Kona vil ikke i parterapi

[AnonymBruker]

KallePils skrev (1 time siden):

Gjenta etter meg:

Kvinner i 2023 egner seg ikke for noe seriøst.

Gjenta 1000 ganger, slik at det sitter.

Så bitter 🤣🤣🤣🤣

Anonymkode: 90469...e68

[AnonymBruker]

KallePils skrev (1 time siden):

Jeg er ikke homofil, så du må nesten forklare hensikten først.

Du er ikke kvinne, likevel deltar du på et forum som heter KVINNEguiden, samtidig som du forakter kvinner. Forklar gjerne hensikten. Og forklar gjerne hensikten til de krampaktige forsøkene på å skape flere ufrivillig single menn. 

Anonymkode: 90469...e68

[AnonymBruker]

Tror ikke dette gjelder generelt kvinner. Eksmannen min ville ikke i parterapi pga at ingen skulle sitte å fortelle han hva han skulle gjøre. Han følte gjerne også at han hadde overtaket på meg, og at det kunne ødelegges hvis terapeuten holdt med meg. Han hadde uansett funnet seg en ny kjæreste på det tidspunktet, noe jeg ikke fikk vite før etter bruddet.

Anonymkode: 647f1...ceb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Frykt. Det stopper henne. Frykt for hva som kommer opp og frem og frykt for utfallet. Frykt for å tape ansikt og frykt for det ukjente. Hun vet ikke om dette er begynnelsen på slutten og det er for mange kvinner bedre å fortrenge alt som er vanskelig og heller leve i et under middels bra forhold, for fasade er enda viktigere. Lykke til ts, forstår dette er tøft. 

PS. Du skriver hun er sjalu. Hadde du et forhold til kollegaen din da eller var det i hennes hode? 

Og en annen ting, har du grunn til å mistenke at hun ikke er helt på plass psykisk? 

Anonymkode: d7f7e...537

Nei, det var ingenting mellom meg kollegaen. Kun tankespinn i hennes hode. 
 

Eksen hennes var utro og det føles som ”han” har hjemsøkt oss som et spøkelse med jevne mellomrom i gjennom forholdet. Småbarnsfasen var preket av småbarnsfase problemer. Så da var det pause på denne problematikken. Det tok seg opp igjen når ungene nærmet seg barneskole alder. 
 

Hun mener hun har ingenting å bearbeide og hun er trygg på seg selv. 

Anonymkode: 541c4...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, det var ingenting mellom meg kollegaen. Kun tankespinn i hennes hode. 
 

Eksen hennes var utro og det føles som ”han” har hjemsøkt oss som et spøkelse med jevne mellomrom i gjennom forholdet. Småbarnsfasen var preket av småbarnsfase problemer. Så da var det pause på denne problematikken. Det tok seg opp igjen når ungene nærmet seg barneskole alder. 
 

Hun mener hun har ingenting å bearbeide og hun er trygg på seg selv. 

Anonymkode: 541c4...60f

Det er jo ganske kjent at å bli bedratt kan forme deg som person i lang tid og ha innvirkning på fremtidige relasjoner. Når den personen du stoler mest på her i verden lyver, bedrar og sviker deg på det groveste er ikke dette noe man bare børster av seg. For mange setter det varige spor. Hun stolte fullt og helt på ham og likevel gjorde han dette mot henne. Hva er det som hindrer deg i å gjøre det samme? 

Hun kan godt være trygg på seg selv, men hun er ikke trygg på forholdet deres og på deg. Dette må hun faktisk jobbe med, men du som partner må også hjelpe henne. Kanskje trenger hun ekstra betryggelse innimellom. Min manns eks (mor til hans første barn) hadde en langvarig affære med en kollega. Det har tydelig påvirket mannen min kraftig! På lik linje som jeg er åpen om mine behov rundt min egen usikkerhet er han flink til å dele sine behov for betryggelse. Jeg har full forståelse for at hans frykt for å bli bedratt igjen ikke har noe med meg å gjøre, men med eksen. Jeg valgte ham med medfølgende bagasje og jeg har hele veien vist forståelse og betrygget ham så godt jeg kan. Nå fungerer alt veldig greit. Jeg er trygg på meg selv og han er trygg i forholdet. 

