Redd for å bli gal/tvangstanker

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mye angst og depresjon. I mange år. Fungerer fint sosialt osv, men det er alltid mye i hodet. Mye helseangst, stress, tvangstanker og tvangshandlinger. 
Før hadde jeg veldig angst for sykdommer, som kreft osv, men nå etter jeg fikk barn er jeg livredd for å bli gal. Livredd for psykose, redd for at jeg skal gjør noe dumt. Føler meg veldig tom, veldig lite positive tanker om samboer og ellers. 

jeg har angst hver dag for tvangstankene mine. Tenker ofte : « tenk om jeg havner i en psykose nå?» 

andre som har/hatt det sånn? 
Er ikke hver dag, men veldig ofte, spesielt om jeg er veldig sliten og trøtt.. 

jeg har gått til psykolog, men synes ikke det hjelper.. 

Tenk om jeg en dag bare klikker? Hva er sjansen for det. Får angst bare av å skrive det.

Anonymkode: 1c6ad...252

[AnonymBruker]

Stress øker faren for psykose, så det er verdt å bruke som et argument for hjernen din til å prøve å slutte å ha angst for det. 

For at psykolog skal hjelpe må man gå over lengre tid og øve på å få kontakt med følelsene sine, gå gjennom historien om hvor denne angsten kan komme fra og hva slags følelse den dekker over som er den primære følelsen som trenger bearbeiding, og lære om hva som skjer i hjernen og nervesystemet. Sakte men sikkert omprogrammeres hjernen. Fortsett hos psykolog og prøv gjerne stresscoach, meditasjon osv over lengre tid også

Anonymkode: b2e40...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stress øker faren for psykose, så det er verdt å bruke som et argument for hjernen din til å prøve å slutte å ha angst for det. 

For at psykolog skal hjelpe må man gå over lengre tid og øve på å få kontakt med følelsene sine, gå gjennom historien om hvor denne angsten kan komme fra og hva slags følelse den dekker over som er den primære følelsen som trenger bearbeiding, og lære om hva som skjer i hjernen og nervesystemet. Sakte men sikkert omprogrammeres hjernen. Fortsett hos psykolog og prøv gjerne stresscoach, meditasjon osv over lengre tid også

Anonymkode: b2e40...761

Det er det jeg har lest, at stress øker faren for psykose. Og det gjør meg mer redd. 
jeg har gått til psykolog i veldig mange år. Har kanskje møtt feil behandler. Jeg er klar over alt, vet hva jeg må jobbe med osv, men det blir ikke bedre. 
 

har prøvd meditasjon noen få ganger men synes det er vanskelig. 

Anonymkode: 1c6ad...252

[Grüner]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har hatt mye angst og depresjon. I mange år. Fungerer fint sosialt osv, men det er alltid mye i hodet. Mye helseangst, stress, tvangstanker og tvangshandlinger. 
Før hadde jeg veldig angst for sykdommer, som kreft osv, men nå etter jeg fikk barn er jeg livredd for å bli gal. Livredd for psykose, redd for at jeg skal gjør noe dumt. Føler meg veldig tom, veldig lite positive tanker om samboer og ellers. 

jeg har angst hver dag for tvangstankene mine. Tenker ofte : « tenk om jeg havner i en psykose nå?» 

andre som har/hatt det sånn? 
Er ikke hver dag, men veldig ofte, spesielt om jeg er veldig sliten og trøtt.. 

jeg har gått til psykolog, men synes ikke det hjelper.. 

Tenk om jeg en dag bare klikker? Hva er sjansen for det. Får angst bare av å skrive det.

Anonymkode: 1c6ad...252

Har du prøvd anti-depressiva? Det kan hjelpe mot tvangen og angsten.

[AnonymBruker]

Grüner skrev (15 minutter siden):

Har du prøvd anti-depressiva? Det kan hjelpe mot tvangen og angsten.

Brukte det for noen år siden, men hjalp ikke. 

