Lar dere samboeren deres ha nære venner av det motsatte kjønn?

[AnonymBruker]

Min samboer og far til mine 3 barn jobber på et kontor med flere kvinnelige kollegaer. En av disse damene har blitt god venn med min samboer. Hun er mye yngre enn han. Jeg har ikke satt noe spørsmålstegn ved det vennskapet, for hun har vært hos oss på besøk flere ganger. For noen uker siden kom samboeren min hjem fra helgetur med noen venner, og da kom det frem at han både hadde snakka med den kvinnelige kollegaen på telefon og på snap. Han hadde bla oppdatert henne om hva de gjorde på tur. Før han kom hjem hadde han sletta anropene og navnet hennes fra snaplista, fordi han ikke ville bli minnet på at han hadde snakka med henne i fylla. Jeg fikk en ekstremt dårlig følelse, knakk fullstendig sammen, og er helt knekt enda, selv om det er flere uker siden det skjedde. 
 

Hva tenker dere? Et uskyldig vennskap, eller har jeg grunn til å ha dårlig følelse tror dere? Det må også legges til at jeg og hun har prata lett sammen de gangene hun har vært på besøk, men da vi var på julebord med jobben dems i helga, så var hun totalt uinteressert i meg, flere ganger gikk hun fra bordet da jeg kom å satte meg ved samme bord, selv om det var samboeren min som ropte på meg og sa jeg skulle sitte med de. 

Anonymkode: d3914...08f

[sicario]

Jeg lar ikke min voksne samboer få lov til noe som helst. Vi er voksne og bestemmer selv hvem vi er venner med.

Vi har begge og har alltid hatt nøre venner av motsatt kjønn.

Klarer ikke å se problemet om jeg så legger godviljen til en gang.

Hadde jeg hatt en partner som ville bestemme hvem jeg var venner med, så hadde forholdet antageligvis vært over.

Jeg vil ikke infantiliseres og forventer et minimum av tillit fra min partner.

[AnonymBruker]

"Lar"? Dette bestemmer jo voksne helt selv. De fleste av mine venner er av motsatt kjønn. 

Anonymkode: ddac9...892

[AnonymBruker]

Selvfølgelig, jeg har det jo selv. 

 

Anonymkode: efcd8...381

[Jdz]

Jeg har verken rett til eller noe ønske om å påvirke hvilke venner kona mi får ha. Hun har mye kompiser og det er helt greit, de er ålreite folk alle sammen slik jeg kjenner de.

Ser i utgangspunktet ikke noe problem med at han har hatt kontakt med henne når han har vært på tur, men jeg synes det å slette historikk og samtalelogg er en merkelig ting å gjøre.

Ts, kan jeg spørre hvordan dette har "kommet frem"?

[AnonymBruker]

sicario skrev (7 minutter siden):

Jeg lar ikke min voksne samboer få lov til noe som helst. Vi er voksne og bestemmer selv hvem vi er venner med.

Vi har begge og har alltid hatt nøre venner av motsatt kjønn.

Klarer ikke å se problemet om jeg så legger godviljen til en gang.

Hadde jeg hatt en partner som ville bestemme hvem jeg var venner med, så hadde forholdet antageligvis vært over.

Jeg vil ikke infantiliseres og forventer et minimum av tillit fra min partner.

Dette er jo en helt annen sak. Ts burde absolutt brukt en annen tittel, for det ts egentlig spør om hvis man leser innlegget, er hva man gjør når man mistenker at partneren dyrker en forelskelse på en venn/kollega.

Ts, du bør kommunisere med mannen din. Det kan skje at man blir betatt av andre når man er i et langvarig forhold, og det er greit. Det som ikke er greit, er om man dyrker det istedenfor å ta avstand. Du har en ekkel magefølelse om at det er noe som foregår her som kanskje har- eller i hvertfall har potensialet til å overskride grenser. Snakk med mannen din om usikkerheten du føler, og ta det derfra. 

Anonymkode: c734f...0d6

[AnonymBruker]

Jdz skrev (1 minutt siden):

Jeg har verken rett til eller noe ønske om å påvirke hvilke venner kona mi får ha. Hun har mye kompiser og det er helt greit, de er ålreite folk alle sammen slik jeg kjenner de.