Du må klare å se hva som ligger bak anklagelsene hennes og ikke gå i forsvar eller motangrep. Møt henne, lytt, vis forståelse og betrygge henne så godt du kan. Hvis det blir for mye for deg så er det forståelig, men da blir ikke forholdet bedre heller. 

Anonymkode: d08f7...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2023 den 13.59):

Hun er vel forbi parterapistadiet og klar for å avslutte forholdet. Hun har mest sannsynlig sagt i fra om ting i årevis, men du har ikke lyttet. Hun er ferdig.

Anonymkode: 5ae49...95c

Hvordan klarer enkelte å bare konkludere sånn??! Hjelpes! 

Anonymkode: 3d67c...69d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Nei, det var ingenting mellom meg kollegaen. Kun tankespinn i hennes hode. 
 

Eksen hennes var utro og det føles som ”han” har hjemsøkt oss som et spøkelse med jevne mellomrom i gjennom forholdet. Småbarnsfasen var preket av småbarnsfase problemer. Så da var det pause på denne problematikken. Det tok seg opp igjen når ungene nærmet seg barneskole alder. 
 

Hun mener hun har ingenting å bearbeide og hun er trygg på seg selv. 

Anonymkode: 541c4...60f

Hvorfor går du ikke fra henne? Det du beskriver, er uutholdelig og kan ikke fikses med amatørterapi.

Anonymkode: 90469...e68

[AnonymBruker]

Leit å se at flere her mener å ha opplevd at terapeutene "rotter seg sammen" mot dem.. det kan også ha noe med nivå av selvinnsikt å gjøre? at man ikke selv ser at man også bidrar inn med noe?

Selv har jeg og mannen gått i parterapi hos familievernkontoret og har veldig gode erfaringer. Problemene våre omhandler at vi er grunnleggende ulike på en del områder, noe som førte til mye gnisninger over tid. Store belastninger i livet førte til en avstand som til slutt gjorde at han gikk inn i ei krise og på toppen av alt forelsket seg i en annen. Som om ikke det var nok har han hatt sinneproblemer som ikke akkurat har gjort saken bedre, og som har bidratt til en ytterligere avstand.

Det var jeg som initierte terapi for flere år siden og han ble til slutt med, noe motvillig. synes terapuetene vi har møtt hos familievernet var veldig flinke med å ikke fordele skyld men prøve å se ulike sider og fokusere på hvorfor ting hadde skjedd og hva det hadde gjort med hver enkelt. Vi har også hatt en runde der med utelukkende fokus på sinne og aggresjon i konflikt og det synes jeg har vært fint, har fått innsikt i hvorfor han gjør som han gjør og hvordan han føler rundt det. Det gjorde at jeg fikk litt mer sympati og ikke bare bitterhet for dette sinnet hans som jeg nærmest har hatet og ikke forstått..

Mitt inntrykk er at det som regel er kvinnene som initierer terapi og mennene som ikke vil eller synes det er vanskelig å snakke om ting. Mitt tips er å "snakke fra et sårbart sted" som det heter i terapien. Fortelle kona di på en rolig måte hvor sårt eller vanskelig det er å utsettes for disse mistankene fra henne og at du kun vil at hun og du skal få det bedre sammen og at hun skal bli tryggere på deg. Hvis man presser eller stiller ultimatum er det kanskje verre for henne å si ja..

Anonymkode: 36af7...a93

[Adrenalina1]

KallePils skrev (12 timer siden):

Gjenta etter meg:

Kvinner i 2023 egner seg ikke for noe seriøst.

Gjenta 1000 ganger, slik at det sitter.

Det gjør ikke menn heller. De vil bare ligge rundt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Leit å se at flere her mener å ha opplevd at terapeutene "rotter seg sammen" mot dem.. det kan også ha noe med nivå av selvinnsikt å gjøre? at man ikke selv ser at man også bidrar inn med noe?

