklokke ved senga. 
Søvnproblemer? Det kan være både fysiske og psykiske årsaker. 
Konsekvenser for å forsove seg kan være å inndra deler av uke/månedslønna.

 

[AnonymBruker]

Mitt beste tips er å se om dere kan finne en helgejobb til han (gjerne bare 1-2 helger i måneden). Jobb er et helt annet ansvar enn skole, og da har han en sjef som maser om han ikke klarer å stå opp. 
 

Fungerte kjempebra på meg som holdt på å falle fra i 15 års-alderen. 
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: b9e04...b9e

[Hactar]

Jeg hadde ikke gitt opp kampen før han er ferdig på videregående, i alle fall. Men ville tatt en samtale om hva som gjør at han ikke kommer seg opp, og også innført at så lenge dere må vekke, kommer dere også til å ta ansvar for at han får nok søvn.

Det vil si fast leggetid og ingen mobil/annen skjerm tilgjengelig etter et visst tidspunkt på kvelden. Trenger han foreldrestyring om morgenen, må han godta foreldrestyring om kvelden. 

[AnonymBruker]

Du kommer til å angre om du gir opp. Jeg vet om flere i min omgangskrets som må drive med det samme. I et av tilfellene måtte mor skifte jobb til en med mer fleksible arbeidstider bare for å få ungdommen opp og avgårde. 

Etter vgs får han greie å komme seg opp selv. Men da har han i det minste mulighet til å studere eller ta fagbrev og komme seg videre derfra. Å skulle ta opp igjen vgs er som regel ganske tøft fordi man blir hengende etter resten av kullet sitt. Mens å studere eller ta fagbrev gjør folk i alle aldre.

Anonymkode: 90e15...cbb

[AnonymBruker]

Jeg ville også holdt ut til han var ute av videregående, men med beskjed om at etter videregående så er man VOKSEN og må ordne ting selv. Så minimumskravet for å få bo hjemme er å stå opp uten masing innen dere går ut døra, hver eneste hverdag. (Og sleng gjerne på krav om skole/jobb, renhold, X middagslaginger i uka etc etc). 

 

Men man mister fort mange år av arbeidslivet dersom man dropper ut av videregående og ender opp med å måtte ta opp igjen fag, være privatist, ikke kunne studere videre - så dersom det i det hele tatt er mulig så ville jeg pushet ham gjennom det, spesielt om det er så "lite" som skal til, som å vekke ham om morgenen.

(Jeg ville ikke mast ørten ganger, jeg ville kommet med et glass isvann etter runde #2 eller 3.)

Anonymkode: eab3e...780

[AnonymBruker]

Nei! Ikke gi opp. Brødrene mine var trøtte typer, mamma og pappa ga seg ikke og dro de opp hver morgen og holdt ut kjeft og slamra dører . De kom seg på skolen og fikk gode utdannelser og karakterer alle sammen. Alle sammen har som voksen takker mamma og pappa for at de fikk de opp om morgenen og fikk dem på skolen 

Anonymkode: e4e11...a8b

[AnonymBruker]

Hactar skrev (35 minutter siden):

Jeg hadde ikke gitt opp kampen før han er ferdig på videregående, i alle fall. Men ville tatt en samtale om hva som gjør at han ikke kommer seg opp, og også innført at så lenge dere må vekke, kommer dere også til å ta ansvar for at han får nok søvn.

Det vil si fast leggetid og ingen mobil/annen skjerm tilgjengelig etter et visst tidspunkt på kvelden. Trenger han foreldrestyring om morgenen, må han godta foreldrestyring om kvelden. 

Støtter denne. 

Snakk med 17-åringen. Si ifra at ting ikke kan fortsette som de har vært nå. 
Om det er umulig å komme seg opp, kan det tyde på for lite søvn. 
Klarer ikke en 17-åring å regulere søvnen selv, må dere voksne hjelpe til. 

Tidligere leggetid, og telefonen vekk fra soverommet er mulige løsninger for å få lagt seg før. 
Oppfordre til å legge seg med bok/lydbok for å klare å slappe av. 

Og alternativt kjøpe en vekkerklokke av typen "torturinstrument" som settes et stykke fra senga. 

