Er det vanlig å kjenne på små skuffelser når man er i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor vanlig det er å kjenne på små skuffelser når man er i et forhold? Hver og én skuffelse er kanskje bagateller, men sammenlagt gjør det noe med den som stadig blir skuffet. Jeg kjenner litt på dette, og lurer på om jeg rett og slett blr senke forventningene mine, sånn at det ikke er like lett å bli skuffet. 

Jeg er sammen med en mann som er veldig god på mange måter. Og vi har det fint sammen. Men de små skuffelsene kan være at han ikke er så raus med komplimenter, eller at han ikke spør hvordan det går når jeg er syk, eller at han ikke tar initiativ til så mye, så jeg må hele tiden finne på hva vi skal gjøre, og hva vi skal spise og lignende, og jeg må handle inn og fikse ting. Jeg pleier gi han små gaver nå og da, han har aldri gitt meg noen ting. Men han er god og varm ved fysisk kontakt, og kan si han savner meg når vi ikke har sett hverandre på en stund, og han gir meg litt komplimenter selv om det ikke er overflod av dem. Han er genuin og følsom, og vi kan ha gode samtaler, men jeg kan likevel føle at han ikke er så god på å vise omtanke hvis jeg deler noe som er vanskelig. Jeg tror han ønsker å gjøre det, men jeg tror ikke han vet hvordan. Jeg er glad i han, og vet at han er glad i meg og at forholdet vårt er viktig for han. Men jeg liker ikke at jeg så ofte skal kjenne på den lille skuffelsen over et eller annet hele tiden. Bør jeg lære meg å se forbi det? Lære meg å ikke ha forventninger, og dermed heller være glad for det som er bra? Eller bør jeg ta det opp med han og fortelle hva jeg savner i forholdet? Det er som sagt små bagateller hver og én sak, derfor føles det litt rart å ta opp🤔

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 606c3...adf

[eller]

Om du vil fortsette å være sammen med ham, så bør du legge om stilen. Han finnes ikke for å styrke ditt ego. Er du sammen med en mann som ikke legger seg opp i hvordan du er, så bør du ikke legge deg opp i hvordan han er heller. Makan.

[AnonymBruker]

eller skrev (6 minutter siden):

Om du vil fortsette å være sammen med ham, så bør du legge om stilen. Han finnes ikke for å styrke ditt ego. Er du sammen med en mann som ikke legger seg opp i hvordan du er, så bør du ikke legge deg opp i hvordan han er heller. Makan.

Hæ? «Makan»? Er det ikke helt vanlig i et forhold at man vil bry seg om hvordan den andre har det? Spørre hvordan den andre har det dersom man er syk eller går gjennom noe vanskelig? Gi små gester, tjenester, fine komplimenter eller smågaver innimellom for å glede den andre? Det er sånn jeg er i et forhold iallefall. Det er ikke for å styrke den andres ego, men for å glede, gjøre den andre glad, vise sin kjærlighet til den andre. Hvordan er du i et forhold da? Nå ble jeg veldig nysgjerrig, siden du reagerte så kraftig på innlegget mitt. Jeg skrev ydmykt, og fortalte bare hva jeg savnet og hva jeg kunne bli småskuffet over. Du vet at skuffelse er en spontan følelse, sant? Spontane følelser kan man ikke styre, de bare kommer. Og jeg prøver å finne ut av dette ved å skrive om det her. 

Anonymkode: 606c3...adf

[eller]

I alle forhold er det vanlig å bry seg om den eller de andre. Hvordan vi gjør det finnes det ikke en fasit på.

Om du blir lei deg for ditt og datt, bør du ha lagt fram for ham at dette er noe han må forholde seg til om dere skal være sammen, og han må ha godtatt det. Da kan du bli lei deg, da har han brutt en avtale. Du kan ikke bli lei deg for at et menneske ikke er slik du mener de skal være. Du må leve med det eller leve uten ham. 

Et forhold uten toleranse for den andres personlighet kan bli en slitsom affære.

[AnonymBruker]

eller skrev (3 minutter siden):

I alle forhold er det vanlig å bry seg om den eller de andre. Hvordan vi gjør det finnes det ikke en fasit på.

Om du blir lei deg for ditt og datt, bør du ha lagt fram for ham at dette er noe han må forholde seg til om dere skal være sammen, og han må ha godtatt det. Da kan du bli lei deg, da har han brutt en avtale. Du kan ikke bli lei deg for at et menneske ikke er slik du mener de skal være. Du må leve med det eller leve uten ham. 