Anonymkode: 1c6ad...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Brukte det for noen år siden, men hjalp ikke. 

Anonymkode: 1c6ad...252

Prøv en annen type. Plutselig finner du en som passer for deg.

For meg hjalp det å kunne identifisere tvangstankene og forstå hva de er. Da visste jeg at jeg kunne overse dem og de mistet sin makt over meg.

Jeg må jobbe med å holde stresset lavt hver eneste dag. Det er ikke lett bestandig, men det er en jobb som må gjøres for at jeg skal ha god helse og ok dager. Når stresset går opp kommer angsten og irrasjonelle tanker snikende igjen.

Anonymkode: deadd...9e9

[AnonymBruker]

Det som hjelper er å vite at dette er helt normalt, helt forferdelig, men helt normalt, og at det går fint. Problemet med angst er at man blir redd så redd for angsten at man får enda mer angst. 🙂  Slutt med det. Angst er ikke farlig. 

Hold deg unna glutamat. 

Vurder å redusere trening, og heller gå turer. Hele systemet ditt er overbelastet og trening kan gjøre vondt verre for angsten.

Ha en plan for hva du gjør, om tvangstanker melder seg. Noen å ringe? Ha en liste. En nabo å gå til? Å ha en plan gjør deg trygg og kan forhindre at tvangstankene i det hele tatt kommer.

Snakk med noen i familien eller en venn om at du er plaget med angst for tiden. Det er helt normalt, og alle går igjennom det minst en gang i livet. Problemet er at man ikke snakker om det. Så snart det normaliseres, oppleves det også mindre skummelt. Å snakke med andre som kanskje har opplevd det samme, eller er  nysgjerrig og støttende for deg, vil være en god støtte. Man blir jo redd fordi man ikke forstår hva som skjer, og man tenker jo nærmest på seg angsten, men det er altså normalt. Å snakke om det, vil gjøre deg mindre redd.

Hjelpetelefonen har følgende nummer: 116 123 Legg nummeret inn på mobilen din, så har du det klart. Ikke kvie deg for å ringe. Det er en gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt. Telefonen er åpen alle dager, året rundt, også på røde dager. De er der når alt annet er stengt. (Fra utlandet: +47 911 16 123) (Vanlig mobiltakst gjelder). Det kan gi deg en trygghet bare å ha nummeret tilgjengelig. 

Når tanker går helt i stå, er det avledning som skal til. Å snakke med noen  eller chatte med noen, vil hjelpe deg med å få tankene over på et annet spor, og så roer det seg 🙂 Du kan også se om du finner dine metoder å avlede deg selv på. Det kan være vanskelig, men se om du kan ha en liten plan.

Pass godt på å spise sunt, og nok, ta gjerne tran og kosttilskudd, det kan være du mangler noen vitamier/mineraler som bidrar til uorden i systemet ditt. Prøv å få godt med søvn og hvile. 

Gjør ting du er glad i å holde på med. Det gjør deg selv opptatt.


Man vet ofte ikke helt årseken til at angst og tvangstanker plutselig kan dukke opp.. Det kan være man har vært sliten over tid, uten at man har tenkt over det. Det kan sikkert også være noe tilbake i tid, eller flere ting tilbake i tid. Om du mistenker det kan være noe spesifikt som utløser et stress og som kanskje ligger litt ubearbeidet i deg, kan det kanskje være en idé å snakke med en psykolog? Men angst kan også utløses av noe litt diffust, at det bare har hopet seg litt opp, uten at du har vært klar over det.

Det er ikke så gøy å stå midt oppi en slik situasjon, men prøv å kjenne tryggheten i at det er normalt, det er ufarlig, og at andre vet hva du går igjennom.

Sender deg en veldig stor klem. 
Du er tapper, du klarer det fint 🙂

Din viktigste oppgave er å ta vare på deg selv akkurat nå.


Fint at du henvendte deg til andre her på forumet. 

Hvordan føler du deg nå? 
 

