Jeg klarte å fortelle en historie helt feil under lunsjen på jobben i dag, og det plager meg. 😰

[AnonymBruker]

En kollega fortalte om en episode han hadde opplevd, og jeg skulle skyte inn at jeg hadde lest noe lignende. Det var noe spektakulært som hadde skjedd, men jeg husket den litt feil, og historien min ble dermed helt utrolig. De andre kollegaene utbrøt ‘Hva?? Går det an?!’ hvorpå jeg innså at jeg hadde husket feil, men da var det jo for sent. Jeg kunne ikke da si, ‘Nei, vent, det var feil, jeg mener … ehh …’  Jeg tenkte rett og slett ikke raskt nok, og måtte stå i den falske historien min. Jeg tror kanskje de andre skjønte at det hele ble bare tull, for de var høflige nok til å si ting som ‘Oi, det får’n si. Huffameg.’

Det plager meg! Det var sjefer og avdelingsledere, og jeg satt der og løy! Hva gjør jeg nå? Forteller dem den riktige historien ved neste anledning? Spiller cool og lar være? 

Anonymkode: c2bd3...cb1

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kollega som kunne komme med slike historier, vi var 19-20 år. Der og da trodde jeg ikke på det, men med litt livserfaring nå så hadde jeg nok gjort det. Poenget mitt er at mye rart skjer, og life goes on. Om de syns historien din var rar har de nok andre ting å tenke på likevel, og glemmer fort.

Anonymkode: 6c534...52e

[AnonymBruker]

Lat som ingenting. De har glemt det allerede. 

Skjønner angsten din, kan få sånn selv når jeg merker at folk ikke tror helt på meg men det er ikke min feil at jeg husker feil eller faktisk har vært med på eller lest om noe utrolig 

Anonymkode: 43a31...9f0

[AnonymBruker]

Off. Det er så ekkelt. Jeg klarer liksom ikke å slutte å tenke på hvor dum jeg må ha sett ut. Rød ble jeg og.

Men ja, folk har nok glemt det. Jeg går jo ikke selv rundt og husker på alt alle forteller til enhver tid.

ts

Anonymkode: c2bd3...cb1

[AnonymBruker]

Bollekinn og sigar! 
 

Det går nok bra, det var sikkert glemt etter fem minutter 😊

Anonymkode: 60636...17d

[AnonymBruker]

Du hadde sjansen til å rette opp feilen mens dere satt der, nå er det toget gått, og du får bare gå videre. Med mindre det var noe graverende som stiller deg i et nokså dårlig lys, da hadde jeg tatt det opp med de som var der, men ansikt til ansikt.

Anonymkode: 720a0...308

[AnonymBruker]

Jeg hadde lest meg opp også ved neste anledning forklart hvordan jeg husket feil. Hadde ikke lagd noen stor greie ut av det. 

Anonymkode: f3fbc...8ab

[AnonymBruker]

Dette var noe du har lest om, ikke selvopplevd? Da ville jeg bare latt det gå. Du har ikke egentlig løyet (selv om jeg ville innrømmet at jeg nok husket feil med én gang jeg innså det). 

Anonymkode: c3a48...0d9

[snusmumrikke]

Prøv om du kan huske historier andre har fortalt litt tilbake i tid, antagelig har du glemt det meste, og det du husker er neppe en korrekt gjengivelse av det de sa.

Vi har en tendens til å huske sånt selv, når vi sier noe feil eller gjør noe kleint, men om det er ikke helt spesielt og gjør et voldsomt inntrykk på folk, vil andre fort glemme det. Folk flest går ikke og tenker masse på det andre har sagt, enten tenker de på det de selv har sagt, eller tenker på andre ting som angår de personlig. 

Når det er sagt, om noen sier noe som jeg synes hører litt søkt ut og tviler på stemmer, så husker jeg det om vedkommende gjentar noe lignende seinere, så forsøk å ikke overgå historier til andre om ting du ikke er helt sikker på at du vet er sant sånn i fremtiden.  

Om det plager deg veldig, så kan du jo si det en gang det passer slik, "da jeg sa det og det så trodde jeg det var sånn, men viser seg at jeg tok feil", men da som en bisetning, ikke gjør det til en stor greie, for det er neppe særlig viktig for andre enn deg.  

[AnonymBruker]

Skjer hele tiden her! Også blir jeg usikker når jeg forteller og folk spør og jeg ikke stoler på egen hukommelse. Ofte har jeg faktisk rett da  og ofte kommer ting feil ut.

Anonymkode: 1b86f...638

[AnonymBruker]

Ikke tenk mer på det! Jeg har opplevd at både venner og kollegaer forteller om noe jeg enten har fortalt dem, eller har lest selv, og de husker feil. Ingen big deal, og jeg glemmer det like fort som jeg smiler av historiene. Hvis noen sier noe ved en annen anledning sier du bare «da må jeg ha blandet historiene». Hvis noen nevner «husker du da?» så kan du bare le og si «hæ? Da må jeg ha vært høy den dagen, tror ikke historien var helt sånn. Jaja, nei jeg husker ikke». Bare smil og vær blid, så bryr ingen seg. 

Anonymkode: 11f25...4c4