Et forhold uten toleranse for den andres personlighet kan bli en slitsom affære.

Så man må ha regler for når man får lov til å bli lei seg? Det er iallefall ødeleggende. Følelser oppstår som sagt spontant, det er ikke noe man kan styre. Og følelser skal ikke skuffes under teppet, de skal erkjennes og kjennes på. Jeg registrerer at de følelsene oppstår for meg selv, men jeg har ikke sagt noe til han enda. Kanskje jeg ikke gjør det heller, men lærer meg å godta. Jeg har mye toleranse for andre generelt, det er ikke det det dreier seg om. 

Anonymkode: 606c3...adf

[AnonymBruker]

Raushet er noe som må gå begge veier, også slik at du må akseptere ham som han er, uten å pirke på ting han ikke er perfekt angående. Altså ovenfor både deg selv og ham, for han vil jo fange opp at du er misfornøyd med noe, spesielt etterhvert. 

Min mann er elendig på komplimenter, men jeg vet at han elsker meg svært høyt, og at han synes jeg er fin. Jeg ser jo det i øynene hans når jeg har pyntet meg for eksempel, eller i gleden og stoltheten han har når han presenterer meg som sin kone. Å si det direkte til meg synes han er kleint likevel. Når han prøver ser jeg på hele ham at han synes det er vanskelig og flaut liksom. Så, trygg på mannen og hans kjærlighet kommer jeg med komplimentene selv jeg. "Nå har du vel en fin kone?" kan jeg si, og da smiler han og bekrefter, enten ved absolutt, ja eller alltid, og øyne som også bekrefter. Så har jeg fått mitt kompliment jeg, men med respekt for at slikt er vanskelig for ham å si. 

En partner skal ikke være dem som hele tiden løfter deg opp og bekrefter deg i ord. Handlinger betyr mest, og det er ganske vesentlig at du finner trygghet i at han liket deg og hvordan du ser ut, selv om han ikke er flink med komplimenter. Angående at han elsker deg, liker deg og bryr seg om deg er det uansett handlingene hans du må "lytte til". Ord er hva som betyr lite, så ganske dumt av deg å være skuffet over ord han ikke sier. Gaver er det dessuten ganske få menn som har som sitt kjærlighetsspråk. 

Anonymkode: 2bd8c...e85

[AnonymBruker]

Du har selvfølgelig lov å føle deg småskuffet for ting. Ingen kan bestemme hvordan du skal føle. Men du beskriver ham jo som et varmt og godt menneske og da tenker jeg at han helt sikkert gjør så godt han kan. Komplimenter kommer ikke like naturlig for alle og ganske mange sliter med å håndtere at andre har det vondt. Men han er jo ikke helt kald heller slik jeg skjønner det på deg? Bare usikker?

Du må gjerne ta opp tema med ham og si hva du kunne ønske av ham. Men ville gått varsomt frem. Han kan bli lei seg for at du ikke er ‘fornøyd’ med ham om han gjør så godt han kan.  Og om du feks ‘fisker etter komplimenter så kan det føles påtatt for ham å gi komplimenter etterpå.

Så jeg tror kanskje jeg heller ville sluttet ‘å dyrke’ skuffelsene og heller fokusert på det som er bra med ham. Ingen er perfekte og han er sikkert av bedre kvalitet enn svært mange andre menn. Det finnes nok av drittsekker der ute og da betyr litt sparsommelige komplimenter ganske lite når alt kommer til alt.

En annen ting. I stedet for å si til ham hva du ikke liker med ham eller er skuffet over. Gi svært positiv respons de gangene han gjør det du liker eller savner mer av. Dette snapper han nok opp bevisst eller ubevisst og da skal du se han gjør mer av det;)

Anonymkode: 212f6...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Raushet er noe som må gå begge veier, også slik at du må akseptere ham som han er, uten å pirke på ting han ikke er perfekt angående. Altså ovenfor både deg selv og ham, for han vil jo fange opp at du er misfornøyd med noe, spesielt etterhvert. 

