Sjalu voksen stedatter

[Tuttitutta]

Jeg og min samboer har begge barn fra tidligere forhold. Han har 2 barn hvor han og eldste datter har ett far- datter forhold som jeg til tider finner krevende. Hun er 27 år og har egen familie. Min samboers datter nr to er litt yngre, men med ett mer normalt forhold til. Jeg har selv en datter på omtrent samme alder. Tidlig i forholdet forsøkte hun å få min samboer til å gjøre det slutt med meg, da jeg ba min samboer om å redusere kontakten med sin eks altså mammaen til stedatter. Barna var da over 18 år, men eksen hans ringte han til alle døgnets tider for å snakke om barna, og for å be om penger fra han. Mulig enkelte vil mene at jeg ikke burde legge meg opp i det, men det er en historie rundt dette som jeg ikke går nærmere inn på her. Uansett så tok stedatter dette veldig hardt, og ba som sagt samboeren min om å gjøre det slutt med meg. Helt fra min samboer og jeg kom sammen, har stedatter alltid pratet mye om sin mor og fortalt siste nytt om henne til min samboer. Jeg tror hun fortsatt har ett ønske om at mamma og pappa skal komme sammen igjen selv om det er 15 år siden skilsmissen. Hun ringer min samboer ofte, også når de begge er på jobb. Hvis hun er alene om kveldene ringer hun får å snakke med pappaen, selv om hun vet at vi sitter å koser oss med ett glass vin fredagskveld eller når vi på ferie som eksempler. Hun snakker annerledes på telefon når hun er alene hjemme enn når hennes samboer er tilstede. Hun forteller pappaen sin om menstrasjonen, problemer med venninner, hvor lite penger hun har og hvor dyrt og slitende det er å ha små barn. Samtalene varer lenge, og hun snakker kun om seg selv, spør sjelden pappaen om noe. Jeg føler hun har overtatt sin mors måte å snakke med pappaen. Hun sender snap flere ganger daglig til pappaen, og på noen av de han har vist meg så poserer hun i trange kjoler, lager kyssemunn og kaller seg og døtrene sine for jentene hans. Hun avslutter alle samtaler og skriver i snap o.l. at hun elsker/ er glad i han. I følge søsteren som er en jordnær jente så overøser hun sin far med mer følelser enn sin samboer. Jeg har spurt flere venninner om de og deres døtre har ett slikt forhold til sin far, og alle benekter det. Hverken jeg eller min datter har det. Jeg vet jeg høres sjalu ut, men hadde nok akseptert dette mer om jeg ikke hadde hatt følelsen av at hun gjør det for å avbryte vår tid sammen og at hun innerst inne ønsker at vårt forhold ble avsluttet. Min samboer er nok veldig glad i datteren sin, og setter ofte henne foran meg, noe jeg burde vært flinkere til å akseptere. Han gir henne penger bl.a. for at hun kunne kjøpe seg ny IPad. Han lot også hun og familien bo gratis i ein leilighet vi har i ti måneder, hvor jeg da gikk glipp av halvparten av leieinntektene. Pengene bryr jeg meg ikke så mye om, men han lovte datteren det uten å ha spurt meg. Det var ganske sårende. Det samme gjør han når datteren ber seg og familien sin på middag, og middagen er det jo jeg som lager…jeg har blitt lei av dette og bedt han om å ta mer hensyn, men han er livredd for å såre datteren. Jeg mener også at han forskjellsbehandler døtrene sine fordi hun får så mye mer oppmerksomhet enn datter nr to.

Jeg ønsker veldig å få råd fra andre som har vært i samme posisjon. Jeg forstår at noen av dere vil mene at barn går foran alt, men går det an å finne en gyllen middelvei..?

[AnonymBruker]

Gå fra hverandre… Samboeren din vil ha det slik og det er fint lite du får gjort med det. 

Anonymkode: 1e9e7...669

[Blåtrå]

Når styrer jo datteren din samboer. Regner med hun gjør det i fremtiden og. Så enten må du leve med det, eller gå fra han. Datteren virker slitsom og sjalu, og prøver iherdig med å få deg bort. Rart hun ikke kan se sin fars glede her, med at han er lykkelig med deg? Egoistisk spør du meg. Spør samboeren din, hvorfor hun ikke unner han gleden ved å ha «ny» samboer på sine eldre dager. 

[AnonymBruker]

Litt merkelig hele greiene, men ja...far vet vel at dette er en litt tander og spesiell sjel som trenger å bli sett av han. Derfor får hun den oppmerksomheten hun trenger. Jeg regner med at datter nummer 2 er hakket mer fornuftig, og ikke har slike rare tendenser. 

Han tenker nok sitt, men ville aldri kritisert barnet sitt til deg. Hun fikk nok bo hos dere fordi han følte at hun trengte det. Noen barn trenger mer enn andre, selv når de ikke er barn. Eller de krever det,..

