Samboer og barn - plutselig tiltrukket av en annen

[AnonymBruker]

Hei damer. Jeg befinner meg i en situasjon jeg aldri skulle trodd jeg kom til å havne i. Jeg har vært sammen med min samboer i 10 år, og vi har et barn på 2 år sammen. Parforholdet er fint, men det er lite kjæresterid, spesielt etter å ha fått barn, og det vil jeg ikke tro er så veldig uvanlig. I helgen var jeg ute og feiret bursdagen til en god venninne. På denne bursdagsfeiringen møtte jeg en fantastisk mann der kjemien bare klaffet med en gang. Praten gikk så lett og jeg synes det var så behagelig å snakke med han. Vi pratet sammen lenge om alt og ingenting. Det var på ingen møte noe flørting, og han vet jeg har barn og samboer. Men kjemien var helt magisk, jeg har aldri opplevd noe lignende, og jeg har helt siden ikke klart å slutte å tenke på han og hvor utrolig fint det var å snakke med han. Dette har jeg aldri opplevd før, og jeg føler meg rett og slett sykt betatt av denne personen. Dette var heller ikke oppsøkt, det skjedde veldig naturlig. Min oppfatning også er at han synes det var hyggelig å prate sammen, vi så veldig hverandre i øynene, og det hele var så utrolig fint. Venninna mi har i etterkant fortalt at etter at vi to snakket sammen så hadde han sagt til henne at han synes det var så koselig å snakke med meg.
Dette føler jeg er så fjortisprat, jeg er 35 år og har et etablert liv med hus, samboer og barn. Hvordan kan jeg slutte å tenke på denne personen og den utrolige kjemien jeg opplevde i helgen? Jeg føler meg så ukonsentrert på jobb fordi jeg går rundt og tenker på den stunden vi pratet sammen i helgen. Jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen 🙈 Innerst inni har jeg veldig lyst til å bli bedre kjent med han, men jeg vet at det ikke går, og det må jeg ærlig innrømme gjør litt vondt. Vil dette gå over av seg selv tror dere? Hilsen fjortis 🥲

Anonymkode: b1cf0...d6f

[AnonymBruker]

La være å vanne gresset på den andre siden. Det er ikke grønnere der.

Det går ikke over av seg selv hvis du nær næring til det. Hvis du lar være å vanne det, så blir det til ugress og forsvinner.

Anonymkode: fee6d...0de

[AnonymBruker]

Du må bare la dette ligge. Du kan ikke sette familielivet på spill fordi dere hadde en hyggelig samtale. Du var vel forelsket i mannen din for 10 år siden også?

Gresset er grønnest der du vanner det. Fokuser på familien din. 

Anonymkode: 17a1f...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

På denne bursdagsfeiringen møtte jeg en fantastisk mann der kjemien bare klaffet med en gang. Praten gikk så lett og jeg synes det var så behagelig å snakke med han.

Når jeg treffer menn jeg får denne følelsen med/av, kutter jeg ut samtalen tvert. Nettopp for å ikke sitte igjen med en gryende betatthet. 

Stopper all flørt før det har startet, det har jeg lovet meg selv og forholdet til min mann. Vet hvor jævlig fort gjort det er å så en spire som kan utarte seg, derfor stopper jeg det før det begynner å gro. 

Klok av skade. 

Anonymkode: 4d0b5...116

[AnonymBruker]

Det vil gå over, been there. Det er et godt tegn på at du må mate ditt eget forhold. Ikke glem at i småbarnsfasen er det enda høyere sannsynlighet for å gå fra hverandre. Fokuset blir på barnet, og en glemmer litt hverandre. Det er jo en grunn til at dere har vært sammen så lenge, og du er nå i den delen av forholdet der det er utrolig viktig å fokusere på den du er sammen med. Du må rett og slett trene opp deg selv til å ivareta relasjonen med den du er sammen med. Gi littt lengre klemmer, kyss litt oftere, gjør litt snille ting med hverandre. Begynn smått.

Anonymkode: 24248...b0a

[Fru Hansen]

Kan du ikke ta opplevelsen for det det er? Du var heldig og hadde en fantastisk kveld og fikk snakke med en person som fikk deg til å føle deg bra. Kan du ikke bare nyte det, uten at du trenger å gjøre noe mer med det? 

Spar på den lille rosa skyen i hjertet ditt og bruk den energien det gir deg til å kose deg litt ekstra med samboeren din. Ta vare på det du har. Så vet du jo nå at om det noensinne skulle skjære seg mellom dere, så har du fortsatt evnen til å møte nye mennesker og føle på noe godt. 