Min mann er elendig på komplimenter, men jeg vet at han elsker meg svært høyt, og at han synes jeg er fin. Jeg ser jo det i øynene hans når jeg har pyntet meg for eksempel, eller i gleden og stoltheten han har når han presenterer meg som sin kone. Å si det direkte til meg synes han er kleint likevel. Når han prøver ser jeg på hele ham at han synes det er vanskelig og flaut liksom. Så, trygg på mannen og hans kjærlighet kommer jeg med komplimentene selv jeg. "Nå har du vel en fin kone?" kan jeg si, og da smiler han og bekrefter, enten ved absolutt, ja eller alltid, og øyne som også bekrefter. Så har jeg fått mitt kompliment jeg, men med respekt for at slikt er vanskelig for ham å si. 

En partner skal ikke være dem som hele tiden løfter deg opp og bekrefter deg i ord. Handlinger betyr mest, og det er ganske vesentlig at du finner trygghet i at han liket deg og hvordan du ser ut, selv om han ikke er flink med komplimenter. Angående at han elsker deg, liker deg og bryr seg om deg er det uansett handlingene hans du må "lytte til". Ord er hva som betyr lite, så ganske dumt av deg å være skuffet over ord han ikke sier. Gaver er det dessuten ganske få menn som har som sitt kjærlighetsspråk. 

Anonymkode: 2bd8c...e85

Tusen takk for fint svar, og for at du deler😊 Det hjelper å høre andres tanker og erfaringer rundt dette.

Anonymkode: 606c3...adf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har selvfølgelig lov å føle deg småskuffet for ting. Ingen kan bestemme hvordan du skal føle. Men du beskriver ham jo som et varmt og godt menneske og da tenker jeg at han helt sikkert gjør så godt han kan. Komplimenter kommer ikke like naturlig for alle og ganske mange sliter med å håndtere at andre har det vondt. Men han er jo ikke helt kald heller slik jeg skjønner det på deg? Bare usikker?

Du må gjerne ta opp tema med ham og si hva du kunne ønske av ham. Men ville gått varsomt frem. Han kan bli lei seg for at du ikke er ‘fornøyd’ med ham om han gjør så godt han kan.  Og om du feks ‘fisker etter komplimenter så kan det føles påtatt for ham å gi komplimenter etterpå.

Så jeg tror kanskje jeg heller ville sluttet ‘å dyrke’ skuffelsene og heller fokusert på det som er bra med ham. Ingen er perfekte og han er sikkert av bedre kvalitet enn svært mange andre menn. Det finnes nok av drittsekker der ute og da betyr litt sparsommelige komplimenter ganske lite når alt kommer til alt.

En annen ting. I stedet for å si til ham hva du ikke liker med ham eller er skuffet over. Gi svært positiv respons de gangene han gjør det du liker eller savner mer av. Dette snapper han nok opp bevisst eller ubevisst og da skal du se han gjør mer av det;)

Anonymkode: 212f6...84d

Tusen takk til deg også, innlegget ditt er til god hjelp. Jeg tar til meg rådene dine😊

Anonymkode: 606c3...adf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

 

En annen ting. I stedet for å si til ham hva du ikke liker med ham eller er skuffet over. Gi svært positiv respons de gangene han gjør det du liker eller savner mer av. Dette snapper han nok opp bevisst eller ubevisst og da skal du se han gjør mer av det;)

Anonymkode: 212f6...84d

Ja dette er et svært godt råd, og noe jeg selv også benytter meg mye av. Mannen er som nevnt glad i meg, og når jeg takker, kysser, klemmer og viser veldig begeistret over ting han gjør for meg gjør han mer av det. Som nevnt er han ikke så flink med ord, men når jeg viser veldig glede og begeistring over måter han viser i handling at han bryr seg om meg og tenker på mitt beste, så blir han så stolt og glad over at han klarte å si meg hva jeg betyr for ham i handlinger at han gjør mer av slikt. Han blir da nye tryggere på å vise omtanke og kjærlighet, fordi jeg ser det og gir positiv respons på dette, at det jevnt over blir så mange fine handlinger at det ikke gjør noe at han ikke er så flink med ord. Ja det har vel gjort ham noe flinkere med ord også egentlig. At jeg ikke kritiserer det han er dårlig på, men viser veldig tydelig hva jeg setter stor pris på.