Det er også mulig å finne andre måter å vekke på enn å vekke ørten ganger og mase. 
(Og det er lov å la dem komme for sent en gang eller to, bare for å kjenne på at det "svir" litt å ikke stå opp.  F.eks. ved å si ifra dagen før, om at " i morgen kan ikke vi vekke mer enn en gang", og dagen etter vekke en gang og så dra hjemmefra. 

Anonymkode: 95345...510

[AnonymBruker]

Takk for mange fine svar!

Jeg føler at vi har gjort/prøvd veldig mye av dette. Vi prater med ham om det veldig mye. Vi slår av nettet på natta. Vi har prøvd utallige forskjellige vekkerklokker. Men ingenting hjelper. Det er igrunnen derfor det er så frustrerende, og jeg føler at jeg holder på å gi opp.

Han har vært en "mild" skolevegrer helt siden barneskolen, uten noen tydelig grunn. Ingen mobbing eller utestenging, ok resultater på skolen, ok sosialt nettverk.

TS

Anonymkode: a5e54...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for mange fine svar!

Jeg føler at vi har gjort/prøvd veldig mye av dette. Vi prater med ham om det veldig mye. Vi slår av nettet på natta. Vi har prøvd utallige forskjellige vekkerklokker. Men ingenting hjelper. Det er igrunnen derfor det er så frustrerende, og jeg føler at jeg holder på å gi opp.

Han har vært en "mild" skolevegrer helt siden barneskolen, uten noen tydelig grunn. Ingen mobbing eller utestenging, ok resultater på skolen, ok sosialt nettverk.

TS

Anonymkode: a5e54...513

Hjelper det noe å slå av nettet? 

Mine tenåringer har nok mobildata til å holde seg ganske lenge på telefon uten nett. Så  hos oss er det apparatet som må legges vekk om natta, om de ikke klarer å få nok søvn. 

Med en som er litt skolevegrer tror jeg at jeg ville forsøkt å holde ut til ungdommen var ferdig med VGS. Og tenkt at etter det er det ikke nødvendigvis så mye skole, og dermed større sjanse for at vegringen opphører av seg selv.

Anonymkode: 95345...510

[AnonymBruker]

Tenker at det kan være lurt å innstille seg på at det blir 1.5 år til med dette så er det over❤️ 

Jeg tror heller ikke det kommer til å hjelpe så mye å snakke om det. Noen sliter bare utrolig med dette i ungdomsårene. Ene ungdommen jeg kjenner til kan finne på å knuse ting i raseri om morgenen feks. Mens resten av døgnet er hen en knakendes hyggelig ungdom. 

Kanskje du og far kan bytte på dager eller uker der det er deres ansvar å få opp ungdommen? Da er det i alle fall forutsigbart hvilke dager du må stålsette deg og hvilke dager du vet du slipper kampen.

Anonymkode: 90e15...cbb

[Gjest Anonymus Notarius]

Ikke gi opp, men innfør flere regler. Siden han ikke klarer å oppføre seg som en 17-åring, kan han ikke ha den samme friheten som en 17-åring normalt har. Da blir det fast leggetid når det er skole dagen etter, og foreldre inndrar mobil og slår av nettet når det er klart for å legge seg, slik at dere legger til rette for at han får mest mulig søvn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for mange fine svar!

Jeg føler at vi har gjort/prøvd veldig mye av dette. Vi prater med ham om det veldig mye. Vi slår av nettet på natta. Vi har prøvd utallige forskjellige vekkerklokker. Men ingenting hjelper. Det er igrunnen derfor det er så frustrerende, og jeg føler at jeg holder på å gi opp.

Han har vært en "mild" skolevegrer helt siden barneskolen, uten noen tydelig grunn. Ingen mobbing eller utestenging, ok resultater på skolen, ok sosialt nettverk.

TS

Anonymkode: a5e54...513

Har han vært inne til noe utredning i forhold til søvn? Eller lignende. Kan være underliggende årsak til at han er slik. Som enn ikke vet o.

