Er det typisk at mor i familien er mest opptatt ah inkludering?

[AnonymBruker]

Jeg må bare høre her inne om det jeg opplever som et irriterende trekk med min mann, er en typisk mannegreie, eller om det er min mann som er litt sær. Jeg er klar over at det er store forskjeller på menn, men samtidig hører jeg jo blant mine venninner at det tross alt er en del andre trekk som virker å være ganske så typiske. Saken er altså at jeg er veldig opptatt av å være inkluderende ovenfor barn som kanskje faller utenfor, og har gjerne tatt initiativ til å invitere hjem nye barn i klassen etc. Samtidig opplever jeg at han er mer likegyldig til det. Han synes det er en fin tanke, men tar ikke noe initiativ. Når jeg problematiserer det, sier han gjerne at vi jo ikke kan inkludere alle hele tida etc. Jeg sier da at hvis alle tenker sånn, blir jo ikke disse barna inkludert, men han tenker litt sånn at det jo alltids er noen som gjør det, og så ser han ikke helt problemet. Det skal sies at han er veldig engasjert i ungene vår og er trener på flere fotballag hvor alle er velkomne på trening og inkluderes, så det er mer utenfor organisert aktivitet denne holdningen viser seg. Ungene våre begynner også å bli så store (mellomtrinnet) at det er vanskelig å styre hvem de skal være sammen med, men jeg mener uansett vi kan prøve litt. Når han ikke viser helt det samme engasjementet, blir det lett dårlig stemning fordi han mener jeg styrer og jeg mener han er for passiv.  Men kanskje er dette typisk i mange familier, at det er dama som tar sosialt initiativ generelt og mannen henger litt med på lasset?

Anonymkode: 898b4...b31

[AnonymBruker]

Det er sånn hos oss også. Ikke så det blir dårlig stemning, men at vi har diskutert og er noe uenige om viktigheten. Når det er sagt har han også blitt veldig mye mer mottakelig underveis.

Vet ikke om/hvorfor det ev. er kjønnsbetinget? Kvinner har litt mer omsorg der kanskje? Eller tenker på mer? Ser jo hvem det er som organiserer barnebursdager i alle fall.

Vi prøver å invitere alle hjem etter tur, samme om det er flyktninger, rullestolbrukere eller de som bråker litt ekstra (den ene er flyktning og den andre er vokst opp med alenemor). Tenker at det er mye som kan forebygges av utenforskap på den måten.

Anonymkode: 178c9...20e

[fru Alving]

Typisk at det er mor som er mest på banen når det gjelder p ta ansvar for det sosiale rundt og med familien i hvert fall.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er typisk at mor organiserer mer og tar mer initiativ til fritidsarrangementer og vennebesøk generelt. Med unntak, selvfølgelig.

Men selv hos oss, hvor mannen min egentlig er best på slikt fordi han er veldig sosial, trivelig og god på small talk mens jeg er litt sjenert, så er det jeg om organiserer, eller evt. spør om han kan ordne det, og minner ham på det fem ganger etterpå. Jeg tror vi egentlig er like opptatte av at vi vil være inkluderende. Han er mye bedre enn meg på det om vi er på et fellesarrangement og noen er nye eller ikke er der sammen med andre. Han prater med alle, ber dem som ikke har noen å sitte sammen med slå seg ned med oss osv. Mens jeg er den som sier kan vi ikke invitere familien x på grøt siden de nettopp flyttet hit. Eller nå burde vi invitere y, for z og w har vært her mye i det siste, og jeg tror ikke han er med andre hjem så ofte.

 

Anonymkode: a9326...3a6

[AnonymBruker]

Det typiske er at kvinner tar ansvar for det sosiale i familien og mannen blir gitt ansvar for vedlikehold av bil og hjem av andre menn. Det er hvertfall min oppfatning. Og hvis de ikke har andre menn i livet sitt  (en far eller kompiser) som viser vei så tar det mye lenger tid å få mannen til å ta ansvar for noe som helst. 

Anonymkode: ee1d4...b6f