Norske elever har aldri prestert dårligere i matematikk

[proghodet]

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/veR3EV/nytt-norsk-matte-sjokk-aldri-prestert-daarligere
 

Quote

"Nær én av tre er på laveste mattenivå, et så lavt nivå at de er lite skikket til å mestre matte i videregående. Norske elever har aldri før prestert dårligere i snitt i matematikk, siden Norge kom med i utdanningsprogrammet PISA for 23 år siden."

Hva kan gjøres for å snu den dårlige trenden?

[Skravlekaspar]

proghodet skrev (1 minutt siden):

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/veR3EV/nytt-norsk-matte-sjokk-aldri-prestert-daarligere
 

Hva kan gjøres for å snu den dårlige trenden?

Forandre skolen

[fire24]

Åpne spesialskoler igjen og få urokråkene ut av klasserommet! Ja, barna med ekstra behov får det statistisk sett bedre av å være i et normalt klasserom. Men man kan ikke ofre 20+ andre elevers utdanning for et sosialprosjekt som vil gjøre barna med spesielle behov BITTELITT mer funksjonsfriske. Det er jo helt sykt det som pågår nå!

[prt90]

Hva hadde de trodd skulle skje når man sluttet både med bøker og eksamen?

[Stina234]

prt90 skrev (1 minutt siden):

Hva hadde de trodd skulle skje når man sluttet både med bøker og eksamen?

Ja det er nok riktig, Eksamen er ikke bare en test men noe man jobber systematisk opp mot for å bestå.  Dermed er den med på å sette krav til eleven.

[språkpurk]

28 minutter siden, Skravlekaspar said:

Forandre skolen

Siden 1990–tallet har skolen blitt forandret omtrent med annethvert regjeringsskifte, med reformer i 1994, 1997, 2006 og 2020.

Problemet her er ikke (bare) skolen, men hele samfunnet og ikke minst foreldrenes prioriteringer. Det er tross alt de som legger grunnlaget for og forvalter det lærerne har å jobbe med.

Endret 5. desember 2023 av språkpurk

[Skravlekaspar]

språkpurk skrev (7 minutter siden):

Siden 1990–tallet har skolen blitt forandret omtrent med annethvert regjeringsskifte, med reformer i 1994, 1997, 2006 og 2020.

Problemet her er ikke (bare) skolen, men hele samfunnet og ikke minst foreldrenes prioriteringer. Det er tross alt de som legger grunnlaget for og forvalter det lærerne har å jobbe med.

Oljealderen har gjort oss late kanskje? Når det ikke er tvil om at matte er et fag som kreves mer jobbing med enn andre humanistiske fag. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Til tross for flere skoletimer (både i matte, norsk og engelsk) og et voldsomt test-regime gjør ungene det bare dårligere. Da må man innse at ørten reformer, økt kontrollering av lærerne og testing av elevene ikke er veien å gå. Det er lærere som vet hvordan de skal undervise, ikke politikere og byråkratere. La lærerne gjøre jobben sin, framfor å bruke tid på skjemaer og rapportering, så tror jeg mye er gjort.

[LedigNavn]

Man må gjeninnføre blyant og ruteark. 

Endret 5. desember 2023 av LedigNavn

[språkpurk]

18 minutter siden, Skravlekaspar said:

Oljealderen har gjort oss late kanskje? Når det ikke er tvil om at matte er et fag som kreves mer jobbing med enn andre humanistiske fag. 

Tja, oljen har gjort underverker for nordmenns selvberettigelse og selvgodhet, men er samtidig den viktigste grunnen til at vi tross alt presterer så bra i matematikk som vi gjør.

Dette er del av en generell tilbakegang i hele OECD, så problemet er ikke bare knyttet til norske forhold. Skjermtid, fravær og mobbing er en del av bildet. Barn og ungdom får hverken nok søvn eller tilstrekkelig sunne verdier. Fram til man ev. velger å institusjonalisere barneoppdragelsen 100%, er dette foreldrenes hovedansvar,

Endret 5. desember 2023 av språkpurk

[Musken]

34 minutter siden, LedigNavn said:

Man må gjeninnføre blyant og ruteark. 

Ja. La elevene ta notater og gjøre utregninger for hånd. Det er bevist at man husker bedre når man skriver med hånda vs å skrive på skjerm. 
 

Innføring av skjermbruk i skolen har vært en helt vilt ukritisk og hastende prosess. Og nå har ikke skolene råd til å kjøpe vanlige pensumbøker, for hele budsjettet har gått til iPader og digitale læringsplattformer. 
 

Skolen er ikke et spill. Men det kan man nesten tro når man ser matteoppgaver og oppgaver i andre fag på iPaden. Hvordan skal elever lære seg å fordype seg skikkelig i noe, når undervisningen er lagt opp som et grunt iPad-spill? 

