Hvordan snakke med barn om psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

Barnet mitt på 2 år har en pappa som er psykisk syk, og for tiden til langtidsbehandling, så jeg har samtaler med de ansatte der altså. Og jeg har lest det jeg finner om hvordan man snakker med barn om psykisk syndom, men det er ofte en del større barn som skjønner mer. Mitt barn på 2 år har blitt opptatt av at noen barn bor med mamma og pappa og at andre bare med en forelder. Hun spør ikke hvorfor  ennå, men tipper det vil komme innen et år. Enn så lenge så har vi bare hyggelige samtaler om at hun bor bare med mamma, men det et jo veldig hyggelig å få besøk av pappa. 

Og nå som han er innlagt er ting veldig stabilt og fint, men jeg lurer på hvordan det blir når han kommer ut. Kanskje blir det flere avlyste avtaler osv, og hun har også sett ham (da var hun knapt 1 år og skjønte ikke mye) når han er veldig trist og gråter mye eller har sterk angst og ikke er mulig å få kontakt med (jeg var alltid tilstede). Han har en psykoselidelse, men er godt medisinert mot den da. Så det med angst er nok det mest skremmende, da blir han veldig annerledes og jeg syns selv det alltid har vært ubehagelig for han er vanskelig å få kontakt med da. Håper jo hun slipper å se han sånn..

Så jeg lurer på om noen har noen gode ressurser, barnebøker eller andre råd? Hvordan snakket du med ditt lille barn om psykisk sykdom, hvilke ord brukte du? 

Anonymkode: 84c3e...8ae

[AnonymBruker]

Tenker barnet er så liten at det ikke har noe for seg å si så mye. Bare at pappa er borte på tur. 
Sykehuset følger ofte opp slike ting når det er barn i bildet med hva man skal si og forklare tilpasset barnets alder 

Anonymkode: 55443...eaa

[AnonymBruker]

Snakk med personalet på stedet han er innlagt. De kan hjelpe og veilede deg♡ 

Anonymkode: b50d0...32f

[AnonymBruker]

Har vært i akkurat samme situasjon som deg. Min erfaring er at ikke sykehus og DPS var de som hadde mest erfaring med aldersadekvat informasjon til barn på dette feltet. Helsestasjonen derimot har vært veldig hjelpsom og hadde også anledning til å følge oss over tid slik at jeg fikk gode råd tilpasset vår situasjon. Far kan jo ende opp med ulike behandlere og ulike behandlinssteder i tiden fremover og det kan være slitsomt å måtte gå inn i dette temaet gang på gang med nye folk som har ulikt syn i tilnærming til temaet. På helsestasjonen har de familiens og barnets beste som hovedfokus og det blir rom for å fokusere på kun det ❤️ 

Det er ikke lett å forklare et lite barn om psykisk sykdom, men jeg tror det er viktig å si noe likevel da barn har en tendens til å lage seg sine egne forklaringer og kan føle usikkerhet osv. Jeg valgte å si at "pappa har en voksen-sykdom som gjør at han må hvile hodet sitt. Det er ikke farlig men han må være på sykehuset så doktoren kan hjelpe han og hvile. Og når han blir frisk igjen så gleder han seg SÅ masse til å treffe oss!" Noe i den duren.. også bekreftet jeg mye at "mamma skal ikke gå noe sted" osv, bare for å skape mest mulig trygghet.

Heldigvis er små barn veldig umiddelbare og mest opptatt av her og nå, så mitt barn hadde ikke så mange spørsmål og slikt rundt dette. Men jeg føler det likevel det har vært fint å kunne støtte seg på dette når far har vært innlagt i etterkant også. "Husker du at vi snakket om at pappa har en sykdom.." -det skaper jo en kontinuitet i det som skjer i det minste ❤️ 

Håper dette var til litt hjelp, ønsker dere masse lykke til ❤️

Anonymkode: b2847...7b1

[AnonymBruker]

