Hvordan få litt hjelp med barna av familie og venner?

[AnonymBruker]

Lurer på om noen har noen tips til hvordan man kan få mer hjelp til barna/generelt? 

 

Jeg vet at man ikke kan forvente hjelp fra hverken venner eller familie. Samtidig er det veldig sårt å stå så alene. Så jeg må enten endre hele tankemønstret mitt, slik at jeg enda bedre takler det ELLER prøve noe nytt. Et annet alternativ er å betale barnevakt, selvfølgelig. 

 

Så hvordan gjør jeg det ene eller det andre? Jeg tenker man ikke kan forvente noe. Man kan heller ikke få hjelp uten å spørre. Så spør man da, men svaret er nei.. Det må man tåle, kanskje.. Og spørre på nytt igjen? Men til slutt blir det slik at man heller lar vær å spørre, for da har man i alle fall "stoltheten" i behold og slipper å få et nei på toppen.. 

Familien stiller veldig lite opp. Ikke noe på eget initiativ og kanskje hvis jeg spør. 

Jeg er alene halve året med to barn og en mann i reisejobb. Ikke synd på meg og situasjonen er selvfølgelig "selvvalgt". Likevel kunne jeg ha trengt en hjelpende hånd av og til. For å komme litt ovenpå. Men når jeg da får nei til å hjelpe til i 10 minutter, blir det for mye for meg. Da har jeg turt å spørre, om noe veldig lite, men får samtidig et nei.. 

Venner har jeg kanskje ikke spurt så mye, men inntrykket er at de har nok med seg selv og sine egne liv. Skjønner det også. Samtidig skulle jeg ønske noen forstod når jeg sier jeg har lite overskudd og ikke har noe som helst hjelp. Da skulle jeg ønske noen kunne si at hei, jeg kan hjelpe deg i 10 minutter i alle fall... For til venner tør jeg ikke spørre.. Men familie spør jeg. 

 

Anonymkode: 06273...a59

[AnonymBruker]

Ikke så mye vits å spørre hvis folk ikke er interessert. 

Se om det er en annen familie i barnehagen/klassen som er i samme situasjon og vil bytte på litt

Anonymkode: 269f4...280

[AnonymBruker]

Nei, man kan virkelig ikke forvente hjelp fra andre, men skjønner at det er leit å ikke få noe hjelp av familien selv om du spør. 
Kanskje mannen din må se seg om etter en ny jobb?

Hva med å se etter en ungdom i nabolaget? Som dere kan betale for litt hjelp noen timer nå og da?

 

Jeg har ei venninne som veldig gjerne skulle hatt hjelp til barnevakt, men jeg orker ikke tanken på å passe på en ettåring, De har to større barn, og valgte å få en liten en - og jeg orker ikke passe minste for at de skal kunne gå på byen. Hun har ikke spurt meg direkte, men hinter veldig. Beklager - men jeg har store barn jeg nå, og er ferdig med å måtte løpe etter småttiser.
En ting hadde vært om hun hadde vært alene, uten en barnefar i bildet, men de er to- og dette er selvvalgt.

Anonymkode: 09f45...401

[AnonymBruker]

Skjønner at det kan være utfordrende å være alene med barna, ts. Hvor gamle er de? Da mine var små, var jeg hjemmeværende noen år, var eneste måten å få det til å gå rundt da mannen reiste mye med jobben. Hvor føler du at du trenger mest hjelp / hvor trykker skoen?

Anonymkode: 655a9...75b

[AnonymBruker]

Men hva er det du trenger hjelp til?

De fleste har jo travle liv. Ville vært tydelig på hva konkret. 
Med venner er det vel mest at barn leker hos hverandre kanskje.

Dere må kanskje heller ta tak i egen situasjon hvis du ikke har overskudd.

Vaskehjelp, betalt barnepass, redusert arbeidstid etc.

Det gjorde jeg da mannen reiste mye og barna var små. De fleste rundt oss hadde også travle liv og sine egne greier.

Tilbyr du andre hjelp selv? Lettere hvis man gjør det kanskje.

 

 

Anonymkode: 3af9d...460

[AnonymBruker]

Finn deg en ungjente i nabolaget som kan være barnevakt 🙂. Hvorfor gjør ikke flere folk det? Da har man en fast person som stiller opp, og man kan heller kose seg sammen med familie og slekt. 

Anonymkode: 9a303...205

[AnonymBruker]

No offence, men tror du hadde fått mer frivillig hjelp av venner hvis du faktisk var alene med barna hele tiden, altså en alenemor. At du er i en posisjon som er selvvalgt gjør dessverre ikke mye for at folk skal føle for å hjelpe.