Her er det jo du som er sjalu, og det blir litt rart. Du må heve deg over dette og slutte å irritere deg. Greit nok med leieinntekter, den forstår jeg- men det er nå uansett vann under brua. Jo mindre irritasjon du viser, bevisst eller ubevisst, jo mer vil nok far føle roen på forholdet til sin datter. Motsatt vil han beskytte henne enda mer...

 

Anonymkode: e97d9...fab

[Tuttitutta]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Gå fra hverandre… Samboeren din vil ha det slik og det er fint lite du får gjort med det. 

Anonymkode: 1e9e7...669

Har tenkt tanken…

[Hmmmmmm]

Jeg hadde nok prøvd å ikke bry meg. Hvis hun ringer, så fortsetter du med ditt. Dette gjør at du slipper den negative energien det bringer med seg. 

[Tuttitutta]

Blåtrå skrev (6 minutter siden):

Når styrer jo datteren din samboer. Regner med hun gjør det i fremtiden og. Så enten må du leve med det, eller gå fra han. Datteren virker slitsom og sjalu, og prøver iherdig med å få deg bort. Rart hun ikke kan se sin fars glede her, med at han er lykkelig med deg? Egoistisk spør du meg. Spør samboeren din, hvorfor hun ikke unner han gleden ved å ha «ny» samboer på sine eldre dager. 

Har spurt, men ham mener at hun er glad for at vi er sammen…tror han blir manipulert..

[Nymerïa]

Han trives tydeligvis med det.

[Gjest Hoia]

Vi er i en familie som har stått litt i rare greier de siste årene. Moren min er blant annet på sykehjem, så det er årsaken til at foreldrene mine ikke er sammen. Jeg unner faren min en ny kjæreste, fordi han har stått i et insane trykk. Personlig skulle jeg ønske han fant en som var litt mer smart, hyggelig og oppegående, hun han har funnet virker som et fjernt brødhue. Jeg vet ikke om han ville valgt en slik person om han hadde vært seg selv og ikke stått i trykk, men jeg er glad på hans vegne. Vi har aldri vært veldig nære, men jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til min mor. Så når jeg en sjelden gang besøker foreldrene mine, moren min alt for tidlig på sykehjem og faren min, så er jeg veldig lite interessert i å bli kjent med henne, fremmed for meg, men glad faren min liker henne og trives med henne, og har funnet en kjæreste. Det hadde trolig vært tilfelle også hvis det hadde vært en som ikke hadde vært så fjern. En familie med så plutselig sykdom er på sett og vis i krise, og heldigvis respekterer faren min at jeg ikke prioriterer henne ved besøk. Jeg har ikke veldig mye kontakt med faren min, så det er to til tre ganger i året vi sees. Så hun er fremmed for meg.

Det kan være at hun rett og slett ikke har plass til deg, uten at hun tenker nevneverdig på deg?

[Tuttitutta]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Litt merkelig hele greiene, men ja...far vet vel at dette er en litt tander og spesiell sjel som trenger å bli sett av han. Derfor får hun den oppmerksomheten hun trenger. Jeg regner med at datter nummer 2 er hakket mer fornuftig, og ikke har slike rare tendenser. 

Han tenker nok sitt, men ville aldri kritisert barnet sitt til deg. Hun fikk nok bo hos dere fordi han følte at hun trengte det. Noen barn trenger mer enn andre, selv når de ikke er barn. Eller de krever det,..

Her er det jo du som er sjalu, og det blir litt rart. Du må heve deg over dette og slutte å irritere deg. Greit nok med leieinntekter, den forstår jeg- men det er nå uansett vann under brua. Jo mindre irritasjon du viser, bevisst eller ubevisst, jo mer vil nok far føle roen på forholdet til sin datter. Motsatt vil han beskytte henne enda mer...

 

Anonymkode: e97d9...fab

Du mener jeg er mer sjalu enn datteren?

[AnonymBruker]

Tuttitutta skrev (20 minutter siden):

men han er livredd for å såre datteren. Jeg mener også at han forskjellsbehandler døtrene sine fordi hun får så mye mer oppmerksomhet enn datter nr to.

..som sagt; han vet at dette er en dame som på mange måter er veldig sår. Du vet sikkert ikke alt som har skjedd for at det ble slik, eller om hun er født slik. Men det kan være en grunn til at han er redd for å såre. 

Hvorfor lar du dette påvirke deg så mye? 