Anonymkode: 2bd8c...e85

[AnonymBruker]

Du får kjøpe deg et speil og bli sammen med det. Personer er forskjellige, du kommer aldri til å møte noen som er 100% perfekt for deg

Anonymkode: 66f04...64a

[AnonymBruker]

Herregud så frekke folk er her inne. Jeg blir helt matt. Stakars TS

Anonymkode: 1d3f2...e8a

[Kryneren]

Jeg tenker du har lov til å forvente litt av en partner. Ag gan spør hvordan du har det når du er syk, og rar litt initiativ, er ikke så høye krav, synes jeg. 

Samtidig er det forskjell på hvordan man uttrykket omtanke.  Men likevel...du har lov å etterspørre litt.

[AnonymBruker]

Med eksen var det sånne stadige drypp av manglende omtanke. Vanskelig å sette ord på noe av det. Jeg var tålmodig og håpte vi skulle løse det. Og ikke er jeg perfekt selv heller. Det var små ting som til slutt ble en strøm av ting som fungerte dårlig. 

Men det jeg vet er at nåværende og jeg har en helt annen dynamikk. Vi hadde noen issues i starten før vi var godt kjent, men sånn som vi har det nå så irriterer jeg meg ikke over ham eller føler meg glemt. Og alkurat det du sier med å dele vanskelige ting, det er han god på. Han skjønner liksom av seg selv hva som er viktig og ikke. Selv om det selvsagt er ting jeg ønsker han var litt bedre på, så er det ingen klump i magen eller en følelse av skuffelse. Mer en opplevelse av at vi begge jobber med våre ting.

Anonymkode: aba04...f78

[AnonymBruker]

Jeg synes det blir feil å si at man skal senke forventningene, det handler mer om å finne utav hvordan begge parter fungerer både hver for seg og sammen.

Jeg og min partner for eksempel er veldig flinke til å takke hverandre for småting, vi setter pris på det og opplever det som hyggelig. For andre oppleves det som helt idiotisk å takke partneren for bagateller alle voksne burde greie uten takk. 
Hverken vi som takker eller de som ikke gjør det gjør noe feil men man må finne ut slikt sammen, føles det feil å få takk eller ikke få takk, føles det riktig å takke.

Samme med kompliment og gaver, hva er gaver og hva er for mye. Jeg vil ikke ha gaver i tide og utide og føler det er veldig unaturlig og faktisk ubehagelig. Som om forholdet handler om transaksjoner og man stadig må kjøpe hverandre. 
Jeg er ikke flink til å motta kompliment heller men jeg er flink til å gi de, partner blomstrer av å få høre at jeg synes han er en fin mann, at jeg elsker å se han smile og slike ting. Han kan ikke fordra spørsmål om hvordan han har det, hvordan dagen har gått og lignende, det blir for åpne spørsmål han ikke har gode svar på. Jeg derimot liker slike spørsmål fordi jeg liker å ramse opp og fortelle om tingene jeg har sett og gjort i løpet av dagen. Han trenger tid og ro til å fordøye all informasjonen så da må jeg og han se an når vi tar den praten.
Alt handler om å finne utav ting som funker, kommunisere og tåle at det er prøving og feiling. Ikke minst må man tåle at ikke alt vil klaffe helt og at ikke alle former for oppmerksomhet skal måtte dekkes av bare partner. Bygg deg et liv og en sosial sirkel som passer deg.

Anonymkode: a2ac5...84d

[Andro]

Folk har ulike kommunikasjonsstiler og kommer fra ulike familiekulturer.
Ikke vær skuffet over at folk ikke innfrir forventninger som de ikke aner at du har. Vi ville alle levd i konstant skuffelse om verdien vår var avhengig av andres konstante bekreftelser, gaver og kompliment, siden det ikke er naturlig for alle å gi.
Det sagt: Relasjoner handler om å gjøre hverandre godt, og vi har ulike måter å vise at vi setter pris på hverandre på.
Min forrige kjæreste fortalte at han iblant fikk komplekser av å se hva andre menn overrasket sine kjære med av opplevelser og gaver, mens han ikke var god på dette med f.eks. helgeopphold, smykker og blomster. Jeg ble forundret, for det jeg hadde falt for var hverdagsomtanken, det som ikke koster noe: Som at han alltid hadde favorittpålegget mitt, eller at han hadde lagd en egen spilleliste med "min" musikk og varmet opp badestampen for meg til jeg kom fra jobb fredag.
Jeg kommer fra en familie hvor det å gi hverandre kompliment var nærmest tabu, og det ligger ikke naturlig for meg. Det er noe jeg har trent på som voksen, fordi folk rundt meg fortjener det. Jeg forventer ikke at alle andre har samme bevissthet.