Selv har jeg og mannen gått i parterapi hos familievernkontoret og har veldig gode erfaringer. Problemene våre omhandler at vi er grunnleggende ulike på en del områder, noe som førte til mye gnisninger over tid. Store belastninger i livet førte til en avstand som til slutt gjorde at han gikk inn i ei krise og på toppen av alt forelsket seg i en annen. Som om ikke det var nok har han hatt sinneproblemer som ikke akkurat har gjort saken bedre, og som har bidratt til en ytterligere avstand.

Det var jeg som initierte terapi for flere år siden og han ble til slutt med, noe motvillig. synes terapuetene vi har møtt hos familievernet var veldig flinke med å ikke fordele skyld men prøve å se ulike sider og fokusere på hvorfor ting hadde skjedd og hva det hadde gjort med hver enkelt. Vi har også hatt en runde der med utelukkende fokus på sinne og aggresjon i konflikt og det synes jeg har vært fint, har fått innsikt i hvorfor han gjør som han gjør og hvordan han føler rundt det. Det gjorde at jeg fikk litt mer sympati og ikke bare bitterhet for dette sinnet hans som jeg nærmest har hatet og ikke forstått..

Mitt inntrykk er at det som regel er kvinnene som initierer terapi og mennene som ikke vil eller synes det er vanskelig å snakke om ting. Mitt tips er å "snakke fra et sårbart sted" som det heter i terapien. Fortelle kona di på en rolig måte hvor sårt eller vanskelig det er å utsettes for disse mistankene fra henne og at du kun vil at hun og du skal få det bedre sammen og at hun skal bli tryggere på deg. Hvis man presser eller stiller ultimatum er det kanskje verre for henne å si ja..

Anonymkode: 36af7...a93

Her var det jeg som initierte terapi, eksen ble motvillig med på det. Terapeuten rottet seg dessverre sammen med eksen. Dette har ingenting med nivå av selvinnsikt å gjøre. Langvarig utroskap med ei felles venninne og total nedprioritering av familielivet i lang tid kan ikke skyldes på meg, altså. Men terapeuten var mest interessert i å finne ut hva det var ved MEG som dyttet eksmannen i armene på venninna, og hva det var ved MEG som gjorde at han ikke giddet å engasjere seg i hjem og barn.

Anonymkode: 90469...e68

[I Grosny]

Hun vil ikke i parterapi fordi hun tror at du vil ha hjelp til å forandre henne. Saken er at du ønsker å forandre henne , slik at hun blir mindre sjalu og mer avslappet. Dette er noe dere trenger fordi det ikke er noe godt altenativ  med brudd når dere er  barnefamilie. Jeg tror du  skal begynne med å gå alene til familievernkontoret. Kanskje de kan gi deg gode råd. Jeg forstår at det er vanskelig for deg å stå i dette, og kan lett forestille meg at små hendelser, som f.eks om du viser glede når du snakker med ei dame kan få henne til å bli hard og sint  i  kroppen i lang tid. Slikt skader familien og forholdet. Jeg har ingen løsning eller kunnskap, men begynte så småttt å google "jealousy therapy". Klikket først på denne: https://www.psychologytoday.com/us/basics/jealousy

Endret 8. desember 2023 av I Grosny

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Leit å se at flere her mener å ha opplevd at terapeutene "rotter seg sammen" mot dem.. det kan også ha noe med nivå av selvinnsikt å gjøre? at man ikke selv ser at man også bidrar inn med noe?

Selv har jeg og mannen gått i parterapi hos familievernkontoret og har veldig gode erfaringer. Problemene våre omhandler at vi er grunnleggende ulike på en del områder, noe som førte til mye gnisninger over tid. Store belastninger i livet førte til en avstand som til slutt gjorde at han gikk inn i ei krise og på toppen av alt forelsket seg i en annen. Som om ikke det var nok har han hatt sinneproblemer som ikke akkurat har gjort saken bedre, og som har bidratt til en ytterligere avstand.