[AnonymBruker]

Fru Hansen skrev (Akkurat nå):

Kan du ikke ta opplevelsen for det det er? Du var heldig og hadde en fantastisk kveld og fikk snakke med en person som fikk deg til å føle deg bra. Kan du ikke bare nyte det, uten at du trenger å gjøre noe mer med det? 

Spar på den lille rosa skyen i hjertet ditt og bruk den energien det gir deg til å kose deg litt ekstra med samboeren din. Ta vare på det du har. Så vet du jo nå at om det noensinne skulle skjære seg mellom dere, så har du fortsatt evnen til å møte nye mennesker og føle på noe godt. 

Dette ❤️ TAKK, hilsen TS

Anonymkode: b1cf0...d6f

[AnonymBruker]

Se for deg at dere hadde hatt barnefri og du og din samboer satt i samme setting. Mest sannsynlig ville dere også ha kunnet hatt en slik nær samtale da. Du møtte en person i en setting hvor dette var mulig. Du ble også sett, noe det virker som du føler mangler hjemme (ref. lite kjærestetid). 

Sier som ab over, ikke vann gresset på andre siden. Vann hjemme. Dyrk forholdet til din partner. Sett av tid til hverandre. Skap rom for gode samtaler. Gjør noe for å glede ham. 

Helt naturlig å kjenne på slike følelser når man får anerkjennelse og bekreftelse av andre samtidig som man ikke får det hjemme. Ikke greit å dyrke dette. Det er et tegn på at det må legges inn en ekstra innsats hjemme slik at behov for å hente denne følelsen fra andre ikke er der. Ikke ta kontakt med vedkommende. Distraher deg fra tanker om ham. Ikke dyrk disse følelsene.

Det du kan gjøre er å si til partneren din at du kom i prat med en på denne feiringen (bekreft at det ikke var noe flørting eller seksuell tone) og at dere hadde en fin samtale. Dette gjorde til at du kjente på et savn av å ikke lenger ha dette med ham og at du håper at dere fremover kan sette av mer tid til hverandre. At du savner kjærestetid og å føle deg sett. Kanskje du har vørt dårlig til å se ham også? Ved å være åpen om denne erfaringen og følelsene det satte i sving ufarliggjør du det og spenningen med det forsvinner også. Tro meg, din partner merker at det er noe med deg. Åpenhet er gull! Skjule det kan etter hvert utvikle seg til emosjonell utroskap… 

Anonymkode: f7f25...fc7

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme for to år siden. Det ble to helvetesår med mye smerte. Jeg trodde oppriktig han ville ha meg tilbake, men han bare lekte med meg. Jeg var så nær å blåse hele familien min til helv…

Du hadde en koselig opplevelse, kos deg med det, men glem han og gå videre. Det er mitt råd. Ta det fra ei som har hatt det dritkjipt i to år.

Anonymkode: 918c7...f75

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Se for deg at dere hadde hatt barnefri og du og din samboer satt i samme setting. Mest sannsynlig ville dere også ha kunnet hatt en slik nær samtale da. Du møtte en person i en setting hvor dette var mulig. Du ble også sett, noe det virker som du føler mangler hjemme (ref. lite kjærestetid). 

Sier som ab over, ikke vann gresset på andre siden. Vann hjemme. Dyrk forholdet til din partner. Sett av tid til hverandre. Skap rom for gode samtaler. Gjør noe for å glede ham. 

Helt naturlig å kjenne på slike følelser når man får anerkjennelse og bekreftelse av andre samtidig som man ikke får det hjemme. Ikke greit å dyrke dette. Det er et tegn på at det må legges inn en ekstra innsats hjemme slik at behov for å hente denne følelsen fra andre ikke er der. Ikke ta kontakt med vedkommende. Distraher deg fra tanker om ham. Ikke dyrk disse følelsene.

Det du kan gjøre er å si til partneren din at du kom i prat med en på denne feiringen (bekreft at det ikke var noe flørting eller seksuell tone) og at dere hadde en fin samtale. Dette gjorde til at du kjente på et savn av å ikke lenger ha dette med ham og at du håper at dere fremover kan sette av mer tid til hverandre. At du savner kjærestetid og å føle deg sett. Kanskje du har vørt dårlig til å se ham også? Ved å være åpen om denne erfaringen og følelsene det satte i sving ufarliggjør du det og spenningen med det forsvinner også. Tro meg, din partner merker at det er noe med deg. Åpenhet er gull! Skjule det kan etter hvert utvikle seg til emosjonell utroskap… 

Anonymkode: f7f25...fc7

Jeg ville absolutt ikke sagt noe om samtalen på festen. Men det å si at man skulle ønske man kunne ha mer tid sammen er et godt forslag. 

