Hva kan man forvente, av hjemmeværende deprimert partner?

[AnonymBruker]

Jeg prøver virkelig å ta hensyn, ikke ha forventninger , ikke legge noe press på. Men nå er jeg så dritt lei. Det er ikke verdens undergang om man kommer hjem fra arbeid og ingenting er ryddet bort eller vasket på eksempelvis kjøkken, etter dagens (og gjerne gårsdagens) måltider. Samme gjelder generell rydding og klesvask, annet forefallende.  Men det er ikke et innlegg om hva som ikke gjøres, men hvorfor det ikke gjøres. Selv er jeg i full jobb og vel så det. Jeg kommer hjem hver eneste dag og er sliten, veldig sliten. Må selv ta fatt på husarbeid og matlaging 95% av dagene. Jeg trenger ikke noen forklaring på at jeg "ikke skjønner hvordan det er, hvis jeg ikke selv har- har hatt en psykisk lidelse. Jeg vet tilstrekkelig.  Jeg mener at om man klare å stå opp, stelle seg, kle på seg,  spise, prate,mekke bil, skru på PC OG spille dataspill!!, da kunne man utmerket svinge vaskefilla, rydde og vasket klær innimellom for å hjelpe til og avlaste den som er i full jobb... eller jeg urimelig? For meg så fremstår det som selektivt, skylde på psykisk lidelse for å slippe unna det man ikke gidder å bidra med.

Tanker?

(Det har vært oppe til diskusjon, flere ganger. Hjelper ikke. Kanskje bedring en uke eller to, så tilbake til det samme) (voksne, ingen småbarn)

 

 

Anonymkode: 4370d...8d3

[AnonymBruker]

"Hvis du ikke vasker etter deg selv, må vi bo hver for oss".

Mer trenger du ikke si.

Ellers hadde jeg sett litt på egen helse. Er man utslitt etter jobb, har man feil jobb, er usunn eller syk selv. 

Anonymkode: b3291...c43

[AnonymBruker]

Jeg syns absolutt ikke det er urimelig. 

Hadde personen vært så dårlig at h*n ikke hadde klart å stå opp av senga, hadde det vært noe annet. 

Men klarer man det du lister opp her, så klarer man også småting i huset  

Anonymkode: bc758...929

[AnonymBruker]

Tydeligvis ingenting i følge psykologen til min eksmann. Jeg måtte bare stå i å ta meg av alt med hus og barn samtidig som jeg studerte på fulltid - og samtidig stille opp for sex fordi det var viktig for min eks å føle seg elsket (nå er dette mange år siden, og hva som var eksmannens ord og hva som var psykologens - som forøvrig også ble formidla via eksmannen - husker jeg ikke lengre).

Men prosessen med å gå fra fyren begynte den dagen jeg en ettermiddag kom hjem med barn1 fra barnehagen og en dag med studier og barn2 ikke hadde fått ny bleie siden jeg tok morgenstellet - og pisseflekk i snøen på balkongen i tredje etasje fordi han ikke hadde orket å kle på alle sammen for å gå tur med bikkja. Barn2 fikk heldigvis plass i barnehagen bare et par uker etterpå takket være en fantastisk styrer, og eksen og bikkja flytta ut altfor lenge etterpå (tok et par måneder).

Anonymkode: 66861...ddd

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er litt som partneren din! Nå er jeg ufør og ingen av mine dager er like, og er ufør for en grunn.

Det er utmattende å være sliten i hodet hver dag. Du våkner mer sliten enn når du la deg. Nå vet jeg ikke med vedkommende, eller hvilken situasjon hen er i det daglige.

Men selv jeg rydder, lager mat og tar "storrengjøringen" når energien tilsier at jeg kan klare det. Jeg har dog dårlig samvittighet for alle de dager jeg ikke klarer å gjøre noe. Heldigvis har jeg en god partner som forstår selv om hen ikke sliter med det samme selv. Vi har våre krangler her og der om dette med hva en kan bidra med for å lette arbeidet til den andre.

Jeg har stor forståelse for at min partner kommer hjem sliten og lei. Selv i den rette jobben så kan alle ha en slitsom dag. Da prøver jeg faktisk å ta meg nok sammen til at hen slipper å lage mat, noen ganger vinner jeg, andre ganger taper jeg.

 

Jeg ville faktisk satt meg ned i en sofa og snakket med partner fremfor å være "mor eller far" som mener at barnet skal ta seg sammen. Ta bort all støy i samtalen, det betyr også kjefting, "du sa jeg sa" osv. Lytt til hverandre og prat hver deres gang.  Det er mye makt i å bruke ørene istedenfor munnen. Spør hverandre, våg å ha en samtale. 