Det var jeg som initierte terapi for flere år siden og han ble til slutt med, noe motvillig. synes terapuetene vi har møtt hos familievernet var veldig flinke med å ikke fordele skyld men prøve å se ulike sider og fokusere på hvorfor ting hadde skjedd og hva det hadde gjort med hver enkelt. Vi har også hatt en runde der med utelukkende fokus på sinne og aggresjon i konflikt og det synes jeg har vært fint, har fått innsikt i hvorfor han gjør som han gjør og hvordan han føler rundt det. Det gjorde at jeg fikk litt mer sympati og ikke bare bitterhet for dette sinnet hans som jeg nærmest har hatet og ikke forstått..

Mitt inntrykk er at det som regel er kvinnene som initierer terapi og mennene som ikke vil eller synes det er vanskelig å snakke om ting. Mitt tips er å "snakke fra et sårbart sted" som det heter i terapien. Fortelle kona di på en rolig måte hvor sårt eller vanskelig det er å utsettes for disse mistankene fra henne og at du kun vil at hun og du skal få det bedre sammen og at hun skal bli tryggere på deg. Hvis man presser eller stiller ultimatum er det kanskje verre for henne å si ja..

Anonymkode: 36af7...a93

Jeg kjenner par som har hatt god erfaring med parterapi.

Samtidig så er det ikke tvil om at alle terapeuter ikke er like gode, og at noen har med seg egen bagasje inn i terapien. Det er også parforhold hvor "maktforholdet" i utgangspunktet er veldig skjevt og/eller en av partene er en veldig dyktig manipulator. Da kan ofte parterapi gjøre vondt verre.

Ts. Siden hun ikke er villig til å jobbe med å bearbeide egne opplevelser, så er jeg personlig tvilende til om sjalusien blir bedre av å legge alt til rette for henne. Min erfaring i et forhold med en usikker og sjalu mann var at jo mer jeg gjorde for at han skulle føle seg trygg, jo sterkere krav og sinne/utbrudd møtte jeg og livet mitt ble mer og mer fastlåst.

Hvorfor hun ikke vil være med i terapi er vanskelig å vite. Hun kan (kanskje ubevisst) forstå at hun er irrassjonell. Da kan hun være (igjen kanskje ubevisst) redd for å pirke i overflaten og måtte ta tak i egne opplevelser og følelser. Det er alltid lettere å projisere de på andre.

Anonymkode: d3616...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Her var det jeg som initierte terapi, eksen ble motvillig med på det. Terapeuten rottet seg dessverre sammen med eksen. Dette har ingenting med nivå av selvinnsikt å gjøre. Langvarig utroskap med ei felles venninne og total nedprioritering av familielivet i lang tid kan ikke skyldes på meg, altså. Men terapeuten var mest interessert i å finne ut hva det var ved MEG som dyttet eksmannen i armene på venninna, og hva det var ved MEG som gjorde at han ikke giddet å engasjere seg i hjem og barn.

Anonymkode: 90469...e68

Kan du med hånden på hjertet si at du gjorde ingenting feil? At du var perfekt på alle måter?

Anonymkode: 541c4...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du med hånden på hjertet si at du gjorde ingenting feil? At du var perfekt på alle måter?

Anonymkode: 541c4...60f

Jeg var selvfølgelig ikke perfekt på alle måter, det er det jo ingen som er. Men jeg bedrev ikke langvarig svik mot eksmannen med felles kompis/venninne bak ryggen hans, og jeg drakk ikke fra torsdag til søndag kveld i julehelga, uten å gi beskjed hjem, der min partner satt alene med en nyfødt baby og en fireåring. Det er snakk om gradsforskjell. Vi snakket heller ikke om mine feil, men hvordan jeg var skyldig i hans. Derfor ble det bortkastet for meg. Hadde han tatt ansvaret for det han har gjort, helt og holdent, ville jeg selvfølgelig ha snakket om det som jeg gjør feil, og hvordan jeg kan forbedre det. Når seansen begynner med graving i hvordan jeg så ut tidligere, hvor spennende jeg er intimt og hvor masete jeg er eller ikke er, som forklaring på hvorfor han pulte vår felles venninne i ti måneder, faller jeg ut og får ingen lyst til å bidra med noe konstruktivt.