Anonymkode: 17a1f...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hei damer. Jeg befinner meg i en situasjon jeg aldri skulle trodd jeg kom til å havne i. Jeg har vært sammen med min samboer i 10 år, og vi har et barn på 2 år sammen. Parforholdet er fint, men det er lite kjæresterid, spesielt etter å ha fått barn, og det vil jeg ikke tro er så veldig uvanlig. I helgen var jeg ute og feiret bursdagen til en god venninne. På denne bursdagsfeiringen møtte jeg en fantastisk mann der kjemien bare klaffet med en gang. Praten gikk så lett og jeg synes det var så behagelig å snakke med han. Vi pratet sammen lenge om alt og ingenting. Det var på ingen møte noe flørting, og han vet jeg har barn og samboer. Men kjemien var helt magisk, jeg har aldri opplevd noe lignende, og jeg har helt siden ikke klart å slutte å tenke på han og hvor utrolig fint det var å snakke med han. Dette har jeg aldri opplevd før, og jeg føler meg rett og slett sykt betatt av denne personen. Dette var heller ikke oppsøkt, det skjedde veldig naturlig. Min oppfatning også er at han synes det var hyggelig å prate sammen, vi så veldig hverandre i øynene, og det hele var så utrolig fint. Venninna mi har i etterkant fortalt at etter at vi to snakket sammen så hadde han sagt til henne at han synes det var så koselig å snakke med meg.
Dette føler jeg er så fjortisprat, jeg er 35 år og har et etablert liv med hus, samboer og barn. Hvordan kan jeg slutte å tenke på denne personen og den utrolige kjemien jeg opplevde i helgen? Jeg føler meg så ukonsentrert på jobb fordi jeg går rundt og tenker på den stunden vi pratet sammen i helgen. Jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen 🙈 Innerst inni har jeg veldig lyst til å bli bedre kjent med han, men jeg vet at det ikke går, og det må jeg ærlig innrømme gjør litt vondt. Vil dette gå over av seg selv tror dere? Hilsen fjortis 🥲

Anonymkode: b1cf0...d6f

Klassisk FEIL og ILLUSJON😉 Husk alt er mer hyggelig i kveld der man har pyntet seg litt og alkoholen varmer i blodet😆😅

Du kjenner ikke mannen! 

Gjør det slutt med samboeren din om du vurderer utroskap med noen som helst.

 

Handle om respekt.

Anonymkode: f55df...60a

[AnonymBruker]

La det ligge, ikke møt opp på ting der du kan treffe denne mannen. Han var hyggelig å prate med, men du vet ingenting om hvordan han egentlig er og hvordan han er som partner.
Det er ikke unaturlig å bli betatt av ande iblant selv om man er i et forhold, men det er ingen grunn til å pleie disse følelsene. Du har en familie og mann du sikkert egentlig elsker.
Småbarnstiden kan være hard mot romantikken i et forhold, men hvis dere er bevisst dette og ikke lar andre impulser komme i veien, finner man tilbake til dette etter hvert.

Anonymkode: e90c0...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville absolutt ikke sagt noe om samtalen på festen. Men det å si at man skulle ønske man kunne ha mer tid sammen er et godt forslag. 

Anonymkode: 17a1f...4dd

Det kommer jo selvfølgelig an på partner, men her hjemme har det bare styrket oss. Jeg ble lagt an på av en på jobb og kjente hvor godt det føltes. Jeg gikk fra å føle meg lite attraktiv (2 små barn, fulltidsjobb, lite tid for selvpleie og en mann som jobbet mye borte) til å føle meg attraktiv. Jeg kjente da at jeg savnet at mannen viste meg anerkjennelse. At han så meg som et seksuelt vesen, ikke bare mamma til hans barn og ansatt i familien as. Jeg fortalte mannen om dette med en gang. Var tydelig på at jeg ikke ble betatt av vedkommende, men at det var godt å bli sett på denne måten og at det var noe jeg kjente jeg savnet. Mannen takket for ærligheten og vi ble sammen enige om å sette av mer tid til å være kjærester. Date, kle oss sexy, anerkjenne hverandre etc. Dette er nå flere år siden og vi har aldri hatt det så bra som nå. Det at jeg var åpen om følelsen gjorde at vi begge endret fokus hjemme. Det at jeg var åpen om at en kollega la an på meg gjorde at han følte han kunne stole fullt og helt på meg. Hadde vært verre om han hadde hørt det fra noen andre og at jeg hadde skjult det. Denne samtalen til ts var det jo også flere vitner til. Og hvis hun går og skjuler en gryende forelskelse vil nok partner merke dette. 