Jeg har en mamma som er ustabil og utilregnelig. Hun truer med å ta livet sitt, bruker kniv til å ødelegge huden siden, skyter seg selv med pistol, slår hodet sitt i skarpe kanter og hun havner stadig vekk i fallulykker utendørs. Hun kaster møbler på andre mennesker, stjeler fra postkassen til folk, stjeler på ulike butikker, voldtar folk, banker opp folk, roper drapstrusler til folk og hun kommer med trusler om at hun skal ta selvmord. Hun er voldelig både psykisk, fysisk, seksuelt, materielt og økonomisk. Hun truer med å drepe alle homofile og alle utlendinger, og det roper hun høyt når hun er utendørs blant folk. På toppen av det hele bruken hun narkotika og alkohol hver eneste dag, og hun bruker opp alle pengene sine på kort tid. Hun har kredittgjeld på mange hundre tusen kroner, og hun tar opp lån i andre mennesker sitt navn. 

Hun er helt grusom. Hun har splitta hele slekta. Jeg har ingen kontakt med henne på fast basis. 

Hun har vært innlagt på psykiatrisk og i arresten flere ganger, men ingen endring skjer. Hun har ingen venner eller kjærester. Bor helt for seg selv. Jobber som sykepleier. 

 

Jeg synes det er for jævlig at helsevesenet ikke gjør noe som helst. Hun skulle vært tvangsinnlagt for resten av livet, med bemanning 24/7. Dessverre gjør ikke helsevesenet noe som helst for å passe på psykisk syke. 

Anonymkode: 14210...1de

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du presse psykiske sykdommer på barnet ditt? Det finner tidsnok ut av det.

Fatter ikke foreldres behov for å mase om sykdommer til barna sine.

Anonymkode: 39c6f...cda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor skal du presse psykiske sykdommer på barnet ditt? Det finner tidsnok ut av det.

Fatter ikke foreldres behov for å mase om sykdommer til barna sine.

Anonymkode: 

Jaja.. da har vi deg på den ene siden som mener det.. og så og si alle fagfolk på denne kloden som mener det motsatte 🤦‍♀️ 

Det er vel ingen som snakker om å presse psykisk sykdom på ungene sine her? Men i likhet med en forelder som blir fysisk syk så justerer man jo informasjonen etter barnets beste og gir barnet noen svar på hvorfor mamma eller pappa er på sykehuset. 

Anonymkode: b2847...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en mamma som er ustabil og utilregnelig. Hun truer med å ta livet sitt, bruker kniv til å ødelegge huden siden, skyter seg selv med pistol, slår hodet sitt i skarpe kanter og hun havner stadig vekk i fallulykker utendørs. Hun kaster møbler på andre mennesker, stjeler fra postkassen til folk, stjeler på ulike butikker, voldtar folk, banker opp folk, roper drapstrusler til folk og hun kommer med trusler om at hun skal ta selvmord. Hun er voldelig både psykisk, fysisk, seksuelt, materielt og økonomisk. Hun truer med å drepe alle homofile og alle utlendinger, og det roper hun høyt når hun er utendørs blant folk. På toppen av det hele bruken hun narkotika og alkohol hver eneste dag, og hun bruker opp alle pengene sine på kort tid. Hun har kredittgjeld på mange hundre tusen kroner, og hun tar opp lån i andre mennesker sitt navn. 

Hun er helt grusom. Hun har splitta hele slekta. Jeg har ingen kontakt med henne på fast basis. 

Hun har vært innlagt på psykiatrisk og i arresten flere ganger, men ingen endring skjer. Hun har ingen venner eller kjærester. Bor helt for seg selv. Jobber som sykepleier. 

 

Jeg synes det er for jævlig at helsevesenet ikke gjør noe som helst. Hun skulle vært tvangsinnlagt for resten av livet, med bemanning 24/7. Dessverre gjør ikke helsevesenet noe som helst for å passe på psykisk syke. 

Anonymkode: 14210...1de

Dette var da en voldsom historie. 

