Hva var det viktigste du gjorde for å få bukt med depresjon?

[AnonymBruker]

Skal ikke utbrodere så fryktelig mye, men det har aldri gått så ille med meg som det gjør nå. Jeg er en kvinne på 28 år som har slitt med depresjon i lang tid, og jeg har i løpet av det siste året nådd bunnen. Jeg går til psykolog (privat). 

Slik er livet mitt nå:
- sove
- jobb
- drive med noe som distraherer meg og er uproduktiv (se serie og spille spill) 
- spise (spiser forferdelig dårlig, har ingen ork eller motivasjon til å spise, så går bare i dritt) 

Jeg har ingen rutiner. Jeg er trist hele tiden. Jeg ser negativt på fremtiden. Har fått dårligere hukommelse. Klarer så vidt å stå i jobb. 

Så dere som er deprimerte/har vært det: hva er det beste og viktigste du gjorde for å oppleve bedring? 

Anonymkode: bec6f...4a1

[AnonymBruker]

Fikk barn.

Anonymkode: 983a5...c78

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skal ikke utbrodere så fryktelig mye, men det har aldri gått så ille med meg som det gjør nå. Jeg er en kvinne på 28 år som har slitt med depresjon i lang tid, og jeg har i løpet av det siste året nådd bunnen. Jeg går til psykolog (privat). 

Slik er livet mitt nå:
- sove
- jobb
- drive med noe som distraherer meg og er uproduktiv (se serie og spille spill) 
- spise (spiser forferdelig dårlig, har ingen ork eller motivasjon til å spise, så går bare i dritt) 

Jeg har ingen rutiner. Jeg er trist hele tiden. Jeg ser negativt på fremtiden. Har fått dårligere hukommelse. Klarer så vidt å stå i jobb. 

Så dere som er deprimerte/har vært det: hva er det beste og viktigste du gjorde for å oppleve bedring? 

Anonymkode: bec6f...4a1

Startet med medisiner for smerter og mot depresjon. Etterhvert byttet jeg jobb. dumpet eksen, flyttet for meg selv, byttet jobb nok en gang. Kan anbefalle deg å bruke frisklivssentralen. 

[Rødstrupa]

Ærkjenne at man er deprimert. Ovenfor seg selv og andre. La seg selv kjenne på de ulike følelsene rundt det. Prøve å leve som normalt, dvs. jobbe, spise og sove. Unngå alkohol. Trene og komme seg ut i frisk luft. Ta tiden til hjelp og ikke dømme deg selv pga. du er deprimert.😌♥️

[AnonymBruker]

Jeg bestemte meg først for at jeg måtte gjøre noe helt nytt. Jeg skulle si ja til det som måtte dukke opp av muligheter. Det neste som skjedde var at jeg ble spurt om å være med på trening. Jeg sa ja, og bestemte meg etter første treningen for å gi alt. Det har vært hard jobb over flere år, men kort fortalt har jeg endt topptrent og med temmelig bra mental helse.

Anonymkode: 6ab8c...eff

[AnonymBruker]

Du bør egentlig legge en plan med psykologen eller fastlegen din. 
men dette har jeg gjort og det har fungert for meg. 
 

Fysisk aktivitet ute. Det er så kjedelig, men det som er mest irriterende er at det hjelper. Om det så er 5 min ute, bedre enn ingenting. Jeg lagde meg planer med diverse venner i perioder jeg sleit, slik at jeg bare måtte ut og røre på meg. 
 

1 godt måltid per dag som er næringsrikt. Start med bare 1 måltid. Jeg pleide å starte dagen med grovt rundtstykke med et godt pålegg, og en frukt eller grønnsak. Klarte jeg ett måltid til som var bra, så var det bare bra, men ikke en forventning. Når jeg endelig hadde en rutine på den frokosten fokuserte jeg på å gjøre kveldsmaten litt sunnere. Og sånn fortsatte det. 

