2024 er allerede ødelagt. Hvordan kan jeg tilgi?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er kommet i en veldig vond situasjon og jeg trenger hjelp til å vite hvordan jeg skal håndtere det.

Jeg går tredje året på bachelor og i går skulle ha min siste skoleeksamen for semesteret. Det er et fag jeg er nødt til å bestå med en viss karakter for å kunne ta et annet emne til våren (det er et valgemne, men det er noe jeg virkelig ønsker). Jeg hadde eksamen i dette emnet forrige vår, men klarte ikke karakterkravet. Derfor skulle jeg ta eksamen på nytt dette semesteret. Jeg har jobbet mye med faget og følte jeg hadde full kontroll. Likevel satt jeg på formiddagen og løste noen oppgaver (eksamen var på ettermiddagen).

Da det var ca en halvtime før jeg skulle gå sa roomien min til meg at hun var sikker på at jeg var klar og at jeg ikke skulle slite ut hodet før eksamenen hadde begynt. Og så tulla hun med at hun skulle helle vann i håret mitt om jeg ikke la fra meg PCen.

Dessverre glapp hun glasset og sølte vann over den slik at den konka (100% et uhell, men det var jo ikke det lureste å tulle med).

Med andre ord: Jeg kunne ikke ta eksamen.

Roomien tilbydde seg at jeg kunne låne hennes (selv om hun også hadde eksamen den ettermiddagen), men hennes PC ville ikke klare programmene jeg trengte, så det var ikke vits. Jeg kunne ha spurt en nabo, men det var uansett ikke tid til å laste ned filer/hjelpemidler, så jeg ville nok uansett ikke nå karakterkravet.

Så mens hun dro på sin eksamen, satt jeg i sofaen og gråt. Jeg dro hjem samme kvelden (det var planen hele tiden, men dro til flyplassen ekstra tidlig fordi jeg ikke orket å se henne) og nå er jeg hjemme.

Jeg kan ta konteeksamen, men den er etter semesterstart der jeg hadde planlagt å dra på utveksling til våren. Så enten må jeg stå over utveksling (det er ikke i Europa, så reglene for oppmøte er strengere der og det er ikke er alternativ å fly frem og tilbake), eller så må jeg stå over det emnet jeg hadde tenkt å ta. Men da mangler jeg jo 30 studiepoeng som jeg da må ta høsten 2024 i så fall. Men da hadde jeg jo tenkt å begynne på master. Det er for sent å søke om nye emner på universiteter hvor jeg skal utveksle. Så det blir 20 stp eller ingen utveksling.

Alt dette med studieløpet mitt skal jeg snakke med rådgiver på universitetet om, men jeg skriver det her for å vise hvilken knipe jeg har kommet i. Jeg trenger altså egentlig ikke råd om det. Det jeg trenger hjelp til er hvordan jeg skal forholde meg til roomien min. Vi har bodd sammen hele studiet og er egentlig veldig gode venner. Hun har selvfølgelig beklaget seg masse og har kjempedårlig samvittighet. Jeg synes dette er kjempevanskelig fordi jeg synes det er utrolig urettferdig å ha blitt plassert i denne situasjonen og egentlig ønsker at hun skal kjenne skikkelig på at hun har ødelagt så mye arbeid og innsats og ikke minst utvekslingen min.

Hun har sendt flere meldinger og til nå har jeg bare svart kort (og litt passiv aggresivt) at jeg fokuserer på hjemmeeksamen og at jeg kan snakke med henne etter det. Jeg vet at det er skikkelig barnslig av meg, og at situasjonen min ikke blir bedre av at hun får det verre, men jeg har bare så lyst til å såre henne. Hvordan kan jeg klare å tilgi henne og ikke bære nag?

Anonymkode: ffab2...a5d

[Blåttvann]

Å fyyy ...., jeg vil bare begynne med å si at jeg synes skikkelig skikkelig synd på deg! Og hadde dette skjedd meg så aner jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Ulykker kan skje, men dette får virkelig store konsekvenser...

Du har lyst til å såre henne fordi du er sint, noe du har rett til å være. Men det er godt du ser selv hvor unyttig og uhjelpsomt det hadde vært å ta en slags hevn.

Jeg vet ikke om du er religiøs eller klarer å tenke at alt skjer for en grunn? Kanskje du skal være hjemme det neste året fordi du skal treffe din store kjærlighet? Eller har du et sykt familiemedlem du ikke skal miste siste delen av livet til? Eller noe sånt, prøv å finn en grunn til at dette skjedde.

Jeg prøver alltid å trøste meg selv på den måten, men det er jo egentlig bare et slags selvbedrag.

Men å stå i en krise som du nå gjør er heftig, det er lov å være forbanna og skikkelig lei seg. Men hvis du skulle til utlandet til våren ville du vel allerede hatt skoleplass og bosted osv?

Jeg hadde prøvd å spørre det kommende studiestedet om en mulig løsning. Din roomie kan betale flybillettene.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok vært så fly forbanna på vedkommende at jeg hadde trengt en god stund borte fra personen. Da unngår man også å si ting man angrer på. Bedre å snakke sammen når sinnet har lagt seg. 
Du kan jo skrive at denne hendelsen ødela ett helt år for deg, at du akkurat nå er så sint og fortvilet, og at du trenger tid for deg selv en stund.
Greit å ikke brenne brua helt.

Anonymkode: 4b66a...095

[AnonymBruker]

Du er utrolig som allerede klarer å tenke på tilgivelse syns jeg. Jeg hadde sikkert hatt hårfjerningskrem i balsamen hennes og hundebæsj i alle skoene hennes.  Forstår hun hvor mye hun har ødelagt selv om det var et uhell? 

Anonymkode: eae04...d62

[AnonymBruker]

Det var jo et uhell, hadde tilgitt uten problemer. 

Anonymkode: 2aed1...e64

[AnonymBruker]

Oj!! God klem til deg. Tror du trenger  en pause fra henne og få ting på avstand. Det kan du si til henne og be henne respektere det. Du har lov å være sint og skuffa selv om du forstår at det var et uhell. 
 

Og så har du to valg. 
1. ta konteeksamen og gå glipp av utveksling. begynne på master til høsten. Bli ferdig med studiene til normert tid. Begynne å jobbe. 
 

2. dra på utveksling og ta eksamen til høsten. Master må utsettes ett år? Utsatt slutt på studiene. Men du får et venteår hvor du kan jobbe og nyte litt ung frihet før den bratte og spennende karrieren din begynner (begynner vel tidsnok?). 
 

Der er sikkert noen flere pros and cons på disse to punktene. 
 

Men jeg har lyst å stille deg noen spørsmål. Hvorfor ønsker du å dra på utveksling? Har det noen andre fordeler for deg annet enn opplevelsen? Kan utvekslingen kompenseres med en ferie istedenfor? Vil det være en ekstra kostnad for deg å være utvekslingsstudent? Kan du bruke disse pengene på en tur istedenfor? 
 

Jeg dro selv på utveksling. Det var fint, men også litt slitsom. Mye nytt å sette seg inn i. Turen etterpå var det beste. 
 

Mitt råd for å kunne tilgi er å gjøre det du kan for å snu denne situasjonen om til noe positivt. Kanskje var det en mening med at du nå pluttselig fikk noen nye valg? 
 

Anonymkode: e8e44...542