Fwb som ikke går som planlagt..

[AnonymBruker]

Har vært fwb men en kjekk mann i to år. Typisk sånn at vi treffes i helger når ingen av oss har barn, setter oss selv i andreprioritet hvis vi skal være med venner/dra på fest. Vi kan date andre, da vi ikke er et par, men hvis man har sex mwd andre, så skal vi si i fra, slik at den andre får mulighet til å avstå frem til det er tatt prøve hos legen på eventuelle sykdommer osv. For å beskytte oss selv. Vi har sagt at vi holder på så lenge det er gøy.  Dette har funket helt utmerket! Når premissene er satt slik, har det vært utrolig befriende og gjort at vi har blitt veldig trygge på hverandre og vi treffes egentlig så ofte vi kan. 

Begge er alenefprsørgere, men minimalt med egentid. Vi ferierer ofte alene med egne barn. Vi tok diskusjonen i vår om vi skulle la barna treffes, slik at vi slapp å sitte i hver vår stue eller organisere overnattingsturer og diverse alene med barn. Vi har samme interesser, som bla er friluftsliv. Så vi bestemte oss for at vi har noen helger/kortere ferier sammen med barn. Da har vi dratt på hengekøyeturer, hytteturer, båtturer, telttur, skogsturer. 

Premissene vi satt for dette var: når vi er rundt barna skal vi oppføre oss som venner, ingen fysisk kontakt eller snakk om noe som kan relateres til at vi er fwb. Og dette har fungert veldog bra! Vi er blitt to venner som drar på tur med ungene. Ungene elsker det og de er blitt gode venner og de ringer ofte hverandre for å henge. Da maser de på oss om å treffes. 

Problemet: jo oftere vi treffes med barn, jo lengre inn i friendsonen føler jeg at vi havner. Vi synes disse treffene med barna er kjempegøy alle sammen. Men vi sliter mer og mer å finne tilbake til "vår" seksuelle kjemi når vi treffes alene. 

Nå vil jeg egentlig bare si at jeg ikke vil at barna skal treffes mer, for jeg vil ha fwb min tilbake. Vi er ikke kjærestemateriale, så noe mer blir det ikke mellom oss. Vi er glad i hverandre etter to år, men vi elsker ikke hverandre. 

Er jeg egoistisk? 

Anonymkode: f70ab...2d4

[AnonymBruker]

Syns ikke du er egoistisk men løpet er nok kjørt. Det var nok litt i kortene at etter to år måtte det komme en ende på det 

Anonymkode: 5c53c...f06

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har vært fwb men en kjekk mann i to år. Typisk sånn at vi treffes i helger når ingen av oss har barn, setter oss selv i andreprioritet hvis vi skal være med venner/dra på fest. Vi kan date andre, da vi ikke er et par, men hvis man har sex mwd andre, så skal vi si i fra, slik at den andre får mulighet til å avstå frem til det er tatt prøve hos legen på eventuelle sykdommer osv. For å beskytte oss selv. Vi har sagt at vi holder på så lenge det er gøy.  Dette har funket helt utmerket! Når premissene er satt slik, har det vært utrolig befriende og gjort at vi har blitt veldig trygge på hverandre og vi treffes egentlig så ofte vi kan. 

Begge er alenefprsørgere, men minimalt med egentid. Vi ferierer ofte alene med egne barn. Vi tok diskusjonen i vår om vi skulle la barna treffes, slik at vi slapp å sitte i hver vår stue eller organisere overnattingsturer og diverse alene med barn. Vi har samme interesser, som bla er friluftsliv. Så vi bestemte oss for at vi har noen helger/kortere ferier sammen med barn. Da har vi dratt på hengekøyeturer, hytteturer, båtturer, telttur, skogsturer. 

Premissene vi satt for dette var: når vi er rundt barna skal vi oppføre oss som venner, ingen fysisk kontakt eller snakk om noe som kan relateres til at vi er fwb. Og dette har fungert veldog bra! Vi er blitt to venner som drar på tur med ungene. Ungene elsker det og de er blitt gode venner og de ringer ofte hverandre for å henge. Da maser de på oss om å treffes. 