[Bibbi_]

Få lærere inn i skolen som kan matematikk, og som gidder å lære bort. Få vekk ufaglærte som bare blir tatt inn fra gaten. Tenker ungene lærer jeg da. 

[språkpurk]

2 hours ago, Bibbi_ said:

Få lærere inn i skolen som kan matematikk, og som gidder å lære bort. Få vekk ufaglærte som bare blir tatt inn fra gaten. Tenker ungene lærer jeg da. 

I dag kreves det stort sett bachelor i matematikk for å få jobb som lærer.

Å få has på de beste pedagogene krever konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, som det viser seg at samfunnet ikke vil betale for, hverken i penger eller på andre måter.

Endret 5. desember 2023 av språkpurk

[Kaktusogsol]

Lærer dere ikke barna deres matte?

[Brunello]

Overskriften stemmer ikke. Norske elever har aldri hatt så høye matematikkunnskaper i 10. klasse som nå (i alle fall er pensum skyhøyt over det vi hadde), men i forhold til andre land er det ikke bra nok. 

[Pillarguri]

Synes man skal starte med å pugge gangetabellen igjen. Dersom man ikke kan den, så kommer man ikke langt i matte.

[I Grosny]

språkpurk skrev (45 minutter siden):

I dag kreves det stort sett bachelor i matematikk for å få jobb som lærer.

Å få has på de beste pedagogene, krever konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, som det viser seg at samfunnet ikke vil betale for, hverken i penger eller på andre måter.

Lærer med bachelor i matte er ikke det småskolebarna trenger. De trenger på et lavt skoletrinn å automatisere matematikk-kunnskapene, rett og slett pugging av gangetabellen, og gjerne ved hjelp av korlesing. Hvis lesing og regning er skikkelig automatisert på lavt skoletrinn, så sitter det hele livet, og da er grunnlaget på plass.

Jeg tror forøvrig at regjeringen er på villspor når de ønsker å innføre lov om at alle som skal få fast lærer jobb må ha master. Da eksluderer de personell som kommer fra andre miljøer. Det minner om innavl. De nye lærerne som utdannes har jo master hele gjengen, men resultatene er jo verre enn før!

Det er de fire første skoleårene som er viktigst. Da skal grunnkunnskapen læres . Når det er på plass da kan de akademisk sterke masterlærerne komme til sin rett.

En endring som har kommet i nyere tid er 60 minutters skoletimer i stedet for 45 minutter. Jeg tror ikke det er effektivt. De skoletimene er lange.

Endret 5. desember 2023 av I Grosny

[I Grosny]

Brunello skrev (37 minutter siden):

Overskriften stemmer ikke. Norske elever har aldri hatt så høye matematikkunnskaper i 10. klasse som nå (i alle fall er pensum skyhøyt over det vi hadde), men i forhold til andre land er det ikke bra nok. 

Tror du lista ligger for høyt for det store mindretallet som river?

[språkpurk]

1 minutt siden, I Grosny said:

Lærer med bachelor i matte er ikke det skolebarna trenger. De trenger på et lavt skoletrinn å automatisere matematikk-kunnskapene, rett og slett pugging av gangetabellen, og gjerne ved hjelp av korlesing. Hvis lesing og regning er skikkelig automatisert på lavt skoletrinn, så sitter det hele livet, og da er grunnlaget på plass.

Jeg tror forøvrig at regjeringen er på villspor når de ønsker å innføre lov om at alle som skal få fast lærer jobb må ha master. Da eksluderer de personell som kommer fra andre miljøer. Det minner om innavl. De nye lærerne som utdannes har jo master hele gjengen, men resultatene er jo verre enn før!

Det er de fire første skoleårene som er viktigst. Da skal grunnkunnskapen læres . Når det er på plass da kan de akademisk sterke masterlærerne komme til sin rett.

En endring som har kommet i nyere tid er 60 minutters skoletimer i stedet for 45 minutter. Jeg tror ikke det er effektivt. De skoletimene er lange.

Mitt svar var til en som antydet at mattelærere stort sett ble «hentet inn fra gaten».

Så vidt jeg vet er barnetrinnet et unntak allerede. Her kreves det lærerskole, ikke bachelor i matematikk.

Jeg tror forøvrig nøkkelen til det grunnlaget du snakker om ikke ligger i pedagogikken, men i oppdragelsen, og da primært hos foreldrene og samfunnet som helhet.