 

Og selvfølgelig. Er det en mammagutt eller ei pappajente som er vant med at "mamma" rydder opp og "pappa" betaler regninger, som ikke er vant til å ta i en støvklut - gå den andre veien. Om dette har irritert deg over tid, og verken snakk eller protest har funket i hjemmet - så gå. Mest sannsynlig vil det ikke bli bedre etter et år eller 5 år med samme problem. 

Anonymkode: b2b26...e1b

[AndreaJohan]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg prøver virkelig å ta hensyn, ikke ha forventninger , ikke legge noe press på. Men nå er jeg så dritt lei. Det er ikke verdens undergang om man kommer hjem fra arbeid og ingenting er ryddet bort eller vasket på eksempelvis kjøkken, etter dagens (og gjerne gårsdagens) måltider. Samme gjelder generell rydding og klesvask, annet forefallende.  Men det er ikke et innlegg om hva som ikke gjøres, men hvorfor det ikke gjøres. Selv er jeg i full jobb og vel så det. Jeg kommer hjem hver eneste dag og er sliten, veldig sliten. Må selv ta fatt på husarbeid og matlaging 95% av dagene. Jeg trenger ikke noen forklaring på at jeg "ikke skjønner hvordan det er, hvis jeg ikke selv har- har hatt en psykisk lidelse. Jeg vet tilstrekkelig.  Jeg mener at om man klare å stå opp, stelle seg, kle på seg,  spise, prate,mekke bil, skru på PC OG spille dataspill!!, da kunne man utmerket svinge vaskefilla, rydde og vasket klær innimellom for å hjelpe til og avlaste den som er i full jobb... eller jeg urimelig? For meg så fremstår det som selektivt, skylde på psykisk lidelse for å slippe unna det man ikke gidder å bidra med.

Tanker?

(Det har vært oppe til diskusjon, flere ganger. Hjelper ikke. Kanskje bedring en uke eller to, så tilbake til det samme) (voksne, ingen småbarn)

 

 

Anonymkode: 4370d...8d3

Du er ikke urimelig. Om vedkommende er såpass psykisk syk at hen ikke klarer å stå opp eller ta en vaskemaskin burde innleggelse vurderes 

[AnonymBruker]

Du skriver at du forstår tilstrekkelig, men du forstår ikke at psykisk sykdom kan utarte seg veldig forskjellig og ha ganske stor innvirkning på ens persons hverdag. Ofte er avlastningen å slippe å tenke på praktiske gjøremål og arbeid i huset, eller det å ha store ting hengende over seg, fordi det kan tynge på ytterligere. Man kan være maktesløs og ikke klare å se at ting må bli gjort også. For meg hadde det vært av betydning: Går vedkommende i behandling? Hva består behandlingen av? Har du prøvd å ta opp å ha et lite mål hver dag? Fx en liste som man kan plukke fra basert på dagsformen og status, og som ikke er en krise om ikke blir gjort heller. 

Anonymkode: d23c7...3d6

[AnonymBruker]

Å være skikkelig deprimert er jævlig.  Men han må gå til behandling og settes på medisiner ellers blir det jo ingen endring. Du er ikke urimelig om han ikke er villig til å søke hjelp til å bli bedre selv. 

Anonymkode: 28478...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

.. Jeg mener at om man klare å stå opp, stelle seg, kle på seg,  spise, prate,mekke bil, skru på PC OG spille dataspill!!, da kunne man utmerket svinge vaskefilla, rydde og vasket klær innimellom for å hjelpe til og avlaste den som er i full jobb... eller jeg urimelig? 

Anonymkode: 4370d...8d3

Det er flott at han ikke er så deprimert at han ikke ligger i senga i mørket uten å spise eller stelle seg, og at han finner glede i hobby. Håper han også får behandling? 

Husarbeidet tar dere sammen etter din jobb eller bestiller vaskehjelp. 

Anonymkode: 4afac...a16

[AnonymBruker]

Jeg er ufør grunnet psykisk helse og mine dager er litt varierende. Slik som i dag så har jeg ikke vært ute av sengen fordi jeg har vært så dårlig. Jeg er fryktelig sliten stort sett hele tiden, hodet er et eneste kaos og den orken jeg har går til oppfølging av barna. Jeg er heldig som har en partner som er villig til å holde ut med meg og påta seg så mye ansvar som han gjør. Når det er sagt så er jeg ikke sengeliggende hver dag, noen dager er bedre og da setter jeg gjerne på en klesvask, støvsuger litt og gjør så mye som jeg orker. Jeg sliter med fryktelig dårlig samvittighet ovenfor min partner da... 

Å være psykisk syk er jævlig og jeg skulle ønske jeg kunne leve et "normalt" liv som andre med jobb, kolleger og venner... 