Anonymkode: 90469...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2023 den 14.01):

Parterapi hjelper som regel ikke. Jeg har vært i parterapi i to forhold, det hjalp ingen av gangene. Terapeutene satt og jattet med mannen. Bortkastet.

Anonymkode: 90469...e68

Da er det kanskje på tide å innse at kanskje eksene dine hadde et poeng, noe du ikke så? Når 4 mennesker har en annen oppfatning enn deg? husk at alt du ikke endrer vil bli med deg inn i senere forhold.

Anonymkode: 66f35...6d5

[Gjest Anonym433]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2023 den 13.51):

Kona vil ikke i parterapi og jeg er begynt å tvile på hele forholdet. Vi trenger hjelp men hun vil ikke. 
 

Så mitt spørsmål til dere kvinner. Hva er grunner for å kvinner ikke vil gå i parterapi?
 

 

Anonymkode: 541c4...60f

Kanskje hun er redd for hva som skal kunne komme opp, at det kan lede til et brudd hun ikke ønsker. Eller hun kan være konfliktsky. Det er også mange som har dårlig erfaring med parterapi og hun har kanskje snakket med noen av dem? 
Uansett, spør henne. Om forholdet ikke er så godt for tiden og dere begge vil jobbe med det, så finnes det jo andre måter å gjøre det på% 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da er det kanskje på tide å innse at kanskje eksene dine hadde et poeng, noe du ikke så? Når 4 mennesker har en annen oppfatning enn deg? husk at alt du ikke endrer vil bli med deg inn i senere forhold.

Anonymkode: 66f35...6d5

Du mener både eksen som slo meg og jaget meg ut i nattskjorta midt på natta i oktober, og den som var langvarig utro med vår felles venninne mens jeg gikk gravid og var nybakt mor? Jeg ER i "senere forhold" på ellevte året, jeg. Og ingenting av det eksene gjorde, gjentar seg i dette forholdet. Ergo var ingenting av dette min skyld.

Anonymkode: 90469...e68

[Gjest Anonym433]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan du med hånden på hjertet si at du gjorde ingenting feil? At du var perfekt på alle måter?

Anonymkode: 541c4...60f

Ingen er perfekt så dette var jo et merkelig spørsmål og kanskje målet ditt er at hun skal påta seg skyld for at mannen og venninnen hadde et forhold? Det er isåfall helt på jordet. En ting er å være utro, desto verre om det er med en venninne. Synes faktisk ikke det finnes noen unnskyldning for hva denne mannen har gjort. Og venninnen vi,le jeg kvittet meg med på flekken.

[Goodtimes]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2023 den 13.59):

Hun er vel forbi parterapistadiet og klar for å avslutte forholdet. Hun har mest sannsynlig sagt i fra om ting i årevis, men du har ikke lyttet. Hun er ferdig.

Anonymkode: 5ae49...95c

Wow. En direkte antagelse der altså! 

Her er det altså TS som ønsker å jobbe med forholdet, men kona vil ikke. Kan jo være at det er han som har sagt i fra om ting i årevis og hun som ikke har lyttet? Det er jo han som vil jobbe med forholdet. 

Er vel alltid mannen som ikke lytter da... 🤨

[AnonymBruker]

Goodtimes skrev (Akkurat nå):

Wow. En direkte antagelse der altså! 

Her er det altså TS som ønsker å jobbe med forholdet, men kona vil ikke. Kan jo være at det er han som har sagt i fra om ting i årevis og hun som ikke har lyttet? Det er jo han som vil jobbe med forholdet. 

Er vel alltid mannen som ikke lytter da... 🤨

Det er vel han som ønsker å jobbe med forholdet, men ikke hun. Han kan ikke tvinge henne til å jobbe med forholdet. Er hun ferdig, så er de ferdig som par.

Anonymkode: 90469...e68