Anonymkode: f9cd1...9fc

[AnonymBruker]

Deres feil. Dere har sydd puter siden han ble født. Dratt han opp kl.7 og kjørt til barnehagen, fått ferdig smurt skive rett i hånden, middag servert når han kommer hjem. Rett til tv, ipad/mobil, så servert kvelds og rett til sengs. Ingen krav for generasjon 2000 modeller og resultatet kommer nå; 17-20 år senere og de kan verken klare å vekke seg selv, finne seg, mat, komme seg til skole, handle middag, sette på en klesvask, holde rommet sitt i orden, kaste søppel, legge sammen klær og bytte på senga si. 

Slik havner mange 18-25 åringer helt bakpå og må få hjelp av kommunen til å hjelpe seg med vanlig boevne/bohold.

Ja hvor sviktet det tro?? Curlingforeldre som dro på jobb og forlot ungene i bhg 8-9 timer pr dag og glemte å lære dem og leve. ☺️

Anonymkode: 81131...54c

[AnonymBruker]

Dere som sier «innkassere mobil og fast leggetid», dere vet at dere snakker om en 17 åring? Om noen skarve måneder blir han myndig. Det er fir sent med slike tiltak. Du må gå i dialog med han. 

Anonymkode: f75dc...5bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hver eneste morgen er et helvete. Den eneste grunnen til at han kommer seg opp og på skolen er at vi foreldrene vekker han ørten ganger, maser, og blir sinna til slutt. De dagene vi ikke gjør det så forsover han seg. Det tærer veldig på psyken.

Gjør vi ham en bjørnetjeneste og syr puter under armene hans? Bør vi bare slutte med det, og la ham falle ut av skolen? Vi har kjempet så lenge, at alt føles igrunnen meningsløst da... Og man vil jo så gjerne at barnet sitt skal lykkes her i livet. Må han rett og slett lære av å feile? Er så redd for at han aldri kommer seg ut i skole eller arbeidslivet igjen.

Anonymkode: a5e54...513

Nei. Vi vekket sønnen også i den alderen. 

Nå er han 21 år og jobber fra kl 6 og går på skole. Kommer seg opp og på jobb uten problemer 

Anonymkode: 470e0...78c

[AnonymBruker]

Ikke gi han opp. Men snakk med han i "fredstid" om drømmer han har for fremtiden. Hvordan ha kan nå de målene med utdannelse. Sammen legge en plan for å gradvis bli voksen og selvstendig. Hva skal til for å få nok søvn, og hva hadde gjort skolehverdagen hans bedre?

Anonymkode: 436aa...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for mange fine svar!

Jeg føler at vi har gjort/prøvd veldig mye av dette. Vi prater med ham om det veldig mye. Vi slår av nettet på natta. Vi har prøvd utallige forskjellige vekkerklokker. Men ingenting hjelper. Det er igrunnen derfor det er så frustrerende, og jeg føler at jeg holder på å gi opp.

Han har vært en "mild" skolevegrer helt siden barneskolen, uten noen tydelig grunn. Ingen mobbing eller utestenging, ok resultater på skolen, ok sosialt nettverk.

TS

Anonymkode: a5e54...513

Har han snakket med legen om det og sjekket helsen og blodprøver?

Har du forsøkt å vekke ham en gang og når han ikke står opp så gær du inn og spiller musikk med grytelokk? Min mor hadde mest sannsynlig helt et glass vann i hodet mitt😬

Anonymkode: 02949...bdb

[AnonymBruker]

Vi vekker også 17 åringen ,

Anonymkode: 5fcdd...010

[AnonymBruker]

Jeg ser det er flere her som vekker sine nesten myndige barn. Selvsagt er de barn og man skal støtte dem. Blir bare så foru dret over hvor lite ansvar de må ta. Fra jeg var 10 år kom jeg meg opp selv. Beregnet selv når jeg burde stå opp hvis jeg skulle dusje. Stod opp, stelte meg, vurderte påkledning selv, spiste frokost og lagde matpakke selv, kom meg på bussen selv. Jeg er b-menneske tvers igjennom og ofte var jeg våken til 2 på natta, dermed var jeg ofte kjempetrøtt.

Anonymkode: 02949...bdb