Hvordan slutte være bitter over omsorgssvikt og senskader?

[AnonymBruker]

Jeg sliter masse psykisk, har kompleks ptsd. Hele barndommen min er nærmest glemt. 
Jeg har blitt ufør, ønsker og jobbe. 
 

Alt jeg ønsker i livet er og kunne bestemme min egen lønn(velge jobb), jobbe og være sosial. Hører ofte folk snakker om hva som skjedde på jobb, og sosiale relasjoner på jobben. Jeg skulle så ønske jeg også fikk den muligheten. Jeg sliter så med bitterheten av den skaden jeg er blitt påført av eget familie som gjør at når jeg har gjort alt hjemme som må gjøres så blir jeg nesten sengeliggende. At jeg dag ut og inn har en kamp med angsten og redselen. Jeg sliter mye på fysiske symptomer og psykiske. 
 

Men ett steg i riktig retning må jo i det minste være og legge vekk bitterheten over dette? Men hvordan? Alt tilsier at jeg er frisk og skulle vært helt frisk uten det komplekse ptsd..  Hadde ikke alt det skjedd hadde jeg vært helt normal.. Jeg vil bare legge vekk den følelsen, noen som har klart det? 

Anonymkode: 768ab...840

[AnonymBruker]

Det høres ut som at du har kommet et skritt på veien ved å adressere ansvaret hos foreldrene dine. Neste steg kan være å prøve å forstå foreldrene dine, innse deres manglende omsorgsevne. Så tilslutt må det hel være å prøve å gjøre det beste ut av det du har og fokusere på hva du har i livet ditt fremfor hva du ikke har. For eksempel har jeg en hyggelig nabo og hver dag jeg slår av noen ord med naboen blir jeg glad. 

Anonymkode: 814c7...e63

[AnonymBruker]

Nøkkelen er å se fremover. Tenke på hva som vil gjøre deg glad hver dag. Det kan være å ha et mål som feks utdanning eller jobb. Det er viktig å ha realistiske hovedmål og motiverende delmål. Kanskje er ikke jobb oppnåelig. Da er målet hverdagsglede. Hverdagsglede kan være kaffekopp ute mens solen stiger. Noen mil i marka. Nye relasjoner. Spennende bøker. Nye hobbyer. Språkkurs. Frivillighet. 

Anonymkode: 4bc96...899

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sliter masse psykisk, har kompleks ptsd. Hele barndommen min er nærmest glemt. 
Jeg har blitt ufør, ønsker og jobbe. 
 

Alt jeg ønsker i livet er og kunne bestemme min egen lønn(velge jobb), jobbe og være sosial. Hører ofte folk snakker om hva som skjedde på jobb, og sosiale relasjoner på jobben. Jeg skulle så ønske jeg også fikk den muligheten. Jeg sliter så med bitterheten av den skaden jeg er blitt påført av eget familie som gjør at når jeg har gjort alt hjemme som må gjøres så blir jeg nesten sengeliggende. At jeg dag ut og inn har en kamp med angsten og redselen. Jeg sliter mye på fysiske symptomer og psykiske. 
 

Men ett steg i riktig retning må jo i det minste være og legge vekk bitterheten over dette? Men hvordan? Alt tilsier at jeg er frisk og skulle vært helt frisk uten det komplekse ptsd..  Hadde ikke alt det skjedd hadde jeg vært helt normal.. Jeg vil bare legge vekk den følelsen, noen som har klart det? 

Anonymkode: 768ab...840

Traume behandling på dps?

Anonymkode: 43b95...0b4

[AnonymBruker]

Emosjonsfokusert terapi

Anonymkode: 85675...3e9