Når du kveles av ditt eget liv

[AnonymBruker]

Jeg vet mange klarer å ordne opp i livet, skaffe seg et nytt osv. Flytter, finner ny jobb, får seg ny partner, nye venner.

Men så er det mange som ikke får det til. Jeg er en av dem.

Jeg har samboer og barn, familien er langt unna, sliter i karrieren og føler alt er mørkt. Forholdet vil jeg ikke være i, det dreper alt av livslyst, energi og selvstendighet. Alt er bare en fasade. Hele suppen gjør at jeg trekker meg unna folk, ikke blir kjent med nye og blir mer ensom. Vi har ikke noe felles sosialt liv heller. Han har mye penger, jeg har "ingenting" og kommer meg ingen vei. Han vil heller ikke bryte opp familien, som sikkert er en edel ting, og han vil ha meg. 

Vet at mange av problemene mine hadde løst seg av X antall millioner og milliarder. Men det har jeg ikke. Så hvor i alle dager skal jeg begynne 😮‍💨

Anonymkode: 4c48c...4ef

[AnonymBruker]

Du vil ut av forholdet men han vil ikke og du klarer ikke gjøre noe med det? 

Si du har vært utro med et par stykker. Da blir han sur og bryter opp. Alt videre vil skje av seg selv. 

Du har en jobb og den er bra nok til at du bruker et ord som "karriere" så du har mer enn ingenting. Bedre lykkelig i en liten leilighet enn ulykkelig i en stor. Du kan  bytte jobb til et helt annet felt. Noe trives du vel med å gjøre? 

Anonymkode: 493e6...464

[AnonymBruker]

Du kan selv velge, og velge, bort. Du kan velge å gå ut av forholdet, du kan velge å søke andre jobber, du kan velge å få en meningsfull fritid, du kan velge bort materielle goder, du kan velge å nyte de små tingene i livet, du kan velge å tenke langsiktig osv.

Jeg valgte å starte på nytt. Ny jobb, nytt sted, nytt hus og nye muligheter. Jeg hadde verken millioner på bok eller alt planlagt i detaljer, men jeg tok en ting av gangen. Prioriterte og bortprioriterte. Fordi jeg ville ha et bedre liv. 

Anonymkode: d9405...9a4

[AnonymBruker]

Velkjent faktum at livsgleden er langt lavere i et familieliv enn den er ellers. Du har det ikke så unormalt. Det er jo ingenting som er gøy med et A4-liv selv om mange her inne sikkert har klart å lyve til seg selv over tid at de synes det er helt topp. Men da tenker jeg at de enten bare er helt katastrofalt uten ambisjoner eller aldri har satt foten utenfor bygda si eller så trenger de bare rettferdiggjøre sin begredelige eksistens.

Anonymkode: 30174...55f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i innlegget ditt TS. Finner ikke helt plassen min. Ingenting virker spennende nok til å faktisk sette tanker til handling. 
Er ikke i forhold, men var lei livet før jeg møtte eksen og etter bruddet føler jeg det samme. Det er uaktuelt å fortsette forholdet, og jeg er redd jeg aldri blir lykkelig igjen. Mye av grunnen er nok at livet er blitt en rutine, mye i livet liker jeg ikke lengre engang, er bare vaner. 

Jeg har så lyst å flytte, bytte jobb osv. men alt krever mye jobb. Og alle planer jeg tenker ut i hodet, lokker meg ikke nok til at jeg orker å sette i gang med planene mine. Jeg har gjort en slik endring før, og det gjorde meg VELDIG lykkelig og tilfreds. Men da var jeg så sugen på det nye livet, så det var liksom verdt all tid og energi på å gjennomføre. 

Kan jeg spørre hvor du bor TS? Hvilket område i landet? 

Anonymkode: 98616...6ed

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg vet mange klarer å ordne opp i livet, skaffe seg et nytt osv. Flytter, finner ny jobb, får seg ny partner, nye venner.

Men så er det mange som ikke får det til. Jeg er en av dem.

Jeg har samboer og barn, familien er langt unna, sliter i karrieren og føler alt er mørkt. Forholdet vil jeg ikke være i, det dreper alt av livslyst, energi og selvstendighet. Alt er bare en fasade. Hele suppen gjør at jeg trekker meg unna folk, ikke blir kjent med nye og blir mer ensom. Vi har ikke noe felles sosialt liv heller. Han har mye penger, jeg har "ingenting" og kommer meg ingen vei. Han vil heller ikke bryte opp familien, som sikkert er en edel ting, og han vil ha meg. 

Vet at mange av problemene mine hadde løst seg av X antall millioner og milliarder. Men det har jeg ikke. Så hvor i alle dager skal jeg begynne 😮‍💨

Anonymkode: 4c48c...4ef

Du kan ikke flytte unna barnet ditt.

Det andre kan du endre. 

[AnonymBruker]

Virker som du har fokus kun på alt du ikke synes om. Er det noe som er bra? Noe du faktisk liker ved livet ditt og som du kan ha mer fokus på? 

Anonymkode: ab2d9...67e