Når eksen tar kontakt

[AnonymBruker]

Bruddet er ganske ferskt. Ble slutt for noen mnd siden men måtte bo sammen en god stund. Nå er han så og si ute, står vel igjen noe i bod og garasje. Vi deler en hund vi kjøpte sammen, og der han bor for tiden kan han ikke ha henne. Nå har han ikke sett henne på noen uker og ville stikke innom og hilse på. 

Jeg mister alt fokus, all konsentrasjon og i det hele tatt all glede så fort det kommer en melding fra han. Men kan nesten ikke blokkere han (enda) da han ikke har landet helt mtp flytting fra meg, deling av bo, eierskap av hund osv. Hunden er gammel så det er snakk om maks tre leveår til, og det må vi bare klare å dele på (hunden er som et barn for oss begge så de som mener at den ene bør gi opp hunden... Det blir som å gi fra seg barnet sitt på heltid. Ikke aktuelt). 

Er dette normalt? Å bli så nedkjørt så fort man leser en melding fra vedkommende mener jeg. Jeg gjorde det slutt, han ville ikke at det skulle bli sånn og synes synd på seg selv fortsatt. Jeg har det strålende når det går tid uten at han gir lyd fra seg, og med en gang han gjør det føles det som om hele meg er i kaos og det henger i noen dager. Typ klarer ikke konsentrere meg på jobb, klump i magen, hodepine, lei meg, sint, engstelig osv. 

 

 

Anonymkode: d098f...733

[AnonymBruker]

Ja, det er ganske normalt det du forteller.

Det er ingen fasit på hvordan det burde gjøres. Men spørr deg selv, om du blir så nedkjørt av en melding fra vedkommende... Burde du ikke bare bryte all kontakt. Finn ut ASAP hva dere skal gjøre med hunden. Om du skal ta over hunden 100% eller han. For den kontakten dere må ha på grunn av den, er ikke verdt å bli så nedkjørt, er det vel? 

Anonymkode: 9e870...f6f

[Fighter83]

Jeg antar du gjorde det slutt fordi du ikke hadde det bra med han. Det var ikke et bra forhold for deg å være i lengre. Å ha vært i et slikt forhold i lang tid og deretter komme seg vekk fra denne har vært energikrevende. Kroppen og psyken går nok inn i en lært fase:  den føler seg tappet for all energi. Tar nok tid å omstille seg og forstå at du er ute av dette at det finnes måter å unngå dette på, jeg har dessverre ikke noen tips til hvordan lettere unngå dette. For min del så tok det en del tid. Kanskje det tar litt tid for deg også? 

Endret 7. desember 2023 av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bruddet er ganske ferskt. Ble slutt for noen mnd siden men måtte bo sammen en god stund. Nå er han så og si ute, står vel igjen noe i bod og garasje. Vi deler en hund vi kjøpte sammen, og der han bor for tiden kan han ikke ha henne. Nå har han ikke sett henne på noen uker og ville stikke innom og hilse på. 

Jeg mister alt fokus, all konsentrasjon og i det hele tatt all glede så fort det kommer en melding fra han. Men kan nesten ikke blokkere han (enda) da han ikke har landet helt mtp flytting fra meg, deling av bo, eierskap av hund osv. Hunden er gammel så det er snakk om maks tre leveår til, og det må vi bare klare å dele på (hunden er som et barn for oss begge så de som mener at den ene bør gi opp hunden... Det blir som å gi fra seg barnet sitt på heltid. Ikke aktuelt). 

Er dette normalt? Å bli så nedkjørt så fort man leser en melding fra vedkommende mener jeg. Jeg gjorde det slutt, han ville ikke at det skulle bli sånn og synes synd på seg selv fortsatt. Jeg har det strålende når det går tid uten at han gir lyd fra seg, og med en gang han gjør det føles det som om hele meg er i kaos og det henger i noen dager. Typ klarer ikke konsentrere meg på jobb, klump i magen, hodepine, lei meg, sint, engstelig osv. 

 

 

Anonymkode: d098f...733

Har du tatt runden med deg selv for å forstå hvorfor du reagerer slik på kontakten? 

Du virker usikker på noe. Du vet at du har det best uten han, og er sikker på det selv. Du må kanskje si til deg selv at på grunn av nettopp det så er det er ingen vei tilbake. 

Hvis du er redd for å bli trengt opp i ett hjørne så øv inn argumentet om at det kan ikke bli dere igjen, fordi du har det best uten å være i forhold med ham. Er han glad i deg så må han akseptere dette, for han ønsker deg jo alt godt..ikke sant? 

Er det savn etter visse øyeblikk som gir deg denne følelsen? At det får deg til å føle deg splittet og at du blir usikker av det. For en har jo ofte minner om de gode stundene sammen etter ett brudd. Noe som er normalt.

Dårlig samvittighet? Du er jo sikkert glad i ham og føler at du har sviktet ham, vært stygg mot ham med å avvise. Igjen, helt normalt. Det avtar etterhvert.

Anonymkode: 0acb6...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har du tatt runden med deg selv for å forstå hvorfor du reagerer slik på kontakten? 

Du virker usikker på noe. Du vet at du har det best uten han, og er sikker på det selv. Du må kanskje si til deg selv at på grunn av nettopp det så er det er ingen vei tilbake. 

Hvis du er redd for å bli trengt opp i ett hjørne så øv inn argumentet om at det kan ikke bli dere igjen, fordi du har det best uten å være i forhold med ham. Er han glad i deg så må han akseptere dette, for han ønsker deg jo alt godt..ikke sant? 

Er det savn etter visse øyeblikk som gir deg denne følelsen? At det får deg til å føle deg splittet og at du blir usikker av det. For en har jo ofte minner om de gode stundene sammen etter ett brudd. Noe som er normalt.

Dårlig samvittighet? Du er jo sikkert glad i ham og føler at du har sviktet ham, vært stygg mot ham med å avvise. Igjen, helt normalt. Det avtar etterhvert.

Anonymkode: 0acb6...2bd

Det er nok mye sinne og irritasjon over at han ikke tar tak i eget liv og heller spiller offer og synes synd på seg selv. 

I tillegg til dårlig samvittighet for at jeg har gått lei og lar han seile sin egen sjø. 

Det er ikke noe jeg savner..

Anonymkode: d098f...733

[AnonymBruker]

Du kan fint shippe ut de resterende tingene hans i bod og garasje og si at det er synd han bor sånn at han ikke kan ha hunden og at fra nå skal dere ikke bruke hunden som påskudd for kontakt mer. Si at du ikke vil ha kontakt mer rett og slett. Om et år når du er over han og han kanskje bor anderledes kan ha hunden iblandt men det er ikke bra for deg å måtte forholde deg til han i livet nå og da må du sette grenser og ivareta dine behov og ikke undertrykke dine behov og følelser bare fordi han får deg til å synes synd på han 

Anonymkode: 385fa...dc8