Nei, jeg syntes ikke du er urimelig egentlig. Kommer vi oss ut av sengen så kan vi sette på maskin med oppvask. Bare ikke forvent storrengjøring, for da blir du nok skuffa

Anonymkode: 41e0f...1d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Husarbeidet tar dere sammen etter din jobb eller bestiller vaskehjelp. 

Har aldri skjønt meg på det der med vaskehjelp. De krever jo (forståelig nok) et striglet og ryddig hus før de kan vaske. Det er jo derimot ryddingen som er den tyngste jobben. Å sveive over med moppen i alle rom tar maks 30 min. Ryddingen kan ta flere timer.. Så har man klart å rydde, bør man for pokker klare moppingen og. Man betaler ikke flere tusen i måneden for at noen skal ta de minuttene med vasking for seg?!

Anonymkode: e2fea...ab2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har aldri skjønt meg på det der med vaskehjelp. De krever jo (forståelig nok) et striglet og ryddig hus før de kan vaske. Det er jo derimot ryddingen som er den tyngste jobben. Å sveive over med moppen i alle rom tar maks 30 min. Ryddingen kan ta flere timer.. Så har man klart å rydde, bør man for pokker klare moppingen og. Man betaler ikke flere tusen i måneden for at noen skal ta de minuttene med vasking for seg?!

Anonymkode: e2fea...ab2

Det kommer helt an på størrelsen på boligen, hvor mange som bor der, evt husdyr og hvor nøye man er. Hvis man skal vaske et bad ordentlig så tar jo det alene fort 30 minutter. Bare å støvsuge eneboligen min på 200 kvm2 tar en times tid, da drar jeg frem sofaen osv. Under den ligger det alltid masse støvdotter og noen halvråtne matrester. Men vi er 5 stk i huset + 2 langhårete innekatter. Bruker 5 timer annenhver søndag på husvask, det inkluderer ikke rydding.

Anonymkode: d0e33...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tydeligvis ingenting i følge psykologen til min eksmann. Jeg måtte bare stå i å ta meg av alt med hus og barn samtidig som jeg studerte på fulltid - og samtidig stille opp for sex fordi det var viktig for min eks å føle seg elsket (nå er dette mange år siden, og hva som var eksmannens ord og hva som var psykologens - som forøvrig også ble formidla via eksmannen - husker jeg ikke lengre).

Men prosessen med å gå fra fyren begynte den dagen jeg en ettermiddag kom hjem med barn1 fra barnehagen og en dag med studier og barn2 ikke hadde fått ny bleie siden jeg tok morgenstellet - og pisseflekk i snøen på balkongen i tredje etasje fordi han ikke hadde orket å kle på alle sammen for å gå tur med bikkja. Barn2 fikk heldigvis plass i barnehagen bare et par uker etterpå takket være en fantastisk styrer, og eksen og bikkja flytta ut altfor lenge etterpå (tok et par måneder).

Anonymkode: 66861...ddd

Sa psykologen det dirkete til deg? Ellers tror jeg det kun er noe din x sa du. 
gla du satte foten ned.

Men til Ts, det er en grunn for han er depressiv, man har ikke en som går hjemme fulltid som en ekstra husmor, ellers ville han vært i jobb. Men litt kan man faktisk forvente. Jeg tror ikke noen ting blir bedre av og kun sitte på sofaen og ikke gjøre noe. Men det er ikke sikkert han klarer og gjenomføre tingene akuratt nå om du ikke sier det tydelig. Jeg har også vært depressiv som kvinnen og hver minste lille ting var vanskelig og få gjenomført. Jeg fikk nada forståelse av partneren min, men jeg gjorde noe men unasett hva jeg gjorde så var det aldri nok. Jeg valgte og flytte og det gjorde jeg fikk det mye bedre, noen skjedde i livet til x som gjorde at han nå på 9 året er depressiv og selv sitter der og alt er et ork. Men han må skaffe hjelp, jeg gjorde det. Du må si hei jeg vil at du skal gjøre disse tingene, gi han liste. Men ikke forvent en full funksjonsfrisk mann for tiden, min x gjorde det tenkte jeg var jo tross alt bare hjemme. Jeg var jo hjemme og sykmeldt for en grunn. Men som sagt man kan forvente litt. Og være pårørende til en med depresjon kan være beintøft. Snakk med mental helse om gode råd til situasjonen du står i

Anonymkode: 028fc...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg syns absolutt ikke det er urimelig. 

Hadde personen vært så dårlig at h*n ikke hadde klart å stå opp av senga, hadde det vært noe annet. 