 

Anonymkode: 193ed...845

[AnonymBruker]

Her kan du lese litt om angst og tvangstanker og noen gode råd i fra noen psykologer.  Det hjelper mye å forstå hva i alle dager som skjer:

https://bypsykologene.no/2022/02/tvangstanker-slik-slutter-du-med-det/

Anonymkode: 193ed...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er det jeg har lest, at stress øker faren for psykose. Og det gjør meg mer redd. 
jeg har gått til psykolog i veldig mange år. Har kanskje møtt feil behandler. Jeg er klar over alt, vet hva jeg må jobbe med osv, men det blir ikke bedre. 
 

har prøvd meditasjon noen få ganger men synes det er vanskelig. 

Anonymkode: 1c6ad...252

Hvis du ikke har lært noe som hjelper deg etter å ha gått til psykolog i mange år bør du bytte behandler ja.  Har selv erfart hvor viktig riktig behandler er 

Anonymkode: b2e40...761

[AnonymBruker]

Går du på noen faste medisiner? Jeg gikk på en «ufarlig» medisin som gav meg sterke tvangstanker en gang. Brukte litt tid på å skjønne sammenhengen. Gikk også på en medisin som egentlig var antidepressiva men som jeg gikk på for forbyggende migrene. Den gav meg fryktelig mye stress og uro. 

Anonymkode: 37ac8...ec6

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har hatt mye angst og depresjon. I mange år. Fungerer fint sosialt osv, men det er alltid mye i hodet. Mye helseangst, stress, tvangstanker og tvangshandlinger. 
Før hadde jeg veldig angst for sykdommer, som kreft osv, men nå etter jeg fikk barn er jeg livredd for å bli gal. Livredd for psykose, redd for at jeg skal gjør noe dumt. Føler meg veldig tom, veldig lite positive tanker om samboer og ellers. 

jeg har angst hver dag for tvangstankene mine. Tenker ofte : « tenk om jeg havner i en psykose nå?» 

andre som har/hatt det sånn? 
Er ikke hver dag, men veldig ofte, spesielt om jeg er veldig sliten og trøtt.. 

jeg har gått til psykolog, men synes ikke det hjelper.. 

Tenk om jeg en dag bare klikker? Hva er sjansen for det. Får angst bare av å skrive det.

Anonymkode: 1c6ad...252

Har hatt samme angsten, det var helt grusomt. Men jeg hadde sett psykose som pårørende, og det var der min angst stammet fra.  Det jeg kan si er at den personen jeg så som var psykotisk, aldri var redd eller hadde angst for å bli psykotisk. Vedkommende var overbevist om at det var reelt. Legen sa til meg at om du går rundt og har angst for å bli psykotisk/gal har du angst og ikke psykose. Det hjalp meg også å tenke at psykose er forholdsvis sjeldent (sammenlignet med angst/depresjoner++). Man har gjerne en medfødt sårbarhet for å utvikle psykose. De som har denne sårbarheten vil lettere kunne få det om det er noe som utløser det. Den psykosen jeg så som pårørende ble utløst av ekstremt stress (vi snakker ekstremt) over tid og omtrent total mangel på søvn, og det viste seg at vedkommende hadde en underliggende bipolar diagnose som gjorde at psykosen ble utløst. 

Min angst var hovedsaklig at jeg skulle bli psykotisk mens jeg var alene med barna. Den der "tenk om"- tankegangen hadde jeg og. Psykologen min sa at da går hjernen rett i sånn katastrofe-modus. Det kan kanskje hjelpe å tenke tanken videre? At om det verste skulle skje, så vil du få hjelp. Jeg har selv sett på nært hold at en kan bli helt frisk. 

Vet ikke om dette hjalp. Jeg går på ssri nå og det hjelper ganske mye. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det som hjelper er å vite at dette er helt normalt, helt forferdelig, men helt normalt, og at det går fint. Problemet med angst er at man blir redd så redd for angsten at man får enda mer angst. 🙂  Slutt med det. Angst er ikke farlig. 