Anonymkode: f7f25...fc7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kommer jo selvfølgelig an på partner, men her hjemme har det bare styrket oss. Jeg ble lagt an på av en på jobb og kjente hvor godt det føltes. Jeg gikk fra å føle meg lite attraktiv (2 små barn, fulltidsjobb, lite tid for selvpleie og en mann som jobbet mye borte) til å føle meg attraktiv. Jeg kjente da at jeg savnet at mannen viste meg anerkjennelse. At han så meg som et seksuelt vesen, ikke bare mamma til hans barn og ansatt i familien as. Jeg fortalte mannen om dette med en gang. Var tydelig på at jeg ikke ble betatt av vedkommende, men at det var godt å bli sett på denne måten og at det var noe jeg kjente jeg savnet. Mannen takket for ærligheten og vi ble sammen enige om å sette av mer tid til å være kjærester. Date, kle oss sexy, anerkjenne hverandre etc. Dette er nå flere år siden og vi har aldri hatt det så bra som nå. Det at jeg var åpen om følelsen gjorde at vi begge endret fokus hjemme. Det at jeg var åpen om at en kollega la an på meg gjorde at han følte han kunne stole fullt og helt på meg. Hadde vært verre om han hadde hørt det fra noen andre og at jeg hadde skjult det. Denne samtalen til ts var det jo også flere vitner til. Og hvis hun går og skjuler en gryende forelskelse vil nok partner merke dette. 

Anonymkode: f7f25...fc7

Det spørs helt på hvordan forholdet er. Småbarnstiden er tøff og man er gjerne ikke den beste versjonen av seg selv. Hvis TS sin samboer har en dårlig dag kan han tolke det som en trussel eller gjøre det til en mye større greie enn det var. 

Det er forskjell på å bli lagt an på av en kollega og å treffe noen man kommer skikkelig godt overens med også. 

Anonymkode: 17a1f...4dd

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det spørs helt på hvordan forholdet er. Småbarnstiden er tøff og man er gjerne ikke den beste versjonen av seg selv. Hvis TS sin samboer har en dårlig dag kan han tolke det som en trussel eller gjøre det til en mye større greie enn det var. 

Det er forskjell på å bli lagt an på av en kollega og å treffe noen man kommer skikkelig godt overens med også. 

Anonymkode: 17a1f...4dd

Man kommer ikke "skikkelig godt overens" med noen av det annet kjønn uten at det er undertoner av flørt og tiltrekning der. Som en lenger oppe her sa, når man merker "den tonen", skifter man samtalepartner og lar være å komme i langsiktig trøbbel. Enkelt. Det kleineste jeg vet er når to får "en god tone" på fest, og prater "hele kvelden". De tror det er bare prat, men alle rundt dem, absolutt alle, ser at det er noe på gang.  Greit nok og helt vanlig for single folk, men når en eller begge er i forhold...

Anonymkode: 56993...ffa

[AnonymBruker]

Fru Hansen skrev (1 time siden):

Kan du ikke ta opplevelsen for det det er? Du var heldig og hadde en fantastisk kveld og fikk snakke med en person som fikk deg til å føle deg bra. Kan du ikke bare nyte det, uten at du trenger å gjøre noe mer med det? 

Spar på den lille rosa skyen i hjertet ditt og bruk den energien det gir deg til å kose deg litt ekstra med samboeren din. Ta vare på det du har. Så vet du jo nå at om det noensinne skulle skjære seg mellom dere, så har du fortsatt evnen til å møte nye mennesker og føle på noe godt. 

Fine og kloke ord. 

Jeg kjenner likevel at jeg blitt så oppgitt av at folk med partner og familie lar seg blende av hver gang noe nytt og spennende dukker opp. For det er akkurat det, bare noe nytt… Man tror man opplever noe som man aldri har opplevd før og at dette er noe helt unikt, men faktumet er at på noen skarve timer en kveld med litt alkohol innabords og dårlig vurderingsevne, ikke har noen mulighet til å vite hvordan denne personen egentlig er. Disse trådene dukker opp støtt og stadig, hvor folk kjenner bittelitt på interesse fra det motsatte kjønn i et ellers traust og kjedelig familieliv, og blodet bruser igjen og man nærmest idealiserer situasjonen og danner et glansbilde denne nye personen. Men det er kun midlertidig. 