Men klarer man det du lister opp her, så klarer man også småting i huset  

Anonymkode: bc758...929

Tror ikke alle vet hva depressiv er, eller noen tenker vedkommende er jo hjemme da kan man ta i et tak. Kan jo hende disse tingene er det som gir han glede eller lysten til og stå opp. Dem bor alene uten barn så hvor jævlig kan det se ut hjemme? Hvor mye rot lager han når hun er på jobb? Noe kan han sikkert få gjort. Men han er ikke en hjemmeværende  husmor for tiden heller. Da ville jeg pent bet han om og rydde sitt eget rot om det skjer når hun er borte. Han bør skaffe hjelp. Klarer ikke ts leve sånn så får hun gjøre det slutt. Men jeg tror mange ikke vet hva depresjon er før man selv har vært der. Det blir ofte du klarer jo det der så hvorfor kan du ikke ordne og stelle i huset før jeg kommer hjem, sånne ting. 

Anonymkode: 028fc...ac4

[Fant80]

5 hours ago, AnonymBruker said:

 

Ellers hadde jeg sett litt på egen helse. Er man utslitt etter jobb, har man feil jobb, er usunn eller syk selv. 

Anonymkode: b3291...c43

Spoken as a person med kontorjobb tydeligvis. Altså det er ganske vanlig å være sliten etter jobb. Faktisk ikke sett noen som er skikkelig pigg når de kommer hjem. Det er i hvertfall nytt for meg. Har man da "feil jobb" dersom man tar i et tak fysisk,eller må jobbe på et sykehus å løpe maraton nedover gangene en hel dag? Hvem skal da jobbe i disse? Skal alt outsources til polakker da? De har jo forsåvidt bedre vilkår en Nordmenn nå,så de gidder ikke det. Men det er nå en annen sak. Tror neppe det å se på egen helse er løsningen her.

Men problemstillingen er så vanlig at man blir helt matt. Det er nesten alltid her det er konflikt. (Jeg gjør alt,du gjør ingenting) Annenhver skilsmisse bunner jo i disse problemene her. Er dama arbeidsmauren,så er det langt mer cut-throat en om mannen en arbeidsmauren. Å veldig mange menn er dårlige på husarbeid. Da har man plutselig et stort problem. 

[AnonymBruker]

Jeg er ufør. Fysisk. Invalidiserende svimmelhet. Så kan sikkert ikke sammenlignes med psykisk syk. Men strekker meg langt for å gjøre litt husarbeid hver dag. Klesvask klarer jeg. Lage middag klarer jeg. Sunn mat. Forbereder det jeg kan om formiddagen, sånn at det ikker er så mye jobb rett før middagstid. Klarer faktisk det meste av vasking også, men litt om gangen. Kan bruke en uke på husvask, for kan ofte jobbe 5 min før jeg må hvile. 

For meg har det med vilje å gjøre. Jeg trenger å føle at jeg klarer noe, og at jeg bidrar. Det med vilje er kanskje verre for en psykisk syk, jeg vet ikke.

Ville nok forventet at partneren din kunne lagd noen middager i uka, tatt klesvask og ryddet opp etter seg selv på kjøkken osv. Tar ikke mange minutter hver dag. Skal ikke være sånn at han kun gjør det han liker. Han vil vel bli frisk, og da må det vel være greit å ha litt lavterskel-plikter for å prøve å komme tilbake til et normalt liv.

Hvis han går til behandling, så be om å få bli med på en time for å snakke om forholdet deres. 

Anonymkode: 0eaef...ece

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke urimelig, ts. For at han skal bli bedre, må han også gjøre vanlige voksenting han hadde måttet gjøre om han var alene, rett og slett hverdagslivstrening. Du er jo ikke moren hans. 

Anonymkode: 8c7fe...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

voksne, ingen småbarn)

 

Så denne nå. Da hadde jeg faktisk avsluttet forholdet. 

Anonymkode: 8c7fe...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har aldri skjønt meg på det der med vaskehjelp. De krever jo (forståelig nok) et striglet og ryddig hus før de kan vaske. Det er jo derimot ryddingen som er den tyngste jobben. Å sveive over med moppen i alle rom tar maks 30 min. Ryddingen kan ta flere timer.. Så har man klart å rydde, bør man for pokker klare moppingen og. Man betaler ikke flere tusen i måneden for at noen skal ta de minuttene med vasking for seg?!

Anonymkode: e2fea...ab2

Det kommer nok an på livsstil og hvordan man bor. Jeg vil si at rydding er halve jobben, ikke nesten alt. Jeg har vært veldig syk selv (ikke av psyken) og å få huset vasket annenhver uke (ikke bare golvmopping men også støvtørk og vask av kjøkken og bad) var gull verdt inntil jeg ble bra nok til å ta det selv. 

Anonymkode: 4afac...a16

[AnonymBruker]

Hva kan man egentlig forvente av en partner med brukket psyke? Mer enn man kan forvente av en partner med brukket bein?

Anonymkode: 1df70...727