Hold deg unna glutamat. 

Vurder å redusere trening, og heller gå turer. Hele systemet ditt er overbelastet og trening kan gjøre vondt verre for angsten.

Ha en plan for hva du gjør, om tvangstanker melder seg. Noen å ringe? Ha en liste. En nabo å gå til? Å ha en plan gjør deg trygg og kan forhindre at tvangstankene i det hele tatt kommer.

Snakk med noen i familien eller en venn om at du er plaget med angst for tiden. Det er helt normalt, og alle går igjennom det minst en gang i livet. Problemet er at man ikke snakker om det. Så snart det normaliseres, oppleves det også mindre skummelt. Å snakke med andre som kanskje har opplevd det samme, eller er  nysgjerrig og støttende for deg, vil være en god støtte. Man blir jo redd fordi man ikke forstår hva som skjer, og man tenker jo nærmest på seg angsten, men det er altså normalt. Å snakke om det, vil gjøre deg mindre redd.

Hjelpetelefonen har følgende nummer: 116 123 Legg nummeret inn på mobilen din, så har du det klart. Ikke kvie deg for å ringe. Det er en gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt. Telefonen er åpen alle dager, året rundt, også på røde dager. De er der når alt annet er stengt. (Fra utlandet: +47 911 16 123) (Vanlig mobiltakst gjelder). Det kan gi deg en trygghet bare å ha nummeret tilgjengelig. 

Når tanker går helt i stå, er det avledning som skal til. Å snakke med noen  eller chatte med noen, vil hjelpe deg med å få tankene over på et annet spor, og så roer det seg 🙂 Du kan også se om du finner dine metoder å avlede deg selv på. Det kan være vanskelig, men se om du kan ha en liten plan.

Pass godt på å spise sunt, og nok, ta gjerne tran og kosttilskudd, det kan være du mangler noen vitamier/mineraler som bidrar til uorden i systemet ditt. Prøv å få godt med søvn og hvile. 

Gjør ting du er glad i å holde på med. Det gjør deg selv opptatt.


Man vet ofte ikke helt årseken til at angst og tvangstanker plutselig kan dukke opp.. Det kan være man har vært sliten over tid, uten at man har tenkt over det. Det kan sikkert også være noe tilbake i tid, eller flere ting tilbake i tid. Om du mistenker det kan være noe spesifikt som utløser et stress og som kanskje ligger litt ubearbeidet i deg, kan det kanskje være en idé å snakke med en psykolog? Men angst kan også utløses av noe litt diffust, at det bare har hopet seg litt opp, uten at du har vært klar over det.

Det er ikke så gøy å stå midt oppi en slik situasjon, men prøv å kjenne tryggheten i at det er normalt, det er ufarlig, og at andre vet hva du går igjennom.

Sender deg en veldig stor klem. 
Du er tapper, du klarer det fint 🙂

Din viktigste oppgave er å ta vare på deg selv akkurat nå.


Fint at du henvendte deg til andre her på forumet. 

Hvordan føler du deg nå? 
 

 

Anonymkode: 193ed...845

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare! Så snill du er ☺️

så det er normalt?

 

jeg har snakket mye med samboeren og familie. Men redd de tror jeg er gal, så har ikke snakket så mye nå i det siste 😅

har sjekket om jeg mangler vitaminer, men blodprøvene var helt fine! Kostholdet bør jeg nok endre, spiser lite, og usunt.. orker ingenting. 

jeg har vært veldig sliten, og mye stress. Så er nok det. 
tusen takk igjen☺️

Anonymkode: 1c6ad...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis du ikke har lært noe som hjelper deg etter å ha gått til psykolog i mange år bør du bytte behandler ja.  Har selv erfart hvor viktig riktig behandler er 

Anonymkode: b2e40...761

Har byttet 2 ganger. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Går du på noen faste medisiner? Jeg gikk på en «ufarlig» medisin som gav meg sterke tvangstanker en gang. Brukte litt tid på å skjønne sammenhengen. Gikk også på en medisin som egentlig var antidepressiva men som jeg gikk på for forbyggende migrene. Den gav meg fryktelig mye stress og uro. 