Søvn. Jeg forsøkte å holde meg til 8 timer søvn, og ikke mer. Rett og slett fordi om jeg sov for mye følte jeg bare enda mer sliten og kjip. Forsøkte å legge meg og stå opp til ca samme tid, unngikk å sove på dagen, kvelden. 
 

D-vitamin, magnesium, jern tok jeg slavisk hver eneste dag. Om det hjalp? Tja, d-vit mangel kan gi følelse av depresjon, jernmangel gir slapphet. Så tenkte vel egentlig at det skader jo ikke å ta det hvertfall 😊 

I tillegg medisiner og samtale. Men alltid små små skritt, ellers ble det bare mer stress med alt jeg ikke fikk til.
 

Anonymkode: eef59...13f

[AnonymBruker]

Trene, natur 

Anonymkode: 15758...dfd

[AnonymBruker]

Prøvde den vanlige ruten med antidepressiva og en psykolog som bare hørte på meg sutre over mine problemer. Det bare forsterker det egosentriske ved en depresjon. Jeg ble frivillig, begynte å lytte til andre mer, innvolverte meg mer med familie for å hjelpe de med ting, trente mer, jobbet mer strukturert på jobben, ikke hardere.

Men du skriver egentlig selv hva du burde gjøre. Spis bedre, ikke driv med disse tullete tingene som spill og serier og skaff deg rutiner

Anonymkode: eec7b...229

[AnonymBruker]

Fikk en adhd diagnose og startet medisinering

Anonymkode: 8b368...9da

[AnonymBruker]

Komme meg ut å få en fast rutine og gjøre noe meningsfullt. Jeg begynte å lufte hunder i nabolaget på faste dager og etterhvert som jeg klarte mere ble jeg frivillig i en lokal forening. Etter ca 6-8mnd begynte jeg å bli glad i livet og var ute av depresjonen. 

Ti års terapi har ikke gjort 10% så godt nytte som den livsendringen gjorde ❤️

To år senere har jeg fått meg jobb jeg stortrives i, selvtillit, livsglede og sosialt nettverk og det føles ut som et tidligere liv å ha vært deprimert 

Anonymkode: 4ed99...3f6

[Gjest MisterMister]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Skal ikke utbrodere så fryktelig mye, men det har aldri gått så ille med meg som det gjør nå. Jeg er en kvinne på 28 år som har slitt med depresjon i lang tid, og jeg har i løpet av det siste året nådd bunnen. Jeg går til psykolog (privat). 

Slik er livet mitt nå:
- sove
- jobb
- drive med noe som distraherer meg og er uproduktiv (se serie og spille spill) 
- spise (spiser forferdelig dårlig, har ingen ork eller motivasjon til å spise, så går bare i dritt) 

Jeg har ingen rutiner. Jeg er trist hele tiden. Jeg ser negativt på fremtiden. Har fått dårligere hukommelse. Klarer så vidt å stå i jobb. 

Så dere som er deprimerte/har vært det: hva er det beste og viktigste du gjorde for å oppleve bedring? 

Anonymkode: bec6f...4a1

Få en jevn døgnrytme, stå opp og legg deg til samme tid, hvis dette er mulig, og prøv å sove 8 timer. Prøv å få 15-20 minutter med dagslys, så tidlig på dagen som mulig. Prøv å få til noe fysisk aktivitet hver dag, du trenger ikke å tenke at du må gjøre så mye, sikt lavt til å begynne med, veldig lavt. På dag 1, kan du for eksempel ha som mål å gå en tur på 100 meter. gjør det noen dager, å se om du orker å gjøre litt mere etter hvert. Prøv å tenke på at mat er medisin, om du klarer å få i deg litt mat som kroppen har godt av, hjelper det mye. Det finnes en vei ut av dette, stå på og jobb med det, men ikke mist motet hvis du føler at det går litt frem og tilbake, det er normalt. Samle på bittesmå forbedringer hver uke, på sikt vil det gjøre stor forskjell. 