Ser i utgangspunktet ikke noe problem med at han har hatt kontakt med henne når han har vært på tur, men jeg synes det å slette historikk og samtalelogg er en merkelig ting å gjøre.

Ts, kan jeg spørre hvordan dette har "kommet frem"?

Jeg fikk et tips fra en av de andre som var på tur. 

Anonymkode: d3914...08f

[AnonymBruker]

Ut i fra det du skriver så er ikke dette et vanlig vennskap..

Han lyver åpenbart til deg.

Anonymkode: 20f0e...16f

[Rotemor]

«Lar»?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Min samboer og far til mine 3 barn jobber på et kontor med flere kvinnelige kollegaer. En av disse damene har blitt god venn med min samboer. Hun er mye yngre enn han. Jeg har ikke satt noe spørsmålstegn ved det vennskapet, for hun har vært hos oss på besøk flere ganger. For noen uker siden kom samboeren min hjem fra helgetur med noen venner, og da kom det frem at han både hadde snakka med den kvinnelige kollegaen på telefon og på snap. Han hadde bla oppdatert henne om hva de gjorde på tur. Før han kom hjem hadde han sletta anropene og navnet hennes fra snaplista, fordi han ikke ville bli minnet på at han hadde snakka med henne i fylla. Jeg fikk en ekstremt dårlig følelse, knakk fullstendig sammen, og er helt knekt enda, selv om det er flere uker siden det skjedde. 
 

Hva tenker dere? Et uskyldig vennskap, eller har jeg grunn til å ha dårlig følelse tror dere? Det må også legges til at jeg og hun har prata lett sammen de gangene hun har vært på besøk, men da vi var på julebord med jobben dems i helga, så var hun totalt uinteressert i meg, flere ganger gikk hun fra bordet da jeg kom å satte meg ved samme bord, selv om det var samboeren min som ropte på meg og sa jeg skulle sitte med de. 

Anonymkode: d3914...08f

Du skjønner vel selv at dette ikke er bra? At han sletter anrop og navnet, det stinker av hele opplegget. Og at hun unngår deg. De som sier man skal få lov til å ha venner av motsatt kjønn kan ta seg en bolle. Idag skal alt være "lov", og man skal gjøre hva man vil uansett om man er i forhold eller ikke. Det høres ikke ut som de bare har et vennskap på gang her. Enten får han kutte henne ut, ellers så bør du komme deg vekk.

Anonymkode: 7d5fc...1f9

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Min samboer og far til mine 3 barn jobber på et kontor med flere kvinnelige kollegaer. En av disse damene har blitt god venn med min samboer. Hun er mye yngre enn han. Jeg har ikke satt noe spørsmålstegn ved det vennskapet, for hun har vært hos oss på besøk flere ganger. For noen uker siden kom samboeren min hjem fra helgetur med noen venner, og da kom det frem at han både hadde snakka med den kvinnelige kollegaen på telefon og på snap. Han hadde bla oppdatert henne om hva de gjorde på tur. Før han kom hjem hadde han sletta anropene og navnet hennes fra snaplista, fordi han ikke ville bli minnet på at han hadde snakka med henne i fylla. Jeg fikk en ekstremt dårlig følelse, knakk fullstendig sammen, og er helt knekt enda, selv om det er flere uker siden det skjedde. 
 

Hva tenker dere? Et uskyldig vennskap, eller har jeg grunn til å ha dårlig følelse tror dere? Det må også legges til at jeg og hun har prata lett sammen de gangene hun har vært på besøk, men da vi var på julebord med jobben dems i helga, så var hun totalt uinteressert i meg, flere ganger gikk hun fra bordet da jeg kom å satte meg ved samme bord, selv om det var samboeren min som ropte på meg og sa jeg skulle sitte med de. 

Anonymkode: d3914...08f

TS, 

Du har vært litt uheldig med tittelen til tråden din.

Min kone er et fritt menneske. Så var det med den saken. Men er ikke det som du spør om.

Er helt naturlig at du reagerer negativt følelsesmessig på det du beskriver. Har du fortalt mannen din om hvordan du føler kring dette? 

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke snakk om et vennskap med en av motsatt kjønn. Det skinner jo tydelig gjennom her at det har skjedd noe mer.