Anonymkode: 37ac8...ec6

Nei ingen medisiner.. 

Anonymkode: 1c6ad...252

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (2 timer siden):

Har hatt samme angsten, det var helt grusomt. Men jeg hadde sett psykose som pårørende, og det var der min angst stammet fra.  Det jeg kan si er at den personen jeg så som var psykotisk, aldri var redd eller hadde angst for å bli psykotisk. Vedkommende var overbevist om at det var reelt. Legen sa til meg at om du går rundt og har angst for å bli psykotisk/gal har du angst og ikke psykose. Det hjalp meg også å tenke at psykose er forholdsvis sjeldent (sammenlignet med angst/depresjoner++). Man har gjerne en medfødt sårbarhet for å utvikle psykose. De som har denne sårbarheten vil lettere kunne få det om det er noe som utløser det. Den psykosen jeg så som pårørende ble utløst av ekstremt stress (vi snakker ekstremt) over tid og omtrent total mangel på søvn, og det viste seg at vedkommende hadde en underliggende bipolar diagnose som gjorde at psykosen ble utløst. 

Min angst var hovedsaklig at jeg skulle bli psykotisk mens jeg var alene med barna. Den der "tenk om"- tankegangen hadde jeg og. Psykologen min sa at da går hjernen rett i sånn katastrofe-modus. Det kan kanskje hjelpe å tenke tanken videre? At om det verste skulle skje, så vil du få hjelp. Jeg har selv sett på nært hold at en kan bli helt frisk. 

Vet ikke om dette hjalp. Jeg går på ssri nå og det hjelper ganske mye. 

 

Det er noe jeg også tenker mye på! Tenk om jeg blir gal og skader noen? Noe jeg aldri aldri ville gjort! Men tvangstankene er der så ofte. 
så bra at ssri hjelper!  Jeg har fått tilbud om å bruke det, men jeg tør ikke. 

Anonymkode: 1c6ad...252

[AnonymBruker]

De fleste som får psykose skader ingen. For det første så er det sjelden å få psykose og for det andre så er det svært sjelden å skade andre hvis man skulle få psykose. Du må "vinne i Lotto" for at dette skal gå i oppfyllelse.

Det hjelper heller ikke å tenke mye på det. Om du tenker på det en gang eller en million ganger så endrer det ingenting, du blir ikke mer eller mindre gal. Det eneste som skjer er at du plager deg selv og bruker tid og energi du kunne brukt på noe trivelig.

Bare glem hele greia. 🤗

Anonymkode: deadd...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2023 den 15.22):

De fleste som får psykose skader ingen. For det første så er det sjelden å få psykose og for det andre så er det svært sjelden å skade andre hvis man skulle få psykose. Du må "vinne i Lotto" for at dette skal gå i oppfyllelse.

Det hjelper heller ikke å tenke mye på det. Om du tenker på det en gang eller en million ganger så endrer det ingenting, du blir ikke mer eller mindre gal. Det eneste som skjer er at du plager deg selv og bruker tid og energi du kunne brukt på noe trivelig.

Bare glem hele greia. 🤗

Anonymkode: deadd...9e9

Prøver å glemme det😅men tvangstankene har jeg hver dag, er vel litt pga det jeg er redd for å bli gal, om å skade meg selv eller andre  hater tvangstankene! 

Anonymkode: 1c6ad...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Prøver å glemme det😅men tvangstankene har jeg hver dag, er vel litt pga det jeg er redd for å bli gal, om å skade meg selv eller andre  hater tvangstankene! 