Anonymkode: 55443...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en mamma som er ustabil og utilregnelig. Hun truer med å ta livet sitt, bruker kniv til å ødelegge huden siden, skyter seg selv med pistol, slår hodet sitt i skarpe kanter og hun havner stadig vekk i fallulykker utendørs. Hun kaster møbler på andre mennesker, stjeler fra postkassen til folk, stjeler på ulike butikker, voldtar folk, banker opp folk, roper drapstrusler til folk og hun kommer med trusler om at hun skal ta selvmord. Hun er voldelig både psykisk, fysisk, seksuelt, materielt og økonomisk. Hun truer med å drepe alle homofile og alle utlendinger, og det roper hun høyt når hun er utendørs blant folk. På toppen av det hele bruken hun narkotika og alkohol hver eneste dag, og hun bruker opp alle pengene sine på kort tid. Hun har kredittgjeld på mange hundre tusen kroner, og hun tar opp lån i andre mennesker sitt navn. 

Hun er helt grusom. Hun har splitta hele slekta. Jeg har ingen kontakt med henne på fast basis. 

Hun har vært innlagt på psykiatrisk og i arresten flere ganger, men ingen endring skjer. Hun har ingen venner eller kjærester. Bor helt for seg selv. Jobber som sykepleier. 

 

Jeg synes det er for jævlig at helsevesenet ikke gjør noe som helst. Hun skulle vært tvangsinnlagt for resten av livet, med bemanning 24/7. Dessverre gjør ikke helsevesenet noe som helst for å passe på psykisk syke. 

Anonymkode: 14210...1de

Hva mener du? Jobber moren din som sykepleier....???

 

Anonymkode: 14167...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2023 den 20.51):

Barnet mitt på 2 år har en pappa som er psykisk syk, og for tiden til langtidsbehandling, så jeg har samtaler med de ansatte der altså. Og jeg har lest det jeg finner om hvordan man snakker med barn om psykisk syndom, men det er ofte en del større barn som skjønner mer. Mitt barn på 2 år har blitt opptatt av at noen barn bor med mamma og pappa og at andre bare med en forelder. Hun spør ikke hvorfor  ennå, men tipper det vil komme innen et år. Enn så lenge så har vi bare hyggelige samtaler om at hun bor bare med mamma, men det et jo veldig hyggelig å få besøk av pappa. 

Og nå som han er innlagt er ting veldig stabilt og fint, men jeg lurer på hvordan det blir når han kommer ut. Kanskje blir det flere avlyste avtaler osv, og hun har også sett ham (da var hun knapt 1 år og skjønte ikke mye) når han er veldig trist og gråter mye eller har sterk angst og ikke er mulig å få kontakt med (jeg var alltid tilstede). Han har en psykoselidelse, men er godt medisinert mot den da. Så det med angst er nok det mest skremmende, da blir han veldig annerledes og jeg syns selv det alltid har vært ubehagelig for han er vanskelig å få kontakt med da. Håper jo hun slipper å se han sånn..

Så jeg lurer på om noen har noen gode ressurser, barnebøker eller andre råd? Hvordan snakket du med ditt lille barn om psykisk sykdom, hvilke ord brukte du? 

Anonymkode: 84c3e...8ae

Barnet er altfor liten. Når barnet er eldre så finnes det pårørende samtaler på dps der de kan prate med barnet!

Da må barnet være iallefall 6 år

Anonymkode: b248b...7b0

[AnonymBruker]

Alle dpser skal ha en ansatt som er ansvarlig for barn av pasienter. Denne personen skal ha mer kunnskap en de «vanlige» ansatte. Krev å få snakke med vedkommende. 
Og tips jeg ønsker å gi deg fra en som har sett det du forteller om fra flere sider så er det to ting jeg tenker du burde vite. 1. ikke ha samvær når far er så dårlig psykisk at han ikke greier å skjerpe seg de minuttene samværet varer. 2. ikke fortell barnet om samvær på forhånd hvis det er usikkert. Da skaper du kun skuffelser. Si heller fra til barnet så snart du er sikker på at samværet faktisk kan gjennomføres. 

Anonymkode: 5f605...a52

[Grüner]

https://www.barnespor.com/hvordan-snakke-med-barn-om-psykisk

https://www.parorendesenteret.no/rettigheter/når-barn-og-unge-er-pårørende

https://ung.forskning.no/psykiske-lidelser/nar-barn-har-en-forelder-som-er-syk-i-tankene-og-folelsene/1753475

Endret 9. desember 2023 av Grüner