Barn på 21 år, «friår».

[Aristoteles]

Haha, nei

Hun kunne jobbet 100%, så kunne jeg gått ned til 50% stilling 😛 

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det da jeg var 20.

Jeg skulle ønske mine foreldre tok litt husleie fra meg, for å innarbeide at det faktisk koster penger å leve. Jeg hadde forsåvidt ikke trengt pengene tilbake etterpå, som jeg ser folk gjør. Altså at folk tar litt leie og sparer opp som egenkapital for barna. 

Jeg er forøvrig takknemlig for det året da. Jeg sparte ikke så mye, men hadde det veldig hyggelig et år før livet startet for fullt. Men jeg sløste en del penger, så jeg hadde ikke hatt vondt av å bidra hjemme

Anonymkode: 4bd4e...53b

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Barn? Da jeg var 21 år eide jeg egen bolig og hadde barn.

Men ja, jeg hadde akseptert det. 

Anonymkode: f6789...20b

Nå er hverken det å få barn eller det å eie bolig noe som har noe med om man er voksen eller ikke da. Barn kan få barn, barn kan eie bolig. Voksne kan leie og være barnløse. Biologisk er ikke hjernen voksen/ferdig utviklet før ca 25. 

Anonymkode: c7adb...0fd

[Amossa]

Nei, det hadde aldri kommet på tale.  Den unge er gammel nok til å velge selv, men må selvfølgelig betale hva det koster å bo og leve. 
At du skriver "barn på 21 å!" gjør du nok av en grunn.  Ja, dessverre, bor de unge hjemme for lenge så forblir de barn lenger enn de bør.  Jeg mener foreldre gjør barna sine en bjørnetjeneste ved å la dem bo hjemme når de egentlig er i stand til å forsørge seg selv. 

[Amossa]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nå er hverken det å få barn eller det å eie bolig noe som har noe med om man er voksen eller ikke da. Barn kan få barn, barn kan eie bolig. Voksne kan leie og være barnløse. Biologisk er ikke hjernen voksen/ferdig utviklet før ca 25. 

Anonymkode: c7adb...0fd

Du skriver at hjernen ikke er ferdig utviklet før ca. 25 år.  Det er ikke riktig.  En hjerne blir ikke ferdig utviklet, og det er heller ikke noe som skjer automatisk.  For at hjernen skal kunne utvikle seg trenger den kontinuerlig stimulering fra omgivelsene. 

Vanligvis er hjernen modnet fullstendig ved ca. 25 år.  Men som du forstår betinger det stimulering.  Å bo for seg selv, betale regninger for seg selv, vaske og holde rent osv. osv.  Alt dette er viktig læring og stimulering for en ung hjerne. 

[AnonymBruker]

Tror «barnet» også kan kreve bidrag fra far, for skilsmisse barn har det såååå mye vanskeligere enn andre

Anonymkode: 7effc...984

[Alice123]

Grüner skrev (53 minutter siden):

Å bo hjemme et år for å finne ut «hva han vil han vil bli når han blir stor mens han jobber, synes jeg er lurt i stedet for å bare begynne på et vilkårlig studium uten å ha bestemt seg for hva han vil. Men da hadde jeg forlangt at han skulle jobbe mer enn bare 50%. Det er veldig lite (2,5 dag) hvis han ikke har noe annet av jobb/studier på siden av og han er psykisk/fysisk frisk. Da burde han jobbe i hvert fall 80% tilsvarende 4 dager i uka. Hvis han bare jobber 2,5 dag, tror jeg det blir for lite til å komme inn i en god rytme, og at han vil sove lenge, game, feste i stedet. Han bør også betale en symbolsk, men ganske lav sum i «månedsleie» , 1500-2000kr?, for å bidra til familiebudsjettet, men også for å øve seg på voksenlivet med husleie.

Jeg er helt enig. Å "finne ut hva man vil bli" er mye smartere enn å bruke tid og studielån på villkårlige studier bare for å fylle tiden.

Men da må man jobbe fullt, ellers blir det bare sosemikkel.