Mitt beste råd er at dere snakker sammen om hvordan dere viser hverandre omsorg, hensyn og gjør dagene lettere for hverandre. Start med å være et godt eksempel. Fortell ham hva du setter pris på. "Takk for at du tar på meg på den måten, det er så deilig. Jeg føler meg ivaretatt." Vær et godt eksempel, men det er ikke ekte, om du gjør det for å få noe tilbake
Du kan si at "min måte å vise at jeg bryr meg er å gi deg små gaver, og å ta initiativ til hva vi skal gjøre sammen, hva er din måte å vise kjærlighet på?"

Du må finne måter å se hans bidrag på, istedet for å være skuffet over at han ikke er deg.

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som er ganske så annerledes enn meg. Han gir ikke komplimenter eller særlig fysisk kontakt. Men han setter pris på at jeg kommer til han. Vi har snakket om det så mange ganger. Det ligger langt utenfor hans naturlige personlighet, mye pga oppvekst. Så for å faktisk kunne klare å være sammen med han så har jeg lært meg å ikke forvente noe, for da blir jeg heller ikke skuffet. Var ikke lett i starten, men jeg har absolutt blitt flinkere på å ikke forvente noe slikt av han. Men han er god på tjenester da og gjøre småting for meg. Jeg har lært meg å sette pris på dette og at det er hans måte å vise at han er glad i meg på.

Anonymkode: 553cd...14e

[AnonymBruker]

Det er sjelden man finner noen som oppfyller ønskene dine 100%. I tillegg kommer hverdagen med alt det den krever og da blir det ikke så mye tid til alt man ønsker seg. 

Jeg tipper din mann har sin egen måte å vise at han bryr seg om deg. Menn liker gjerne å fikse gjenstander eller utføre praktiske gjøremål. Det kan f.eks være å måke snø eller skifte til vinterdekk på bilen din.

Anonymkode: 52649...9ba

[katties]

Keg synes faktisk ikke det høres ut som noen høye krav. Ut ifra hvor i livet jeg er nå så ville jeg faktisk ikke godtatt at noen ikke var interessert i hvordan jeg har det hvis jeg er syk, eller at det er jeg som alltid må ta initiativ til ting. I mitt tilfelle har det blitt til at når det er ting som må gjøres og jeg er syk, så er det plutselig "ikke mulig å gjøre på grunn av meg". Og det at jeg sitter med all planlegging er at jeg "bruker så lang tid på alt" og at det at mannen ikke bidrar liksom ikke er noe unnskyldning for å ha lite motivasjon til å gjøre ting.

Har man ikke faktisk avtalt rett ut at jeg tar meg av X, og du tar deg av Y - disse to tingene tar like lang tid, så blir det etter hvert bare slik at han forventer av deg at du skal fikse det, og at han ikke samtidig står for noe annet. Kjenner noen par som er slik, og det har ikke fungert over tid (noen er sammen fortsatt, men jeg kan absolutt ikke beskrive kvinnen som lykkelig - de bare orker ikke lete etter noen andre).

Endret 4. desember 2023 av katties

[AnonymBruker]

Min er dårlig på det verbale. Egentlig alt på den fronten.  Etter 7 mnd sa jeg at jeg hadde akseptert at han sikkert ikke syntes jeg er spesielt fin siden han aldri hadde sagt det til meg, og at han sikkert likte meg som person siden han var sammen med meg. Og at jeg oppsøker andre for tilbakemelding på hvordan jeg ser ut, feks når jeg pynter meg til en anledning.  Han så helt sjokkert ut at jeg i det hele tatt tenkte tanken og svarte at jeg ikke bare var fin, at jeg er vakker og han tok det for gitt at jeg skjønte det.

Han bedyret at han skulle bli flinkere til å verbalisere tanker og følelser, 5 uker senere har ikke det skjedd.

På den andre siden så spør han om jeg trenger hjelp på kjøkkenet, bærer de tyngste posene, hjelper min sønn med smått og stort, kjører meg om jeg trenger det, koser og klemmer på meg, kysser meg på pannen og i nakken, gir meg fantastiske orgasmer, holder rundt meg når vi legger oss, kysser meg ute blant folk, spør av og til om hvordan dagen min har vært, holder rundt meg på konsert, osv. Så det er mye fint. 

Anonymkode: 9d4c9...362