Jeg "lar" min mann få ha venner av motsatt kjønn ja, men ikke vennskap som kan misforstås eller tolkes dithen at de er mer enn bare venner. Jeg hadde selvsagt også blitt såret og lei meg om han var emosjonelt nærmere en annen kvinne enn meg, og det hadde da også fortalt meg at han hadde knyttet bånd til en annen kvinne på bekostning av vårt forhold. Det hadde jo ikke vært greit, men da måtte vi ryddet opp i vårt fohold.

 

Anonymkode: f8478...d8b

[sicario]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette er jo en helt annen sak. Ts burde absolutt brukt en annen tittel, for det ts egentlig spør om hvis man leser innlegget, er hva man gjør når man mistenker at partneren dyrker en forelskelse på en venn/kollega.

Ts, du bør kommunisere med mannen din. Det kan skje at man blir betatt av andre når man er i et langvarig forhold, og det er greit. Det som ikke er greit, er om man dyrker det istedenfor å ta avstand. Du har en ekkel magefølelse om at det er noe som foregår her som kanskje har- eller i hvertfall har potensialet til å overskride grenser. Snakk med mannen din om usikkerheten du føler, og ta det derfra. 

Anonymkode: c734f...0d6

Ja da. Jeg forholdt meg til overskriften.

Situasjonen Ts beskriver i innlegget handler etter mitt syn ikke om et normalt vennskap. Hun har en mann som er betatt av sin yngre kollega og gjør shady ting for å skjule dette.

[AnonymBruker]

Min mann har venninner. De er blitt mine venninner også.

Men det opplegget du beskriver stinker jo løgn og bedrag- det hadde jeg ikke akseptert.

Anonymkode: e1b77...51b

[AnonymBruker]

Din mann er emosjonelt utro, og antagelig på vei til noe mer. Prat med ham om hvordan du opplever det. Er han en god mann, velger han da å ta styring over sin forelskelse/ betatthet, og kutter all unødvendig kontakt med kollegaen. 

Anonymkode: 8903c...bfb

[AnonymBruker]

Setter pris på alle meninger her, takk. Jeg syns det bare er så rart at ho går inn for å snakke med meg hjemme, men på julebord var det ikke et blikk eller noe, kun rømme unna da jeg var i nærheten. Han har sagt at han kommer til å fade ut vennskapet, og ikke snakke med motsatt kjønn da han er på tur, men at han ikke kan slette henne fra snap enda, fordi da får jeg skylda for det. Han sier det ikke er noe eller har vært noe mellom de, men med alt det her så kjenner jeg tvilen i magen godt. 

Anonymkode: d3914...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Setter pris på alle meninger her, takk. Jeg syns det bare er så rart at ho går inn for å snakke med meg hjemme, men på julebord var det ikke et blikk eller noe, kun rømme unna da jeg var i nærheten. Han har sagt at han kommer til å fade ut vennskapet, og ikke snakke med motsatt kjønn da han er på tur, men at han ikke kan slette henne fra snap enda, fordi da får jeg skylda for det. Han sier det ikke er noe eller har vært noe mellom de, men med alt det her så kjenner jeg tvilen i magen godt. 

Anonymkode: d3914...08f

Han sier også at han ikke har gjort noe som er ulovlig når man er i et forhold. 

Anonymkode: d3914...08f

[AnonymBruker]

Du har nok rett i magefølelsen din, men basert på det du sier om oppførselen hennes, så virker det som det er han som har avslått henne og hun som er skuffet. 

Anonymkode: 147c8...4d4

[Navani]

Lar? Han er en voksen mann. Han bestemmer selv hvem han er venn med, samme som jeg gjør. Hvis et vennskap blir problematisk, uavhengig av kjønn, ville vi begge sagt ifra.

Hvis du kjenner noe føles galt så bør dere prate om det. Har dere snakket om hva dere begge regner som utroskap, for eksempel? Det er en viktig samtale å ha helst tidlig i et forhold. Og hvor grensene deres går. 

[AnonymBruker]

Spørsmålet i tittelen og hva du skriver i innlegget ditt henger ikke sammen i det hele tatt.

Min samboer og jeg har venner av motsatte kjønn. Det er naturlig for de fleste.

Dersom han hadde oppført seg som din samboer har gjort, er det jo helt åpenbart at dette har gått langt utover grensene for et vanlig vennskap. Han har åpenbart gjort noe galt, og det prøver han nå å skjule. Dette har ingenting med vennskap å gjøre, men utroskap.

Anonymkode: 28449...486