Anonymkode: 7ab07...9fa

[AnonymBruker]

Det er ikke så vanlig å få eller be om hjelp til barna eller andre livsområder, egentlig.. Besteforeldre er kanskje sammen med barna av og til ved tid og overskudd, men ikke som «hjelp» til foreldrene. Ikke i min omgangskrets, ihvertfall. Da er man utrolig heldig, i så fall.

Anonymkode: 851ad...7e1

[AnonymBruker]

Men om mannen din reiser så mye på jobb bør dere jo ha råd til å betale for barnevakt?

Hvordan er barna dine? I min omgangskrets har jeg enkelte barn jeg godt kan passe litt, og andre som er helt uaktuelle. Unger som bruker bleier etter 2-3 år, som griser, bråker, herjer, ødelegger ting, trasser, svarer frekt, maser etc - de orker jeg ikke å tilbringe tid med.  

 

Hvor gamle er barna? Kan de besøke venner iblant? 

Hva er det du trenger hjelp til i 10 minutter? Klarer ikke å sette meg inn i hvordan familien min skulle hjulpet meg med barna i 10 minutter - de aller fleste bor jo mer enn 10 minutter unna så bare reiseveien ville overskredet de minuttene.

Anonymkode: b6297...599

[Arkana]

Jeg tror du må være tydeligere på behovet. Å spørre om tjenester her og der blir litt løst og det er lett å si nei. Sett deg ned med familien din og forklar at du er mye alene med barna og at du trenger hjelp fra dem. Hvis de forstår bakgrunnen er det kanskje lettere å si ja. Men når det er sagt har alle travle liv med jobb, barn, verv og plikter på andre områder og det kan være mye å forvente at familie og venner skal bruke av sin egen dyrebare tid for å avlaste deg. Jeg skjønner at det kanskje ikke er en reell mulighet for dere, men hvis det er slik at du ikke klarer å ta vare på to barn alene bør mannen din gå inn for å finne en annen jobb. Det er jo ikke i småbarnsårene det er smartest å ha en jobb hvor man er borte fra hjemmet halve året og han kan heller gå tilbake til reisejobben når presset på hjemmebane blir mindre. 

[AnonymBruker]

Du får mange oppfølgingsspørsmål nå, ts, kanskje vi kan få svar på dem? 

Anonymkode: 655a9...75b

[AnonymBruker]

Jeg tenker du kanskje burde starte med å hjelpe andre først, da hjelper de kanskje tilbake. 

Du snakker mye om å tørre og stolthet. Det høres ut som du har falt i offer-rollen, og det kan være et hinder for andre å hjelpe til. Det er slitsomt å forholde seg til mennesker som synker ned i egne problemer og ikke ser andre

Anonymkode: 13e3d...dc9

[AnonymBruker]

Vi får veldig lite hjelp, men det er greit; andre lever egne travle liv, og vi har selv valgt å få barna. Det har vært veldig slitsomt til tider, men det blir bedre. Synes det å betale for tjenester høres ut som en god løsning, eller at samboer finner ny jobb. Eller så må du jo bare spørre familie og si at du er veldig sliten, men prøv å ikke forvente at de skal stille opp. 
Jeg har ved ett tilfelle passet ei venninnes barn da det var krise, men generelt har jeg nok med meg og mitt, og har heller ikke spurt venner om å stille opp.

Anonymkode: 2c401...2d9

[Gjest Anonymus Notarius]

Hva med at mannen din finner seg en annen jobb nå mens barna deres er små?

[AnonymBruker]

Beklager at har formulert meg så feil. Og utelatt viktig informasjon som at jeg ofte tilbyr hjelp OG hjelper andre. OG at jeg klarer å ta vare på to barn alene, slapp av. Jeg sier bare at det er sårt å nesten aldri få hjelp. Først og fremst fra familie/besteforeldre.

I min omgangskrets er det veldig vanlig å få hjelp fra besteforeldre. Ja, hjelp. Noen spør til og med ofte selv om barna kan komme på overnatting. At det er uvanlig i noen andres omgangskretser er jo selvfølgelig et faktum. Men jeg har venner over hele landet som forteller om besteforeldre som står i kø eller som i alle fall svarer ja uten å nøle hvis de blir spurt om å tilbringe tid med barnebarna/hjelpe. 

Skal vi se, hva var de andre oppfølgingsspørsmålene.. 

Ja, jeg har vurdert betalt barnevakt og kommer til å starte med det når minste er stor nok. Barna er veldig greie. 

Nei, det er ingen mulighet for å skifte jobb nå. 

Og ja, det kan hende jeg hadde fått mer hjelp om jeg var alenemor, samtidig så tror jeg ikke det. 

