30 uker på vei og dårlig samvittighet å ta sykemeldning

[AnonymBruker]

Jeg er pr i dag 30 ukers på vei gravid og jobber 100% i hjemmetjenesten. Startet med fullt stilling fra september ( har jobbet  som ekstravakt på samme plass siden 2020).  Signerte kontrakt i mai når jeg ikke visste faktisk at jeg er gravid, men sjefen tok det greit. Følte siden da veldig dårlig samvittighet, vet ikke helt hvorfor og ville jobbe helt til permisjon starter. I de siste to uker følte jeg meg sikkelig dårlig, selv om med tilrettelegging. Følte at det er så tungt å jobbe nå, å gå ut/inn av bilen, gå opp flere etasjer, kle på en pasient osv. kvalmen har også blitt verre, og mange ganger kaster jeg på jobb og har med pose hele tiden i tilfelle. Jrg har er barn på 20 måneder og føler at jrg får aldri slappet av. I morgen jeg skal til legen og skal snakke om dette, men føler at jeg har en hull i magen å ta sykemeldning? Dette er en rar følelse… vet ikke helt hva som feiler meg. 
hva tenker dere? Er det en vanlig følelse? 

Anonymkode: 6b3f0...4b6

[AnonymBruker]

Drit i jobben, prioriter helsa di. Ingen takker deg når du kjører deg selv i grøfta.

Anonymkode: cd45e...9b7

[AnonymBruker]

Jeg skulle være veldig flink i min første graviditet, og ut av dårlig samvittighet så satte jeg inn et voldsomt gir. Vi manglet en ansatt i en stilling, så jeg tok på meg ekstra, og jobbet voldsomt mye overtid. Alt for å ikke være en byrde.

Vannet mitt gikk prematurt, og jeg fødte i uke 35+4. Babyen var litt mindre enn hva man skulle forvente i vekt.

Det var ingen takk eller klapp på skulderen å få, bare klaging på at jeg forsvant så brått, og at det var en stor ulempe for arbeidsgiver.

Bestemte meg der og da for å alltid sette familien og meg selv foran jobben, og innen permisjonen var over så hadde jeg fått ny jobb.

Poenget i min historie er at ingen takker deg for å sette deg selv i andre rekke, så lytt til kroppen din og ta hensyn til deg selv. Trenger du en sykemelding så tar du den.

Jeg er ikke helt sikker på reglene for svangerskapspenger, men mulig dette kvalifiserer til det?

Anonymkode: 5eebc...931

[AnonymBruker]

Som den over sier, prioriter helsa di. Jeg var ekstremt utslitt selv, mengden arbeid tok meg helt ut og jeg følte jeg aldri klarte å komme meg ovenpå. Stresset så voldsomt at familien var redd det skulle gå utover baby. Men slet så voldsomt med samvittigheten for jobb at jeg lot det gå lengre enn jeg burde. Hadde så svangerskapskontroll i uke 32 og tenkte nå må jeg be legen om hjelp og tenke på meg selv. Men samvittigheten tok overhånd og jeg forsøkte istedet å ta på meg et tappert smilt når jeg fikk spm og jobb. Istedetfor å si at jeg ikke klarte mer, så sa jeg heller at jeg var nødt til å holde ut. 

Kom ut i bilen etter legetimen og fikk totalt sammenbrudd. Bare gråt og gråt og var helt på tuppa. Sendte en mld. til mine bestevenninner som endelig klarte å overbevise meg om at nå var det på tide å tenke på meg selv og ikke jobben.
Heldigvis har jeg en ekstremt fin og forståelsesfull sjef som tok meg i mot midt i sammenbruddet og ba meg om å ta ut sykemelding samme dag. Når jeg da ringte legen så var han ikke så sjokkert over forespørsel, han sa han hadde prøvd å hinte til meg, og hadde sagt til meg at vi fikk se hvor lenge jeg kom til å holde ut i jobb. Han ville ikke overkjøre meg og tvinge meg ut i sykemelding, men hadde skjønt det kunne bli behov for det.

Ingen står å takker deg for at du kjører deg til sammenbrudd, så anbefaler virkelig å snakke med legen, og også være ærlig med sjefen og si hva du trenger.

