Når 50/50 ordning fungerer ikke lenger?

[Grøntgress77]

Hei, jeg har en gutt som er snart 10 år og har bod 50/50 siden han var 4år. Men siden sommer han begynte å si at han har ikke lyst å dra til pappa, eller at han vil bo hele tide hos meg, og bare av og til besøke pappa. Selvfølge jeg begynte å snakke med han for å finne ut hva er årsaken til dette..og han synes at når han er hos meg han er nærmere sinne venner, skole er nærmere( bare 3km, og pappaen bor ca 12km fra skolen) her han har mer spill på ps4, får lov å være lengre våken i helger, han har god relasjon med sin bonus pappa, men kanskje han er ikke så nær relasjon  med sin bonus mamma. Så egentlig det er ikke noe store ting..
Jeg selvfølgelig har pratet med faren og sa alt til han, og jeg synes at han er en god pappa til vår sønn, men det er veldig vanskelig til meg å høre at mitt barn har ikke lyst å dra til far..blir jeg også lei meg. 
Egentlig jeg tenkte at det er bare en periode og det skal gå over.. Til oss foreldrene passer veldig bra 50/50 ordning, men hva å gjøre når det passer  ikke til vårt barn? Jeg vet at faren er veldig glad i sønnen sin, og han har lyst å se han like mye som jeg, men kanskje det er på tide å høre hva egentlig vårt barn vil? Er han for ung til å bestemme hvor han vil bo og hvor mye tid han vil tilbringe hos sin mor og far? 

[AnonymBruker]

Her hadde jeg snakket med far. Kansje han kan flytte nærmere dere. 

Jeg har og et barn på den alderen og har begynt å tenke i de baner at jeg burde flytte på meg slik at barnet er nærmere venner. 

Anonymkode: 25350...74b

[AnonymBruker]

Ellers kan det jo være at guten er sliten av å flytte og savner rommet sitt og hus hos dere. Kansje far kunne vært mer typ helgepappa. 

Men bor far nærmere så kan han finne på ting med gut i dere uker og. Guten ka. Jo sove ett sted selv om far finner på ting med han i deres uker. Feks T han med på skitur, kino, følge aktiviteter osv. Alt sånt blir jo lettere om far bor i nærheten. 

Anonymkode: 25350...74b

[Grøntgress77]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Her hadde jeg snakket med far. Kansje han kan flytte nærmere dere. 

Jeg har og et barn på den alderen og har begynt å tenke i de baner at jeg burde flytte på meg slik at barnet er nærmere venner. 

Anonymkode: 25350...74b

Han aldri kunne tenkt å flytte, han bor på en veldig fin eiendom, rett ved sjø kanten med egen strand, båt og osv. Så jeg alltid tenkt at vår gutt har mye bedre hos faren en hos oss, siden vi bor i et lite 100kvm hus, og ikke så fint uteområde som hos far. Og det er ikke alt perfekt hos oss, men uansett han har lyst å være hos oss hele tide

[Grøntgress77]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ellers kan det jo være at guten er sliten av å flytte og savner rommet sitt og hus hos dere. Kansje far kunne vært mer typ helgepappa. 

Men bor far nærmere så kan han finne på ting med gut i dere uker og. Guten ka. Jo sove ett sted selv om far finner på ting med han i deres uker. Feks T han med på skitur, kino, følge aktiviteter osv. Alt sånt blir jo lettere om far bor i nærheten. 

Anonymkode: 25350...74b

Og faren er flink å ta han på skitur, de drar på hytta , drar på ferie oftere en vi, men uansett det er noe som mangler der..og det er trist at han vil ikke være der like mye, sikkert for faren det er også vanskelig å forstår 

Egentlig ikke sikkert at faren hadde  vært enig  å bytte ordning, men selvfølgelig  vi må prøve å snakke om det og finne ut hva som er best til vårt barn

[AnonymBruker]

Selvsagt vil han være mer hos dere. Dere bor jo der vennene, skolen og sikkert fritidsaktivitetene er.

Jeg ville pratet med far, og spurt om vi kunne hatt en prøveperiode elle noe slikt. Kanskje man kan kutte ned til f.eks torsdag-søndag hos far, resten hos deg etc.