Det har blitt nevnt allerede, men gresset er grønnest der man vanner det.
TS, vis et snev av selvdisiplin og skjerp deg. 

Anonymkode: 6c8ec...4cb

[AnonymBruker]

Hva er problemet her? Er jo helt normalt å være tiltrukket av andre mennesker seksuelt. Er jo helt naturlig. Er jo mer unormalt de som sier (påstår) at de IKKE er det. 

Anonymkode: dc620...c31

[a l'orange]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei damer. Jeg befinner meg i en situasjon jeg aldri skulle trodd jeg kom til å havne i. Jeg har vært sammen med min samboer i 10 år, og vi har et barn på 2 år sammen. Parforholdet er fint, men det er lite kjæresterid, spesielt etter å ha fått barn, og det vil jeg ikke tro er så veldig uvanlig. I helgen var jeg ute og feiret bursdagen til en god venninne. På denne bursdagsfeiringen møtte jeg en fantastisk mann der kjemien bare klaffet med en gang. Praten gikk så lett og jeg synes det var så behagelig å snakke med han. Vi pratet sammen lenge om alt og ingenting. Det var på ingen møte noe flørting, og han vet jeg har barn og samboer. Men kjemien var helt magisk, jeg har aldri opplevd noe lignende, og jeg har helt siden ikke klart å slutte å tenke på han og hvor utrolig fint det var å snakke med han. Dette har jeg aldri opplevd før, og jeg føler meg rett og slett sykt betatt av denne personen. Dette var heller ikke oppsøkt, det skjedde veldig naturlig. Min oppfatning også er at han synes det var hyggelig å prate sammen, vi så veldig hverandre i øynene, og det hele var så utrolig fint. Venninna mi har i etterkant fortalt at etter at vi to snakket sammen så hadde han sagt til henne at han synes det var så koselig å snakke med meg.
Dette føler jeg er så fjortisprat, jeg er 35 år og har et etablert liv med hus, samboer og barn. Hvordan kan jeg slutte å tenke på denne personen og den utrolige kjemien jeg opplevde i helgen? Jeg føler meg så ukonsentrert på jobb fordi jeg går rundt og tenker på den stunden vi pratet sammen i helgen. Jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen 🙈 Innerst inni har jeg veldig lyst til å bli bedre kjent med han, men jeg vet at det ikke går, og det må jeg ærlig innrømme gjør litt vondt. Vil dette gå over av seg selv tror dere? Hilsen fjortis 🥲

Anonymkode: b1cf0...d6f

Dette er så normalt som det kan få blitt, og det er nettopp derfor at man bør være forberedt på hva man gjør når det skjer.

Synes man en person er veldig sjarmerende og tiltrekkende, men that’s it, et fint minne, som man ikke vil forfølge, så behover man stort sett ikke gjøre noe med det.

Kjenner man at man har lyst til å finne ut mer, snakke mer, forfølge opplevelsen, slik det virker som du gjør nå, så bør man ta et aktivt valg om å ikke tenke på vedkommende. 

[AnonymBruker]

Det som ikke næres; dør.

Velg nå. For ved neste treff kan det ha gått for langt. 

Anonymkode: ea693...e93

[AnonymBruker]

Par spørsmål. Hvorfor er du å din samboer ikke gift? Hans eller ditt ønske ? 

Hva er grunnen til at dere var sammen i 10år før dere fikk barn ? Igjen, var det han eller deg ? 

Grunnen til at jeg spør, er jo bare så du kan tenke over om mannen er veldig invistert i deg/deres forhold eller ikke. 

Om tilfellet er at du har hintet om å gifte dere, og han ikke har bitt på. Og at du har ønsket barn siden "starten" av forholdet. Så ville jeg kanskje ha tenkt litt godt igjennom. Jeg synes aldri man skal forlate et forhold ene og alene pågrunn av en annen. Men, kanskje finnes det en annen der ute man passer bedre med. 

 

Men, om dere har et fint forhold og hatt det hele veien, og dere har vært helt enige om å få barn senere i forholdet og samboerskap er det du også ønsker, og dere har bare litt humper nå. Så, er det jo fint og få en litt oppvekker som gjør at du å mannen burde fokusere mere på nærhet og intimitet imellom dere. ☺️

Anonymkode: def0d...544