 

Anonymkode: e97d9...fab

[Tuttitutta]

Hoia skrev (1 minutt siden):

Vi er i en familie som har stått litt i rare greier de siste årene. Moren min er blant annet på sykehjem, så det er årsaken til at foreldrene mine ikke er sammen. Jeg unner faren min en ny kjæreste, fordi han har stått i et insane trykk. Personlig skulle jeg ønske han fant en som var litt mer smart, hyggelig og oppegående, hun han har funnet virker som et fjernt brødhue. Jeg vet ikke om han ville valgt en slik person om han hadde vært seg selv og ikke stått i trykk, men jeg er glad på hans vegne. Vi har aldri vært veldig nære, men jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til min mor. Så når jeg en sjelden gang besøker foreldrene mine, moren min alt for tidlig på sykehjem og faren min, så er jeg veldig lite interessert i å bli kjent med henne, fremmed for meg, men glad faren min liker henne og trives med henne, og har funnet en kjæreste. Det hadde trolig vært tilfelle også hvis det hadde vært en som ikke hadde vært så fjern. En familie med så plutselig sykdom er på sett og vis i krise, og heldigvis respekterer faren min at jeg ikke prioriterer henne ved besøk. Jeg har ikke veldig mye kontakt med faren min, så det er to til tre ganger i året vi sees. Så hun er fremmed for meg.

Det kan være at hun rett og slett ikke har plass til deg, uten at hun tenker nevneverdig på deg?

Ja tror nok at jeg egentlig bare er luft for henne…å det er helt greit..

[AnonymBruker]

Tuttitutta skrev (1 minutt siden):

Du mener jeg er mer sjalu enn datteren?

Jeg mener at den voksne i relasjonen har et ansvar og at det ikke er en konkurranse, om du ikke vil konkurrere med en borderline-jente med problemer da? Jeg antar at du ønsker å være hakket over det?

Kan du ikke se med modelige øyne på denne jenta/damen som så desperat trenger sin fars oppmerksomhet? 

Du høres litt ut som en dritunge selv. 

Anonymkode: e97d9...fab

[Tuttitutta]

Hmmmmmm skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde nok prøvd å ikke bry meg. Hvis hun ringer, så fortsetter du med ditt. Dette gjør at du slipper den negative energien det bringer med seg. 

Jada prøver på det….men ikke alltid like lett…

[Gjest Hoia]

Tuttitutta skrev (2 minutter siden):

Ja tror nok at jeg egentlig bare er luft for henne…å det er helt greit..

Det handler ikke om deg. Hun er sikkert glad for at han har noen, men fokuserer på sin egen familie.

[Gjest Hoia]

Tuttitutta skrev (4 minutter siden):

Ja tror nok at jeg egentlig bare er luft for henne…å det er helt greit..

I mitt tilfelle er hun bare en fremmed, men jeg ser ikke mye til faren min. Det virker som hun gjør det, så da er saken annerledes. Som regel trenger det ikke handle om deg, hun har bare ikke plass til deg nå.

[Tuttitutta]

Hmmmmmm skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde nok prøvd å ikke bry meg. Hvis hun ringer, så fortsetter du med ditt. Dette gjør at du slipper den negative energien det bringer med seg. 

Jada prøver på det….men ikke alltid like lett…

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg mener at den voksne i relasjonen har et ansvar og at det ikke er en konkurranse, om du ikke vil konkurrere med en borderline-jente med problemer da? Jeg antar at du ønsker å være hakket over det?

Kan du ikke se med modelige øyne på denne jenta/damen som så desperat trenger sin fars oppmerksomhet? 

Du høres litt ut som en dritunge selv. 

Anonymkode: e97d9...fab

Jo takk for det, veldig fin tilbakemelding

[AnonymBruker]

Jeg er 35 år med 3 barn, jeg ringer også til pappa

Anonymkode: b030f...aad

[Tuttitutta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er 35 år med 3 barn, jeg ringer også til pappa

Anonymkode: b030f...aad

Å ja forstår svaret ditt da…å det er ingen feil i å ha kontakt med faren sin, men ringer du din far når du vet han nettopp har sendt snap hvor vi koser oss på restaurant?

[AnonymBruker]

Dette høres jo primært ut som en voksen datter som slett ikke har det bra her i livet, ts.

Har du og samboeren din snakket om hennes livskvalitet og evne til å fungere? Er hun en ok mor, eller tar hun etter sin egen mors dysfunksjon også i oppdragelse? 

Jeg tenker at du primært fokuserer på at hun «tar» tid og krefter fra sin far. Men at hennes far primært er urolig for om det går henne noenlunde ok, og i forlengelsen av henne hans barnebarn. Måten han har valgt å være nær henne på fremstår ikke som konstruktiv, så nøkkelen her er å forsøke få han til å hjelpe henne på en mer rasjonell enn emosjonell måte. 

Når «noen» ringer for å klage ofte så bør spørsmålet være «skal vi ikke heller snakke om hvorfor du er så ulykkelig?» og etter hvert «la oss vie 5 minutter til det negative. Så vier vi resten av samtalen til det positive». Å la noe klage og bære seg er ikke til hjelp for dem - det oppmuntrer dem bare til å grave seg ned i det negative. Er datteren virkelig ute å kjøre mentalt er det bedre om far betaler psykologtimer enn at han sponser andre ting.

Anonymkode: 83842...d71