Sorg over å ha mistet.

[AnonymBruker]

Jeg føler sån sorg over å ha mistet, var ikke forberedt på å føle det slik. 
Jeg skulle vært tolv uker i dag, men det var ingen hjerteslag på ultralyd, å har gjennomført en medisinsk abort for et par dager siden. 
Dette er min 3 spontan/Ma å har mistet håpet på å bli gravid, jeg får utredning nå men tiden går så sagte å jeg ville helst blit gravid i går liksom🙈

Er det normalt å gå slik i kjelleren? Denne gangen må jeg si jeg er på grensen til å føle meg unormalt nedfor. 

Anonymkode: b0ee5...003

[AnonymBruker]

Du kjenner en sorg, og det er jo ikke rart. Du har mistet tre ufødte barn. Dette er en sorg ikke så mange snakker om. Jeg klarte ikke å snakke om det når jeg opplevde det. Tristhet, desperasjonen etter ny graviditet og frykten for å aldri lykkes gjorde det for vanskelig. 

For min del var spontanabort før jeg hadde barn mye verre. Det var vanskelig nok etter at førstemann var født, men ikke på samme nivå allikevel. 

Dronning Sonja av alle skrev noe som bet seg i minnet:

"Er noen mer alene enn en kvinne som ennå ikke er blitt mor,og som har mistet sitt ufødte barn?"

 

Gi deg selv lov til å sørge 

Anonymkode: d2658...213

[snøsame]

Uff kjære deg, det er lov å gå litt i kjelleren når man har mistet. Og du har jo ikke bare mistet en gang, du har jo faktisk mistet tre ganger. Og det at du frykter å forbli barnløs nå er jo også noe som er en stor sorg når man ønsker seg et barn. Nei du må få lov til å kjenne på sorgen du bærer på. Det vil nok ta tid å forsone seg med å forbli barnløs også. Selv slet jeg med det i over 10 år. Og rakk nok aldri å virkelig forsone meg med det. Men det ble lettere å leve med mot slutten. Men selv var jeg så heldig at jeg fikk en sønn tilslutt. Jeg fikk først en engel som gjorde det lettere å forsone seg med at jeg ikke ble å få barn. Før at min sønn kom til verden. Men husker veldig godt hvor vondt det var å tenke på alt jeg kom til å gå glipp av gjennom livet ved ikke å få barn. Så jeg tror du må la deg selv få være trist, for det er et stort tap! Håper du har noen å prate med!

[AnonymBruker]

Jeg skulle vært 12 uker i morgen, så vi ville vært ca like langt på vei.

Alle sier at etter 12 uker så er det mye tryggere og jeg har kjent mye på følelser denne uken. Hadde jeg bare kommet så langt som dette så hadde det jo mest sannsynlig godt. Sorgen er ganske voldsom denne uka. Spesielt fordi vi hadde tenkt å overraske med graviditeten under et familieselskap denne lørdagen.

(Vi driver med IVF og neste forsøk er i januar/februar. Jeg ønsket meg sånn et vår/sommerbarn, og selv om det er helt dust så føler jeg faktisk en sorg over å tidligst få et oktoberbarn hvis det skulle klaffe. Jeg liker ikke vinteren og ser for meg at det er lettere å få barn på sommeren fordi man kan være mye ute med vogna, det er lyst og herlig. Mulig det bare er tull å tenke slik, men det at jeg skulle få det barnet jeg ønsket meg til det tidspunktet jeg ønsket meg var så ekstra fint. Men pga julestengt så får vi ikke nytt forsøk før neste syklus og vi rekker ikke september.)

Beklager mye prat om min sak, vet ikke hvor ellers jeg kan skrive det ut. Alt er bare dritt denne uka.

Anonymkode: 894ce...f09

[AnonymBruker]

Føler med deg, og dere andre i tråden. Jeg skulle også vært 12/13 uker nå, og tenker mye på det. Hadde gledet meg til å fortelle nyheten til familie i julen, og som deg over, gledet meg til å få et sommerbarn. Dette var min første graviditet, og er nå livredd for å ikke kunne bli gravid igjen eller å miste igjen. 

Det er på et vis godt å vite at man ikke er alene om slike opplevelser og en slik sorg, selv om jeg selvsagt ikke unner noen dette. 

Håper dere alle i tråden har god støtte av partner eller andre. 

