Er det noe jeg kan gjøre mens jeg venter på hjelp? - angst

[AnonymBruker]

Jeg innser at all den uroen jeg har hatt både i hode og kropp hele livet er angst. Det samme med handlinger jeg har gjort for å redusere angsten. Jeg har hatt det slik hele livet, men har ikke hatt noe ord på det. Det har bare vært en del av min hverdag og normalisert det på en måte. Det ble så diffust hele greiene. Helt til jeg gikk på en skikkelig smell for 7-8 måneder siden. Jeg har fått plass hos DPS, og det er de som har diagnotisert meg med angst (ikke selvdiagnotisert). Alt jeg har fortalt de er ting jeg har egentlig slitt med hele livet. Det er også flere småting som jeg ikke har nevnt fordi jeg har følt det ikke har vært relevant. Men etter å ha hørt på podcaster av psykologer og andre folk som sliter med angst som har med seg psykologer, så innser jeg at det er disse småtinga som egentlig er interessante. Og som kanskje er viktigst i det store og hele siden det har fulgt meg hele livet. Om jeg ikke gjør de småtinga så vil noe forferdelig skje, og jeg lærte nylig at det er pga. angsten. Til motsetning til om man bare må gjøre ting, for å ikke redusere uroen. Hvis det gir mening. Og jeg ser nå hvorfor jeg alltid har hatt denne store uroen i meg. Og jeg har store deler av livet følt at det er noe gærent med meg, men jeg har bare ikke hatt ord på det før nå nylig da jeg satte meg mer inn i hva angst faktisk er gjennom faglige folk. Da dette gikk opp for meg, så ble jeg fysisk dårlig. Jeg sover dårligere om nettene og føler jeg burde sett dette mye tidligere. Nå er jeg 27, hadde jeg plukka dette opp tidligere, så kunne jeg kanskje spart meg for mye. Så hva gjør jeg nå? Jeg har fått plass hos DPS, men det er så sinnsyke lange ventetider. 

Jeg kan bruke en time på å diskutere med meg selv hvilke klær jeg skal ha på. Velger jeg noe feil, så vil noe forferdelig skje. Alt må gjøres etter samme mønster. Og går det ikke som planlagt, så må jeg starte på nytt. Jeg blir så frustrert at jeg får lyst til å bare dunke hode mitt i noe. Jeg bruker ufattelig mye tid på slike ting. Og det blir verre jo mer sliten jeg er. Jeg prøver å roe ned med studier og andre ting der jeg kan, men jeg føler det ikke hjelper noe. Jeg sitter så fast og føler meg helt låst. Hva gjør jeg nå? Er det noe jeg kan gjøre mens jeg venter på hjelp? 

Jeg har prøvd alle råd som alle kommer med, vitamintilskudd spesielt D-vitamin, meditasjon, er regelmessig aktiv og ute i naturen. Spiser sunt. Det også er en greie her. Jeg føler jeg er nødt til å spise sunt, eller så vil jeg bli alvorlig syk. Så jeg spiser mest hvitt kjøtt, litt rødt kjøtt. Nå nylig har jeg begynt å følge kostholdsplanen til helsedirektoratet. Og jeg unngår så langt som det går ultraprossesert mat, fordi det fører til sykdom. Jeg tror jeg vil få det om jeg spiser akkurat det jeg vil ha på en måte. Så tvangshandlingene kommer inn over alt. 

(Jeg har fortalt DPS. litt om disse tvangshandlingene. Men ikke at de har blitt diffuse med åra, fordi det gikk opp for meg da jeg lærte mer om dette her. Også har jeg i ettertid følt at det blir verre og verre da jeg gikk på denne smellen før sommer). 

Og nå er jeg så sliten, og sover veldig lite pga. engstelse. 
Så hva kan jeg nå gjøre? 

Anonymkode: e9fe4...cee