Inspirert av annen tråd: Dere som har den andre foreldren boende langt unna, hvordan praktiserer dere samvær?

[AnonymBruker]

I går ble det startet en tråd av en far her inne, som klaget på at barna alltid måtte på fritidsaktiviteter i hans helger. Han hadde kun samvær annenhver helg, selv om han kun bodde 10 min unna mor...

Jeg er selv vokst opp som skilsmissebarn, og hadde samvær med far annenhver helg, og en hverdag i uka. Disse samværsdagene var det kjedeligste jeg visste. Ofte fikk vi ikke deltatt på fritidsaktiviteter om de falt på hans dager, fordi han ikke gadd og vente til aktiviteten var ferdig(hverdager og fredager), eller kjøre frem og tilbake(helgedagene).

Gikk glipp av klassefester, fotballtreninger, bursdager og generelt bare det å være sosial med jevnaldrende, bare fordi faren min hadde rett på samvær med oss. Innholdet i samværet bestemte stort sett faren min. Det var av og til at vi møtte noen venner av han med jevnaldrende barn, men stort sett så satt vi i leiligheten hans og så på TV eller var på hytta. Slik var det frem til jeg var over 18 år...

Dere som har den andre foreldren langt unna(altså utenfor gangavstand til venner for barna), hvordan fungerer samværet hos dere, og ikke minst, hva synes barna om dette? Om de har faste samværshelger hos den andre, og går glipp av mye sosialt, hva synes de om dette? Må de dra på samvær om de selv ikke vil?

Anonymkode: 153ee...101

[AnonymBruker]

Vi bor 2 timer unna. De helgene han har fotballturnering får han velge selv om han vil dra på det istedenfor å dra hjem til oss. Det vil han som regel ikke enda. Men den dagen han får en hobby som han ønsker å dra på framfor å dra til oss så fikser vi det. 

Anonymkode: 21f3b...3cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi bor 2 timer unna. De helgene han har fotballturnering får han velge selv om han vil dra på det istedenfor å dra hjem til oss. Det vil han som regel ikke enda. Men den dagen han får en hobby som han ønsker å dra på framfor å dra til oss så fikser vi det. 

Anonymkode: 21f3b...3cb

Ok, godt å høre at dere er fleksible da👍

Anonymkode: 153ee...101

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når man flytter langt umna sine egne barna, så velger man dem samtidig vekk.

Du var usedvanlig tålmodig som orket å sitte å glo i veggen hos faren din annenhver helg til du var 18 år TS, men de færreste barn gidder det. Det er et skifte hos barna i 8-10-års alderen når fritidsaktivitetene beveger seg inn i helgene og når vennene stadig blir viktigere.

Anonymkode: f40b9...478

[SPOCA]

Min stesønn bor 50/50 hos far og mor. Min samboer (far) bor i samme by som mor, men grunnet trafikk kan man fort bruke 50 min til mor. Mor flytter snart til bydelen vi bor i.

Dette er dog ikke et problem, overlevering skjer i barnehagen. Barnet har mange diagnoser og utfordringer, og går da i spesialbarnehage. Han skal begynne på spesialskole. Det gjør at det blir reising uansett, fordi skole og barnehage ikke vil være i umiddelbar nærhet. 

Det sagt, hvis barnet mot formodning skulle gå på fritidsaktivitet eller få en venn, så ville vi gått gjennom ild og vann for å få dette til. Om vi må kjøre eller dra langt er vi villige til det, bare så barnet får gjøre noe han liker og kan mestre. Enn så lenge har det vært vanskelig å få til.