Anonymkode: 6fc25...878

[AnonymBruker]

Uff… Føler med dere alle sammen. Mistet tidligere i høyst, var 12 uker da det ble oppdaget MA hvor fosteret hadde stoppet opp tidligere. Jeg ble gravid igjen med en gang og er nå 11 uker på vei, har vært på tre ultralyder til nå og alt ser ut til å gå veien nå(håper det kan gi noe håp). Var du på ultralyd før det ble oppdaget, ts? 
 

Håper det klaffer raskt for dere alle igjen! 

Anonymkode: 3e393...88e

[chi]

Kjære deg TS. Du har såklart lov å være lei deg! Dette er noe av det vondeste en kan  oppleve. Gi deg selv lov å sørge ❤️

[snøsame]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2023 den 19.19):

Jeg skulle vært 12 uker i morgen, så vi ville vært ca like langt på vei.

Alle sier at etter 12 uker så er det mye tryggere og jeg har kjent mye på følelser denne uken. Hadde jeg bare kommet så langt som dette så hadde det jo mest sannsynlig godt. Sorgen er ganske voldsom denne uka. Spesielt fordi vi hadde tenkt å overraske med graviditeten under et familieselskap denne lørdagen.

(Vi driver med IVF og neste forsøk er i januar/februar. Jeg ønsket meg sånn et vår/sommerbarn, og selv om det er helt dust så føler jeg faktisk en sorg over å tidligst få et oktoberbarn hvis det skulle klaffe. Jeg liker ikke vinteren og ser for meg at det er lettere å få barn på sommeren fordi man kan være mye ute med vogna, det er lyst og herlig. Mulig det bare er tull å tenke slik, men det at jeg skulle få det barnet jeg ønsket meg til det tidspunktet jeg ønsket meg var så ekstra fint. Men pga julestengt så får vi ikke nytt forsøk før neste syklus og vi rekker ikke september.)

Beklager mye prat om min sak, vet ikke hvor ellers jeg kan skrive det ut. Alt er bare dritt denne uka.

Anonymkode: 894ce...f09

Jeg tror nok du vil få oppleve slike bølger flere ganger. Men bølgene blir mindre å mindre å lettere å lettere å komme seg gjennom. Men at du kommer helt over det, er man vell ikke garantert. Men livet går videre. Du vil nok kunne kjenne på hvor trist det er at det ikke ble dette vår/sommerbarnet som du hadde ønsket. Men når man får et høst/vinterbarn så blir man faktisk så glad at det plutselig ikke spiller så stor rolle lengre. Min første fødte skulle vært født i april, han kom i desember (så vi pynter litt ekstra i jula uten at noen orker å grynne dit for å se hvor fint vi ordner det.) Min andre ble født i november. På den datoen som jeg absolutt ikke skulle ha barn på, den 13! Så hans første bursdag var på fredag den 13. Og jeg hopper ikke av glede hverken av at det ble novemberbarn eller at det ble den 13, men han er jo mitt alt! Så jeg og familien tuller litt om at vi skal feire bursdagen hans i mai, så han ikke får alt av gaver samtidig, men at de blir sprett utover litt. Og så er det jo bare en bursdag. Og selv om han var baby på det kaldeste og mørkeste så er det jo i dag bare minner. Og vi kosa oss jo masse med en liten baby i hus på julaften.  Positive siden var at vi fikk laget julekort og tatt fotografbilder samtidig så det kostet ikke noe ekstra. Så det finnes alltid både positive og negative ting. Og du vil bli like glad for barnet uansett når det blir født. Også kan man jo alltid satse på søsken som da blir vårbarn! Selv om at etter 3 nye år med prøving så har jeg bestemt meg for å åpne armene for omså et barn som er født 24 desember så lenge det blir søsken på sønnen min!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2023 den 15.23):

Jeg føler sån sorg over å ha mistet, var ikke forberedt på å føle det slik. 
Jeg skulle vært tolv uker i dag, men det var ingen hjerteslag på ultralyd, å har gjennomført en medisinsk abort for et par dager siden. 
Dette er min 3 spontan/Ma å har mistet håpet på å bli gravid, jeg får utredning nå men tiden går så sagte å jeg ville helst blit gravid i går liksom🙈

Er det normalt å gå slik i kjelleren? Denne gangen må jeg si jeg er på grensen til å føle meg unormalt nedfor. 