Problemet: jo oftere vi treffes med barn, jo lengre inn i friendsonen føler jeg at vi havner. Vi synes disse treffene med barna er kjempegøy alle sammen. Men vi sliter mer og mer å finne tilbake til "vår" seksuelle kjemi når vi treffes alene. 

Nå vil jeg egentlig bare si at jeg ikke vil at barna skal treffes mer, for jeg vil ha fwb min tilbake. Vi er ikke kjærestemateriale, så noe mer blir det ikke mellom oss. Vi er glad i hverandre etter to år, men vi elsker ikke hverandre. 

Er jeg egoistisk? 

Anonymkode: f70ab...2d4

Nei absolutt ikke...fwb-en var jo omtrent det eneste som var bare din i pliktlivet ditt..Var nok en tabbe å kaste han inn i familiekjøttkverna...hvis en kan si det sånn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har vært fwb men en kjekk mann i to år. Typisk sånn at vi treffes i helger når ingen av oss har barn, setter oss selv i andreprioritet hvis vi skal være med venner/dra på fest. Vi kan date andre, da vi ikke er et par, men hvis man har sex mwd andre, så skal vi si i fra, slik at den andre får mulighet til å avstå frem til det er tatt prøve hos legen på eventuelle sykdommer osv. For å beskytte oss selv. Vi har sagt at vi holder på så lenge det er gøy.  Dette har funket helt utmerket! Når premissene er satt slik, har det vært utrolig befriende og gjort at vi har blitt veldig trygge på hverandre og vi treffes egentlig så ofte vi kan. 

Begge er alenefprsørgere, men minimalt med egentid. Vi ferierer ofte alene med egne barn. Vi tok diskusjonen i vår om vi skulle la barna treffes, slik at vi slapp å sitte i hver vår stue eller organisere overnattingsturer og diverse alene med barn. Vi har samme interesser, som bla er friluftsliv. Så vi bestemte oss for at vi har noen helger/kortere ferier sammen med barn. Da har vi dratt på hengekøyeturer, hytteturer, båtturer, telttur, skogsturer. 

Premissene vi satt for dette var: når vi er rundt barna skal vi oppføre oss som venner, ingen fysisk kontakt eller snakk om noe som kan relateres til at vi er fwb. Og dette har fungert veldog bra! Vi er blitt to venner som drar på tur med ungene. Ungene elsker det og de er blitt gode venner og de ringer ofte hverandre for å henge. Da maser de på oss om å treffes. 

Problemet: jo oftere vi treffes med barn, jo lengre inn i friendsonen føler jeg at vi havner. Vi synes disse treffene med barna er kjempegøy alle sammen. Men vi sliter mer og mer å finne tilbake til "vår" seksuelle kjemi når vi treffes alene. 

Nå vil jeg egentlig bare si at jeg ikke vil at barna skal treffes mer, for jeg vil ha fwb min tilbake. Vi er ikke kjærestemateriale, så noe mer blir det ikke mellom oss. Vi er glad i hverandre etter to år, men vi elsker ikke hverandre. 

Er jeg egoistisk? 

Anonymkode: f70ab...2d4

 

 

Jeg syns du gjør det veldig vanskelig for deg selv.

Du skal ha sex med en kar, som også skal ha sex med andre damer og du skal ha sex med andre menn. Noe du tydeligvis har fått dreisen på, om enn hvor unaturlig det egentlig er.  Men så følte du det var en god ide på toppen av dette og også introdusere han og blanda barna deres samme, for at dere i den settingen kun skal være rett ut platoniske venner, mens dere sjonglerer at dere skal pule hverandre og andre.

 

 

 

 

Anonymkode: 764dc...1b1

[AnonymBruker]

Dere er vel gått lei av hverandre etter 2 år da. Ikke så rart hvis dere bare har puling og unger til felles, og tom prioriterer unger. 

Anonymkode: cf506...7a4