Vurderer å flytte fra han, men usikker på om dette er god nok grunn🙈 trenger synspunkt...

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg trenger å ventilere og høre om det er jeg som overreagerer eller ikke..

I sommer ble det avslørt at mannen ikke har styring på økonomien. Han snuste(slutta i sommer) kjøper unødvendige mengder snop, alkohol og unødvendig nettshopping. Han har barnet sitt 50/50, men betaler over 6000 kr i mnd i barnebidrag(han har 1 barn, jeg har 2, ingen felles). Han har pr i dag en dårlig betalt jobb, og går på timing, ikke fastlønn. Han søker jobber, men får foreløbig ikke napp.

Han eier huset vi bor i, samt jeg eier eget hus utenom. Huset hans er dårlig og lite, men han nekter å flytte til huset mitt. Synes det er for tettbebygd i område.

Vi bor for tiden sammen, men jeg vurderer å flytte tilbake til mitt eget hus. Årsaken er, at etter den økonomiske avsløringen i sommer, har jeg prøvd å hjelpe han, både økonomisk og med råd til å få ordne opp i situasjonen. Nå i tidligvinter fikk jeg en misstanke om at han driver å lurer bort innkassoer for meg, så jeg fant ut at jeg skulle teste han. Ved neste inkasso lot jeg den ligge i postkassen, og spurte han om han hadde sjekket posten når han kom hjem. Ja, den hadde han sjekket, men postkassen var tom, fikk jeg da til svar. Dette har jeg tatt han i å lyve om 3 ganger på en mnd, og jeg begynner å få nok. Mistenker han har løyet om dette en stund da han gikk fra å få brev nesten hver uke, til ingen omtrent over natten.

For meg handler det ikke om dårlig råd, men det faktum at han lyver om det, bevisst holder meg utenfor og i mørket om dette, selv om vi har snakket utallige ganger om viktigheten i at han skal være åpen om sin økonomiske situasjon for at jeg skal kunne hjelpe han. 

Det er selvfølgelig fler årsaker til at jeg vurderer å gå, men dette er hovedgrunnen.. jeg stoler ikke på han lenger, og klarer ikke lenger å si til han at jeg elsker han.. 

Føler på sett og vis at jeg overreagerer på dette, men føler jeg må gjøre det som er best for meg og barna mine, men det er så vanskelig nå rett før jul, og de er så glade i han..

Anonymkode: 7ea3a...23a

[Pappi]

Du trenger jo ingen annen grunn enn at du ikke har lyst til å bo med ham mer.

[AnonymBruker]

Dette har jo med tilliten og grunnlaget i forholdet å gjøre. For meg ville løgn vært grunn til brudd, hvis han ikke vil eller evner å være ærlig om vanskelige ting.

Anonymkode: d998c...6ac

[AnonymBruker]

Hadde aldri vært sammen med en sånn somp. Du behøver ikke å ha en grunn til å gå fra ham. Vil du gå så går du. Vil du bli så blir du.
Er forholdet deres alt du noensinne har drømt om, eller i nærheten av det? Om ikke ville jeg dratt. 

Anonymkode: dc1d0...edc

[AnonymBruker]

Du trenger ikke en "god nok" grunn til å flytte fra noen eller ende et forhold. Hvis du vil ende forholdet er det helt ok, uansett grunn

Anonymkode: 4cdde...cc0

[AnonymBruker]

Du skal ikke gå, du skal løpe for livet! Han kommer ikke til å endre seg, og han kommer ikke til å ta imot hjelp fra deg. Og han kommer til å dra deg med inn i økonomiproblemene sine. Så løp. Nå.

Jeg har vært der, og jeg ble for lenge. Satt igjen med null sparepenger da jeg endelig klarte å komme meg vekk.

Anonymkode: 1442c...e1f

[AnonymBruker]

Dere har ingen felles barn. Dere er ikke gift. Du trenger ingen grunn til å gå. Bare gå om du føler det er best.

Han høres veldig uforsvarlig ut. Jeg ville ikke vært i dette forholdet selv.

Anonymkode: cbf69...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hadde aldri vært sammen med en sånn somp. Du behøver ikke å ha en grunn til å gå fra ham. Vil du gå så går du. Vil du bli så blir du.
Er forholdet deres alt du noensinne har drømt om, eller i nærheten av det? Om ikke ville jeg dratt. 

Anonymkode: dc1d0...edc

Nei, det er nok ikke drømmeforholdet, men han er en snill mann som er flink med barna, og de er glade i han. Derfor er det ekstra vanskelig å være sikker i min sak når jeg egentlig ønsker å gå. Barna har det veldig ustabilt hjemme hos far med nye kjærester og samboere, og jeg har følt det er min plikt å ha det trygt og rolig hjemme hos meg. Problemet for min del er at løgnene og alt rundt økonomien har begynt å tære på meg, og dette fanger barna opp. Gamleste barnet er egentlig ikke en klemmer, men kommer nå mange ganger om dagen å klemmer meg. Minste barnet er veldig sensitiv og var, og merker raskt endringer på meg..

Så når jeg ser hvordan de er imot samboer, gjør det det vanskeligere for meg å gå, iallefall så rett før jul, for det kommer til å såre oss alle å gjøre julen vanskelig for alle og ikke bare meg..

 

Hi

Anonymkode: 7ea3a...23a

[AnonymBruker]

Det å bare ikke ville være i ett forhold mer, er GOD NOK GRUNN.

Du trenger ikke å liste opp "grunner". Har du ikke lyst til mer, så har du ikke lyst til mer.

Det at du bare skriver denne tråden, burde egentlig være nok for deg til å innse at du ikke vil dette mer......

 

Har vondt av deg som prøver å overtale deg selv. 

Anonymkode: 3c997...c1f

[AnonymBruker]

Flytt på dagen.

Anonymkode: 6e2b2...dae

[tøflusen]

Om du hadde tatt han med på familievernkontoret og fått han til å innse at han har et problem som han trenger hjelp med, hadde du da klart å stole på han igjen? Og ikke minst, hadde han innrømmet at han har et problem? Tillit er jo alt i et forhold. Om du ikke kan stole på han, så hjelper det fint lite at han er snill og at barna liker han. Jaggu godt du beholdt huset ditt 😉

[AnonymBruker]

tøflusen skrev (3 minutter siden):

Om du hadde tatt han med på familievernkontoret og fått han til å innse at han har et problem som han trenger hjelp med, hadde du da klart å stole på han igjen? Og ikke minst, hadde han innrømmet at han har et problem? Tillit er jo alt i et forhold. Om du ikke kan stole på han, så hjelper det fint lite at han er snill og at barna liker han. Jaggu godt du beholdt huset ditt 😉

Han innrømmer fint at han har et problem med økonomien, han er bare ekstremt lite villig til å gjøre noe med problemet. Feier det under teppet og later som at det ikke eksisterer. Fult mulig han skjuler inkassoene for å "spare" meg, men det har jo helt motsatt effekt..  tok det med han forrige gang jeg tok han i å lyve om et brev, å han var ikke villig til å innrømme sannheten. Så han vet nok at jeg har avslørt at han gjemmer unna inkassokrav, men ikke pokker om han er villig til å snakke om det, eller ta tak i det.. så nå har jeg gitt opp..

Når han ikke er villig til å få tak i personnummeret til barnets mor for å få sendt inn ny søknad angående barnebidrag, da føler jeg han er fryktelig tafatt og lat og ikke villig til å gjøre noe med situasjonen sin..

Anonymkode: 7ea3a...23a