Anonymkode: 1cee5...505

[AnonymBruker]

Jo større barna er, jo viktigere blir venner og fritidsaktiviteter. Det er en annen tråd her inne nå hvor en far syns barna hans skal droppe fritidsaktiviteter for å være sammen med ham men slik fungerer det faktisk ikke med store barn. De velger venner og fritidsaktiviteter fremfor å være med foreldrene sine. Dette er en naturlig utvikling.

Anonymkode: d2ccc...ea7

[Grøntgress77]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jo større barna er, jo viktigere blir venner og fritidsaktiviteter. Det er en annen tråd her inne nå hvor en far syns barna hans skal droppe fritidsaktiviteter for å være sammen med ham men slik fungerer det faktisk ikke med store barn. De velger venner og fritidsaktiviteter fremfor å være med foreldrene sine. Dette er en naturlig utvikling.

Anonymkode: d2ccc...ea7

Far kjører gutten til alle fritidsaktiviteter, til bursdager, henter han fra venner hvis han drar på besøk etter skolen, han gjør alt, det er ingen problem med dette. Jeg tenker at det kan bli litt pga ho dame som bor sammen med far. Som jeg skjønte ho bestemer oftere. Hvis far sier ja til en ting, og hvis ho sier nei, so blir det sånn som ho bestemt. Og  sikkert han liker ikke det. Også lillebror der som irriterer mer en lillesøster her hos oss:)

[AnonymBruker]

Han høres jo ut som en involvert far. Men kanskje det er bare mye som skjer og barnet er slitent? Kunne kanskje hørt

med far om han kan «stå over» en uke?

Anonymkode: 2bb8b...2e4

[AnonymBruker]

Grøntgress77 skrev (2 timer siden):

Far kjører gutten til alle fritidsaktiviteter, til bursdager, henter han fra venner hvis han drar på besøk etter skolen, han gjør alt, det er ingen problem med dette. Jeg tenker at det kan bli litt pga ho dame som bor sammen med far. Som jeg skjønte ho bestemer oftere. Hvis far sier ja til en ting, og hvis ho sier nei, so blir det sånn som ho bestemt. Og  sikkert han liker ikke det. Også lillebror der som irriterer mer en lillesøster her hos oss:)

 

Hjelper ikke. Selv om det er flott at far tar hensyn og engasjerer seg i gutten.

Fra 10-års alderen bare øker behovet for selvstendighet. Å kunne dra ut spontant med venner, på egenhånd. Uten å måtte spørre en voksen, og planlegge kjøring.

Dette behovet vil garantert bare øke framover.

Og det er helt naturlig.

Vår er blitt 12 år nå, og selv uten småsøsken og stemor så er det mange dager vi knapt ser han annet enn middag og kvelds.

Feihetsfølelsen i sommer, da de endelig ble gamle nok til å kjøre el-sparkesykkel, og virkelig kunne farte rundt på egenhånd.

Du er nødt til å ta guttens følelser og behov på alvor, og snakke med far om hvordan tilpasse guttens samvær etterhvert som han nå vokser til og har behov for å begynne sin løsrivningsprosess fra dere foreldre.

 

Anonymkode: c9709...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Hjelper ikke. Selv om det er flott at far tar hensyn og engasjerer seg i gutten.

Fra 10-års alderen bare øker behovet for selvstendighet. Å kunne dra ut spontant med venner, på egenhånd. Uten å måtte spørre en voksen, og planlegge kjøring.

Dette behovet vil garantert bare øke framover.

Og det er helt naturlig.

Vår er blitt 12 år nå, og selv uten småsøsken og stemor så er det mange dager vi knapt ser han annet enn middag og kvelds.

Feihetsfølelsen i sommer, da de endelig ble gamle nok til å kjøre el-sparkesykkel, og virkelig kunne farte rundt på egenhånd.

Du er nødt til å ta guttens følelser og behov på alvor, og snakke med far om hvordan tilpasse guttens samvær etterhvert som han nå vokser til og har behov for å begynne sin løsrivningsprosess fra dere foreldre.

 

Anonymkode: c9709...93f

*frihetsfølelse

Anonymkode: c9709...93f