Anonymkode: cd4c2...7a7

[AnonymBruker]

Helsa først! Du er ansatt i en bedrift, og er ingen leder eller bedriftseier høres det ut som. Ta ut sykemelding, det er du i din fulle rett til. Dersom du kan jobbe f.eks 30/40/50% prosent kan jo gradert sykemelding være et alternativ. 

Anonymkode: 78af9...193

[AnonymBruker]

Det eneste som betyr noe her er deg og babyen. Be om sykmelding med god samvittighet.

Hilsen flink pike som kjørte seg selv i grøfta og nå er halvt ufør.

Anonymkode: 29308...cfb

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Har slitt med bekkenløsning fra uke 12 (kjent det fra uke 6). I uke 17 ville legen sykemelde meg 100%, men jeg tok kun imot 30%. I uke 21 aksepterte jeg 50%. I morgen, i uke 26, er jeg klar til å ta imot 100%. Fordi jeg har presset meg så mye, så er jeg helt ødelagt.. Når jeg går er det bom stopp og smertelyder. Jeg klarer nesten ingenting mer. Nå kan jeg sannsynligvis gå de neste 3,5 mnd. med store smerter og plager. Jeg får ikke så mye som et takk for det. Nå må jeg bare håpe at jeg klarer å ra vare på babyen min når den tid kommer. 

Nei.. Sett egen helse og babyen foran jobb med god samvittighet! Det er en viktig (faktisk uvurderlig) jobb du gjør for samfunnet med å gro en ny samfunnsborger.

Anonymkode: 1adc7...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen. Har slitt med bekkenløsning fra uke 12 (kjent det fra uke 6). I uke 17 ville legen sykemelde meg 100%, men jeg tok kun imot 30%. I uke 21 aksepterte jeg 50%. I morgen, i uke 26, er jeg klar til å ta imot 100%. Fordi jeg har presset meg så mye, så er jeg helt ødelagt.. Når jeg går er det bom stopp og smertelyder. Jeg klarer nesten ingenting mer. Nå kan jeg sannsynligvis gå de neste 3,5 mnd. med store smerter og plager. Jeg får ikke så mye som et takk for det. Nå må jeg bare håpe at jeg klarer å ra vare på babyen min når den tid kommer. 

Nei.. Sett egen helse og babyen foran jobb med god samvittighet! Det er en viktig (faktisk uvurderlig) jobb du gjør for samfunnet med å gro en ny samfunnsborger.

Anonymkode: 1adc7...528

Og du kommer kanskje til å slite med det etter fødsel også, som meg. Jeg tok initiativ til sykmeldingen selv, men da hadde det allerede gått for langt og jeg ba kun om 50% når jeg skulle bedt om 100%. Fortsatt ikke frisk to år etter, men det blir jo selvsagt bedre når man ikke er så fremtung lenger.

Sykmelding nå, ts!

Anonymkode: cd45e...9b7

[AnonymBruker]

Du må prioritere egen og barnets helse. Sånn er det bare! Hilsen hj.spl.

Anonymkode: fbfcc...920

[AnonymBruker]

Du er erstattelig på jobb, men for barna dine er du helt uerstattelig. Velg dem og helsa di over jobb.

Anonymkode: 070f8...edf

[AnonymBruker]

Kanskje det hjelper å bli noe sykemeldt, slik at du jobber f.eks annenhver dag. Du bestemmer jo ikke hva legen vil gjøre, men forteller hvordan ting er, også tar du det derifra.

Anonymkode: e56b1...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Og du kommer kanskje til å slite med det etter fødsel også, som meg. Jeg tok initiativ til sykmeldingen selv, men da hadde det allerede gått for langt og jeg ba kun om 50% når jeg skulle bedt om 100%. Fortsatt ikke frisk to år etter, men det blir jo selvsagt bedre når man ikke er så fremtung lenger.

Sykmelding nå, ts!

Anonymkode: cd45e...9b7

Ja, det er stor sannsynlighet for at du har rett. Sist slet jeg mer etter fødselen enn før. Nå er jeg værre enn sist gang, så jeg er ikke kjempe optimistisk..

Nei, man har ingenting igjen for å presse seg så mye at man går ned die telling..

Anonymkode: 1adc7...528