Anonymkode: b0ee5...003

Sender en klem

Anonymkode: 79d80...5c9

[AnonymBruker]

snøsame skrev (8 timer siden):

Jeg tror nok du vil få oppleve slike bølger flere ganger. Men bølgene blir mindre å mindre å lettere å lettere å komme seg gjennom. Men at du kommer helt over det, er man vell ikke garantert. Men livet går videre. Du vil nok kunne kjenne på hvor trist det er at det ikke ble dette vår/sommerbarnet som du hadde ønsket. Men når man får et høst/vinterbarn så blir man faktisk så glad at det plutselig ikke spiller så stor rolle lengre. Min første fødte skulle vært født i april, han kom i desember (så vi pynter litt ekstra i jula uten at noen orker å grynne dit for å se hvor fint vi ordner det.) Min andre ble født i november. På den datoen som jeg absolutt ikke skulle ha barn på, den 13! Så hans første bursdag var på fredag den 13. Og jeg hopper ikke av glede hverken av at det ble novemberbarn eller at det ble den 13, men han er jo mitt alt! Så jeg og familien tuller litt om at vi skal feire bursdagen hans i mai, så han ikke får alt av gaver samtidig, men at de blir sprett utover litt. Og så er det jo bare en bursdag. Og selv om han var baby på det kaldeste og mørkeste så er det jo i dag bare minner. Og vi kosa oss jo masse med en liten baby i hus på julaften.  Positive siden var at vi fikk laget julekort og tatt fotografbilder samtidig så det kostet ikke noe ekstra. Så det finnes alltid både positive og negative ting. Og du vil bli like glad for barnet uansett når det blir født. Også kan man jo alltid satse på søsken som da blir vårbarn! Selv om at etter 3 nye år med prøving så har jeg bestemt meg for å åpne armene for omså et barn som er født 24 desember så lenge det blir søsken på sønnen min!

Tusen takk for svar. 😊

Jeg kommer til å bli like glad i barnet, men ikke i omstendighetene rundt tror jeg. Å kunne ha barnebursdagen ute, å vite at barnet er klart nok til skolestart, barnehageopptak, fordele bursdag og jul bedre, å feire bursdsgen når livet generelt føles lettere (vår/sommer), at barnet lærer å gå en god stund før isen og snøen kommer igjen... alle sånne ting jeg tenker på... 🥺 Det blir en sorg å ikke få dette, men et friskt barn er selvfølgelig det viktigste. ❤️

Men aller helst ville jeg ha fått barn jan-aug. Men når vi har prøvd siden 2020 så kan vi ikke vente for å unngå halve året. I tillegg kan man føde før tiden, så det blir veldig få måneder igjen hvis jeg skulle vært helt sikker. Jeg blir også 38 neste år, så kan ikke velge lenger. Første året hadde vi opphold i prøvingen for å unngå uønskede måneder... Gikk rett på ICSI etter testresultatene fra sykehuset... 🤣 Så naiv jeg var da vi startet. 😅

Anonymkode: 894ce...f09

[snøsame]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Tusen takk for svar. 😊

Jeg kommer til å bli like glad i barnet, men ikke i omstendighetene rundt tror jeg. Å kunne ha barnebursdagen ute, å vite at barnet er klart nok til skolestart, barnehageopptak, fordele bursdag og jul bedre, å feire bursdsgen når livet generelt føles lettere (vår/sommer), at barnet lærer å gå en god stund før isen og snøen kommer igjen... alle sånne ting jeg tenker på... 🥺 Det blir en sorg å ikke få dette, men et friskt barn er selvfølgelig det viktigste. ❤️

Men aller helst ville jeg ha fått barn jan-aug. Men når vi har prøvd siden 2020 så kan vi ikke vente for å unngå halve året. I tillegg kan man føde før tiden, så det blir veldig få måneder igjen hvis jeg skulle vært helt sikker. Jeg blir også 38 neste år, så kan ikke velge lenger. Første året hadde vi opphold i prøvingen for å unngå uønskede måneder... Gikk rett på ICSI etter testresultatene fra sykehuset... 🤣 Så naiv jeg var da vi startet. 😅

Anonymkode: 894ce...f09

Ja kjenner meg igjen i så mange av dine tanker. Og klart jeg gruer meg ennå til en del av disse utfordringene som vi har igjen. Men vi skal gjøre det beste ut av situasjonen vår. Også må jeg bare satse på at ting ordner seg for snille gutter. Jeg prøvde å få min sønn i 15 år. Og nå har jeg allerede prøvd på søsken i 3 år uten hell. Så her har jeg ikke tenkt å la barneønsket hvile litt i julemånedene for stort sett så er jo bursdagen bare en dato. Og når man feirer den, er jo egentlig opp til en selv. Og hva man ønsker å gjøre på bursdagen.