Jeg kjenner mange som tok "friår" og bodde hos mor/far, og betalte "leie". Leien var tildvarende markedspris, men gikk på sparekonto/ble investert og "barnet" fikk pengene tilbake (inkl. renter/avkastning) når hen var over en viss alder (typ 26) eller skulle kjøpe bolig.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Amossa said:

Du skriver at hjernen ikke er ferdig utviklet før ca. 25 år.  Det er ikke riktig.  En hjerne blir ikke ferdig utviklet, og det er heller ikke noe som skjer automatisk.  For at hjernen skal kunne utvikle seg trenger den kontinuerlig stimulering fra omgivelsene. 

Vanligvis er hjernen modnet fullstendig ved ca. 25 år.  Men som du forstår betinger det stimulering.  Å bo for seg selv, betale regninger for seg selv, vaske og holde rent osv. osv.  Alt dette er viktig læring og stimulering for en ung hjerne. 

Absolutt. Ferdig utviklet var et synonym for modnet fullstendig, men hjernen fortsetter jo selvfølgelig å lære osv. Nå sa jeg ingenting om at det ikke er viktig med stimuli for unge hjerner, eller at man ikke bør gjøre alt du sier. Selv flyttet jeg hjemmefra da jeg var 16 og stod for alt du beskriver, det hadde jeg jo lært hjemme lenge før nettopp for å være klar for å flytte hjemmefra. Men jeg var jo ikke voksen som 16 åring av den grunn. Stimuli kan for øvrig komme i mange former, samt at de fleste av disse tingene kan man gjøre og stimuleres med selv om man bor "hjemme" også. Men poenget mitt å var at det å ha barn og eie bolig ikke i seg selv betyr at en person er voksen. 

Anonymkode: c7adb...0fd

[Amossa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Absolutt. Ferdig utviklet var et synonym for modnet fullstendig, men hjernen fortsetter jo selvfølgelig å lære osv. Nå sa jeg ingenting om at det ikke er viktig med stimuli for unge hjerner, eller at man ikke bør gjøre alt du sier. Selv flyttet jeg hjemmefra da jeg var 16 og stod for alt du beskriver, det hadde jeg jo lært hjemme lenge før nettopp for å være klar for å flytte hjemmefra. Men jeg var jo ikke voksen som 16 åring av den grunn. Stimuli kan for øvrig komme i mange former, samt at de fleste av disse tingene kan man gjøre og stimuleres med selv om man bor "hjemme" også. Men poenget mitt å var at det å ha barn og eie bolig ikke i seg selv betyr at en person er voksen. 

Anonymkode: c7adb...0fd

Enig

[AnonymBruker]

Hadde krevd minst 80% jobb + krevd at pengene skulle spares til noe konkret (bolig, lappen, etc). Om han ville drive dank i et år så vær så god å betal for mat og opphold også. 

Anonymkode: 6f4e5...389

[AnonymBruker]

Jeg hadde friår fra jeg var 19-21. Tok da ekstravakter og bodde gratis hjemme. Da jeg flyttet ut, flyttet jeg rett til en leilighet jeg kjøpte selv. 

Anonymkode: 91f9f...c05

[AnonymBruker]

Kjipe folk er her da. 

Livet hele tiden om jobb, leie, utgifter osv. Om hen kan jobbe og spare penger til en god start på voksenlivet så selvfølgelig hadde ikke jeg krevd matpenger og elektrisitet eller hva enn dere mener. 

Blir jo ikke en danker av å ikke betale foreldre for mat og losji. Da kan en like så godt finne en 100% stilling og bo i leilighet, uten evne til å spare mye. Hadde ikke krevd en drit annet enn at hen må jobbe eller fokusere på å finne ut av hva en ønsker å studere/karrierevalg. 

Anonymkode: 76cc8...0da

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad for at mine foreldre lot meg bo hjemme gratis, men jeg jobbet 100% (og vel så det), og sparte pengene. 

Anonymkode: a8c88...394

[Gjest Anonymus Notarius]

En 21-åring bestemmer selv hva han/hun vil gjøre, men du/dere bestemmer hvorvidt dere vil finansiere det  

For meg hadde det vært totalt uaktuelt å forsørge voksne barn med mindre de holdt på med utdanning. 