Prinsipielt sett er jeg enig i at masterkravet burde vært unødvendig, men det henger (dessverre) sammen med flere ting:  For det første trenger lærere faglig overskudd til å formidle matematikk effektivt, ikke minst for å ivareta de flinkeste elevene. Her ligger det også et autoritetselement: Skal du formidle effektivt, må elevene ha (faglig) respekt for deg. Hvis du som lærer har lavere kunnskaper i faget enn mange av foreldrene, skal det mye til at du får denne respekten fra barna (eller foreldrene, for den saks skyld). Tidligere hadde barn mer respekt for autoriteter som sådan. Nå må den respekten i større grad legitimeres og fortjenes. 

Autoriteten henger igjen sammen med lærernes posisjon i samfunnet. Om de færreste nordmenn skjønner hvor viktig jobb lærere gjør, rent pedagogisk, så vil de fleste i det minste respektere og forstå den ekspertisen som formidles gjennom høyere utdanning.

[Suss80]

Advarsel: langt innlegg om hvor jeg tenker det er forbedringspotensiale for å få en bedre skole, der elevene lærer mer og trives bedre. 

-i mange klasser er det elendig læringsmiljø grunnet elever som skaper bråk og uroligheter. Mer alternative tilbud til de som bråker/strever/ikke finner seg til rette med teori/sosialt. 

-mer ressurser til materiell og til flere ansatte. 

-høyere lønn til lærere, slik at det blir attraktivt å bli lærer. 

-mindre bruk av ufaglærte. 

-mer restriksjoner på skjermbruk. Her må foreldre i større grad gjøre jobben. Mange barn er neddopet av skjerm, og klarer ikke å konsentrere seg om "kjedelige" oppgaver. Mister fort fokus, kjeder seg fort, urolige. For ikke snakke om den språkbruken barna får av å være mye på nett....(YouTube, TikTok o.l.). 

-flere mannlige lærere og mer praktikere inn i grunnskolen. Handler ikke om at menn er bedre lærere enn kvinner, men at man utfyller hverandre. 

-godt utbygd miljøteam og helsesykepleierpersonell på skolene, som kan avlaste lærerne på helsefronten. 

-mer tillit og handlingsrom til rektorer og lærere. Slutt å bruke all verdens penger på program, kurs, satsningsområder som varer et år eller to før noe nytt skal revolusjonere skolen. Stol på at skolens personell, evt. i samarbeid med PPT, bup, helsesykepleier vet hvor skoen trykker og hva man trenger. 

-en dreining fra individfokus til kollektivt fokus i samfunnet. Joda, vi skal ta hensyn til ulike utfordringer barn og unge har (evt.foreldre), men elevene må også lære seg å fungere i et kollektiv. Dette må foreldrene lære elevene, i samarbeid med skolen. PPT og BUP må også hensynta at skolen ikke bare har den ene eleven som går i behandling, men at man i skolen er et kollektiv, en gruppe, som skal fungere sammen, og der 10 elever i en klasse ikke kan ha spesialtilpasninger. Og da snakker jeg ikke om de som virkelig trenger spesielle tilpasninger, men de som ikke kan fremføre foran klassen fordi de kjenner de gruer seg så mye, de som ikke kan overnatte ute på klassetur fordi det kan være skummelt for barnet, de som føler seg trakassert fordi de ikke blir valgt som tillitselev, eller at man ikke kan være i klasserommet fordi det er ubehagelig osv. Vi må ruste barna våre - og normalisere at det er normalt å kjenne må at man gruer seg, eller at ikke alt er behagelig. At man må gjennomføre noe som er krevende for så å kjenne på mestring etterpå. 

-at skolen slipper å bruke så mye tid på overbeskyttende foreldre. 95 prosent av foreldre er veldig reale og greie.  De siste fem prosentene spiser opp kontaktlærere og rektorer med sine urimelige krav. 

-et rimelig lovverk, som ikke gjør at skolen er sjakk matt i forhold til statsforvalteren. Skal skolen få medhold her, må man som lærer ha ekstreme mengder med dokumentasjon liggende. Å oppfylle alle krav loven har er dessuten nesten umulig med de ressurser man har til rådighet. 

-La lærerne gjøre mest mulig av det de er satt til - å  være en god klasseleder. Enkelte vil nok tenke nå at ja men, mitt barn har opplevd....eller skolen forstår ikke...skolen gjør mye feil...skolen lytter ikke osv.  Og joda vi også kan bli bedre. Og vi feiler. Og noen foreldre gjør helt rett når de kjemper og roper høyt. Men mange kan gjerne ha mer tillit til jobben vi gjør.

-Lytt til lærerne for hvordan skape best mulige forhold i skolen og stol på at vi under gode rammevilkår klarer å hensynta, tilpasse og skape en god skole for elevene. 

Og ja - jeg er lærer (en engasjert en sådan). 

Endret 5. desember 2023 av Suss80
Skrivefeil + eksempel