Anonymkode: 1c6ad...252

Forstår at det er vanskelig å glemme, jeg mener vel ikke bokstavelig talt glemme det, men at det ikke er noe å bry seg om siden det aldri kommer til å skje uansett. Det er fint at du er klar over at det "bare" er tvangstanker, det kan være nyttig for deg å huske på det når de kommer. For tvangstanker er jo bare tanker. Det er symptomer på en sykdom og sier bare noe om hva du er redd for, ikke noe om hva som faktisk kommer til å skje.

Anonymkode: deadd...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår at det er vanskelig å glemme, jeg mener vel ikke bokstavelig talt glemme det, men at det ikke er noe å bry seg om siden det aldri kommer til å skje uansett. Det er fint at du er klar over at det "bare" er tvangstanker, det kan være nyttig for deg å huske på det når de kommer. For tvangstanker er jo bare tanker. Det er symptomer på en sykdom og sier bare noe om hva du er redd for, ikke noe om hva som faktisk kommer til å skje.

Anonymkode: deadd...9e9

Hvordan vet en med tvangstanker at det ikke kommer til å skje? Altså, folk som faktisk gjør grusomme ting, har de sånne tanker før? Jeg får angst av tankene, blir redd, en person som gjør noe sånn hadde vell ikke fått det? Håper du skjønner spørsmålet, vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg😅

jeg vet jo at jeg aldri komme til å gjør noe. Men det er ofte tankene begynner sånn : «men tenk om jeg faktisk er en person som kan gjør noe?!» så blir jeg redd igjen…

Anonymkode: 1c6ad...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvordan vet en med tvangstanker at det ikke kommer til å skje? Altså, folk som faktisk gjør grusomme ting, har de sånne tanker før? Jeg får angst av tankene, blir redd, en person som gjør noe sånn hadde vell ikke fått det? Håper du skjønner spørsmålet, vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg😅

jeg vet jo at jeg aldri komme til å gjør noe. Men det er ofte tankene begynner sånn : «men tenk om jeg faktisk er en person som kan gjør noe?!» så blir jeg redd igjen…

Anonymkode: 1c6ad...252

Slik jeg vet at dette ikke kommer til å skje er fordi du har en helt annen sykdom. Du har angst og tvangstanker. Angst og tvangstanker er det som gjør at du spør "men hva om". Angst og tvangstanker gjør ikke at noen blir gal og gjør grusomme ting.

Anonymkode: deadd...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.12.2023 den 23.53):

Før hadde jeg veldig angst for sykdommer, som kreft osv, men nå etter jeg fikk barn er jeg livredd for å bli gal. Livredd for psykose, redd for at jeg skal gjør noe dumt. Føler meg veldig tom, veldig lite positive tanker om samboer og ellers. 

Anonymkode: 1c6ad...252

Har samme diagnose, altså jeg har OCD. Jeg er ikke så redd det lenger, fordi saken er: du "klikker" ikke.  Jeg er utdannet i psykologi, men uavhengig av det også, så kan jeg si det samme:

Ingen kan være garantert 100% og aldri utvikle psykose, men sannsynligheten er ikke så høy, hvert fall på generell basis, ut ifra de symptomene du beskriver her. Nå kjenner ikke jeg til din sykdomshistorie, men synes det minner veldig mye om helseangst, angst for angsten og tvangstanker, ja.

Det ble verre for meg også rett etter at jeg fikk barn. Man blir mer sårbar og mer "trigget", fordi man er jo så redd for dem, ikke sant? Men pust dypt, fordi sjansen er veldig stor for at du ikke klikker. Du har ANGST. Det er langt mellom angst og det å klikke fistel. Tvangstankene kan være veldig skumle, påtrengende og ekle, men det er også normalt ved OCD. Mange skjemmes av tankene og er redde for å gjøre dumme ting, f.eks. mot andre. Men de gjør det ikke! De er "bare" redd tankene sine.

Håper du har noen å snakke med, som kan fortelle deg dette irl også, og som du kan lufte følelser og tanker med når det føles mest mulig skremmende. Men her er faktisk mye av behandlingen å "stå i det", forutsatt at du er frisk ellers.

Anonymkode: 7557b...7da