[Lorieen]

Friår? Ja, værsågod. Gratis kost og losji? Nå nei, du. Sånn fungerer det ikke. Ut og jobb! 

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Tror «barnet» også kan kreve bidrag fra far, for skilsmisse barn har det såååå mye vanskeligere enn andre

Anonymkode: 7effc...984

Det stemmer ikke. Man har rett på bidrag til man er ferdig med videregående skole, altså det året man fyller 19 år.

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kjipe folk er her da. 

Livet hele tiden om jobb, leie, utgifter osv. Om hen kan jobbe og spare penger til en god start på voksenlivet så selvfølgelig hadde ikke jeg krevd matpenger og elektrisitet eller hva enn dere mener. 

Blir jo ikke en danker av å ikke betale foreldre for mat og losji. Da kan en like så godt finne en 100% stilling og bo i leilighet, uten evne til å spare mye. Hadde ikke krevd en drit annet enn at hen må jobbe eller fokusere på å finne ut av hva en ønsker å studere/karrierevalg. 

Anonymkode: 76cc8...0da

Å bo for seg selv, forsørge seg selv mens man finner utav veien videre, er noe som gir mestringsfølelse og bygger karakter. Det er noe som er verd mye mer enn pengene man sparer på å bo hjemme hos mor og far. 

[AnonymBruker]

Lediggang er roten til ondt. 

Barnet kunne velge hvor lite inntekt det ville ha, altså velge å leve billig. Men måtte forsørget seg selv. Vasket og gjort rent etter seg. Kunne fått rommet sitt kanskje. Men måttet spleise på utgifter til mat, strøm osv.

Anonymkode: 8e518...442

[AnonymBruker]

Dette er sånn klassisk skilsmissebarn-problem. Ingen av, eller en av foreldrene har ikke råd til å ha voksne barn boende hjemme. For oss med to foreldre under samme tak er dette uproblematisk. Vi krever at vårt voksne barn betaler «markedsleie», men i realiteten settes de pengene av til sparing til barnet. 

Anonymkode: 4967b...ebe

[AnonymBruker]

Den ene søsteren min tillot at sønnen hennes tok et slikt "friår" uten jobb. I mine øyne hadde han allerede hatt flere friår mens han gikk på vgs, for han gikk ut med ståkarakter i kun fire fag … Han har aldri hatt jobb, aldri tjent egne penger. Han sitter i kjelleren hos mamma og blir foret med frossenpizza og pølser. Han er 23 nå, og har null planer om å få seg jobb eller ta opp fag fra VGS. Han kommer aldri til å bli voksen slik som søsteren min duller med ham. Hun kommer til å gjøre det samme med nestemann også. Det er trist. 

Anonymkode: 7b370...103

[AnonymBruker]

Jeg tok meg et friår etter videregående og broren min tok seg et friår etter militæret og folkehøyskole. Vi fikk begge to bo gratis hjemme.

Formålet med friåret var å ikke gå rett fra kjøret på videregående (i mitt tilfelle) rett til et nytt fullt kjør på et studie. Jeg var også usikker på hva og hvor jeg ville studere. Jeg hadde en 40% stilling (var ikke lett å få 100% uten nettverk) og tok på meg ekstravakter i høysesonger. Ellers gikk hverdagen til nye hobbyer trening, husarbeid, være tilgjengelig for besteforeldre med husarbeid, og besøke slekt på andre siden av landet. Et absolutt veldig fint år som jeg er glad for at jeg tok og ønsker egne barn det samme.

Om man ikke har råd til å ha barnet (det er fremdeles barnet ditt selv om det er myndig) boende i ett år så tenker jeg at man må bli enige om en husleie for å få det til å gå rundt, men jeg ser virkelig ikke poenget med å gi barnet en husleie for å bo hjemme av rent prinsipp når det bare er snakk om ett år. Selvfølgelig koster alt i livet penger og man skal ut i den virkelige verden, men å stille opp for familie  med åpne armer har også en viss verdi tenker jeg. 

Lønnen jeg fikk for det året sparte jeg, men foreldrene mine lærte meg tidlig at sparing er lurt

Anonymkode: e88cb...437