Hva jeg trenger hjelp til i 10-20 minutter? Få en liten pause/dra på butikken alene/ordne noe kjapt  slik at det går raskere. Men klarer det selvfølgelig fint selv. Tenkte det var lite å be om. Mot en hel helg som andre besteforeldre passer. 

Jeg har ikke overskudd til å kose meg sammen med familie eller venner når jeg er alene nå. Det er ikke det samme som at jeg ikke klarer å ta vare på barna mine. Konsekvensen får heller være at jeg sier nei til alt som involverer familie og venner, så får dere si jeg har inntatt offerrollen så mye dere vil. 

Uansett, greit å vite at man ikke kan forvente at hverken venner eller familie stiller opp. Jeg gjør jo ikke det heller, men jeg ønsker det. Mest familien da. 

Jeg får vel mest svar her om hvor teit jeg er. Får tåle det. Takk til dere som svarer konstruktivt. ☺️ 

Vi kan ha betalt barnevakt, som sagt. Ønsket om besteforeldre som stiller opp LITT vil vel uansett være der. Og så får jeg kutte ut venner da. 

 

Ts

 

Anonymkode: 06273...a59

[exictence]

Forstår at det kunne være godt for deg med hjelp. 

Er det andre i familien eller venner du kan hjelpe med noe, så kan dere bytte på å hjelpe hverandre? Andre føler sikkert også de kunne trenge en hjelpende hånd.

 

[AnonymBruker]

Dette tenker jeg at mannen din bør ta tak i hvis han er bortreist halve året. Enten bør han ta det med sin familie at det er trasig å forlate deg så mye og høre om de kan hjelpe deg (for å hjelpe han) eller så får han passe på å sette av penger til at dere kan kjøpe dere tjenester når han er borte. Og han bør faktisk engasjere seg i å ordne så mye praksik som mulig før han drar slik at det blir minst mulig ekstra for deg. Når han reiser halve året så regner jeg med at han tjener godt.

Som andre sier så er det forskjell på noen som er blitt alene og noen som er det på grunn av jobben til mannen.

Anonymkode: a9a83...d4d

[AnonymBruker]

exictence skrev (3 minutter siden):

Forstår at det kunne være godt for deg med hjelp. 

Er det andre i familien eller venner du kan hjelpe med noe, så kan dere bytte på å hjelpe hverandre? Andre føler sikkert også de kunne trenge en hjelpende hånd.

 

Ja, det er det, og jeg hjelper spesielt nærmeste familie mye. Men det er ikke mye å "få tilbake", nei. Og det er jo greit, for man kan jo ikke forvente noe av noen sies det her. Den eneste man kan endre på er seg selv, jeg vet. Men da tror jeg at jeg endrer med å slutte å prøve å få til alt for alle andre. Og å ikke delta på noe når mannen er borte. For jeg organiserer meg i hjel, mens andre sier nei fordi mannen ikke er hjemme og ordner aldri barnevakt for å få til å treffe meg. Så det skal jeg også slutte med nå. 

 

Ts

Anonymkode: 06273...a59

[Diverse]

Men har du fortalt familien din hva du trenger hjelp til? Mulig det er lettere å få hjelp om du tar en ordentlig prat med dem og evt lager avtaler i god tid? 
Eller om du kan avtale med noen andre med barn at dere hjelper hverandre innimellom. F.eks en fast dag der barna er hos dere og en fast dag barna er hos dem?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette tenker jeg at mannen din bør ta tak i hvis han er bortreist halve året. Enten bør han ta det med sin familie at det er trasig å forlate deg så mye og høre om de kan hjelpe deg (for å hjelpe han) eller så får han passe på å sette av penger til at dere kan kjøpe dere tjenester når han er borte. Og han bør faktisk engasjere seg i å ordne så mye praksik som mulig før han drar slik at det blir minst mulig ekstra for deg. Når han reiser halve året så regner jeg med at han tjener godt.

Som andre sier så er det forskjell på noen som er blitt alene og noen som er det på grunn av jobben til mannen.

Anonymkode: a9a83...d4d

Han har nesten ikke familie. Og ja, vi kan kjøpe noen tjenester, men ikke alle. Og hva skjedde med "it takes a village to.. " eller facebook-flåseriet "min dør er alltid åpen", "be om hjelp" osv? Så sies det at hvis man vil ha hjelp, må man be om det.. Men når det ikke funker da. Da er det vel å endre tankemønster, og det jobber jeg med nå altså. 

 

Det å bli alenemor kan jo også forsåvidt være selvvalgt på mange vis, sånn sett. Men skjønner hva du mener. 

 

Ts

Anonymkode: 06273...a59