[AnonymBruker]

Flere ting har hjulpet. Jeg var heldig med en av dem jeg ble satt i kontakt med (psykiatrisk sykepleier) på DPS i en periode jeg hadde det tungt, og det hjalp veldig. Har hatt vekslende hell med psykologer og leger også.

Meditasjon, trening, riktig kosthold, alt det er bra. Men det som hjalp meg aller mest var psykedelika.

Anonymkode: 7adc9...017

[Molly 4.5 år]

Jeg fikk angst og depresjon etter en operasjon som ikke var helt vellykket (ennå) for snart 6 måneder siden. Det låste seg helt for meg. Kom så gradvis at jeg ikke skjønte det i førsten. Plutselig greide jeg ikke å lese , se på tv, være på trange rom, slet med å kjøre bil , snakke med folk og gråt og gråt. Gikk ned 16 kg på kort tid for jeg greide ikke å spise.Greide ikke nærhet lengre så etter 3 måneder så brøyt jeg ut av samboerskap. Som hadde ulmet litt før operasjon. Fikk 2 sammenbrudd i den nye leiligheten og mor ringte legekontoret og kjørte og ble med meg inn dit. Startet på antidepressiva 1 som jeg fikk panikkangst av, startet på antidepressiva 2 måtte slutte på grunn av kløe, antidepressiva 2 engang til og idag begynte jeg på enda en ny antidepressiva. Har hjulpet litt på humøret og litt på angsten. Men har fortsatt for mye angst så derfor prøver vi på en ny  type antidepressiva idag. Håper og ber om at den tar det meste av angsten min. Det lønner seg å komme seg til legen rask for vanskeligere blir det hvor lengre tid det går. Har også ukentlige samtaler med psykiske sykepleier. Det er et helvette med denne angsten og føler den har tatt fra meg mye av livet mitt. Men jeg skal ha tilbake meg selv og livet mitt så man må fortsette å kjempe på. Jeg hadde ikke greid det uten medisiner og beroligende.  Men noen greier seg med psykolog.  Jeg er 48 år og aldri hatt problemer med angst før. Godt at mor tok over styringen en stund .Stå på og mange klemmer ❤️

[Baktus2024]

Jeg fikk temmelige alvorlige depp..reaksjoner medfølgende sorgreaksjoner for 20 år siden...jeg benyttet meg av alkohol til å overvinne min situasjon...men denne sannheten ble avfeid...fordi jeg umulig kunne ha noen følelser som psykopat og dagdrømmer... det var viktigere at ders forestilliinger  om min helse ble vitenskapelig begrunnet enn at jeg kunne stå for mine følelser...

 

[AnonymBruker]

Trening hjalp meg. 

Anonymkode: d0ac0...db5

[Baktus2024]

karakterdrapet , stadfestet av vitenskapen var viktigere enn at jeg fikk rett...litt som i arbeiderbevegelsens gamle tankegods...det er viktigere at motstanderen mislykkes enn at vi selv lykkes...

[AnonymBruker]

Trening og kosthold.

Jobbe med dårlige tanker, eller jobbe mot dårlige tanker.

Fant ut at ingen leger eller piller kunne gjøre meg frisk, jeg tok saken i egne hender og brukte tre år på å komme ut av en evig depresjon som ikke varte evig. 

Kort fortalt. 

Anonymkode: de6fb...ff5

[AnonymBruker]

Trening og hvile, aller viktigste var å bli ufør. Så tiden kan brukes mer fornuftig enn å være en slave i arbeidslivet.

Anonymkode: f3532...c10

[AnonymBruker]

Ryddet opp økonomien, skapte meg sunne rutiner, tillot ikke meg selv å kjenne på depresjonen, brukte verktøyene jeg fikk hos psykologen. Hjalp mye å få hund som gjorde at jeg fikk litt annet å tenke på og mer ansvar. 

Anonymkode: 5d559...e1c

[AnonymBruker]

For min del var det at tida gikk. Det gikk over av seg selv etter 3-4 måneder.

Ellers er det vel faste rutiner som er medisinen.

Anonymkode: 42aa0...3ed