AnonymBruker Skrevet 3. desember 2023 #1 Skrevet 3. desember 2023 Hvordan har det påvirket dere i voksen alder? Jeg har selv begynt å slite med en del ting nå, særlig etter at jeg fikk barn. Og jeg begynner å forstå hvor mye dette har formet meg som person. Anonymkode: 0ff8a...2f7
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2023 #2 Skrevet 3. desember 2023 Ikke meg, men en venninne av meg har en mor med spiseforstyrrelse, og min venninne har slitt med det samme siden tenårene. Det kan nok være lurt å snakke med en psykolog. Det siste du vil er å overføre det videre til dine barn. Anonymkode: fb042...7f8 1
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2023 #3 Skrevet 3. desember 2023 Mamma har slitt med anoreksi store deler av livet. Vi er fire barn (to gutter og to jenter) og alle har problemer med mat i varierende grad. Anonymkode: aca96...402 1
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2023 #4 Skrevet 4. desember 2023 AnonymBruker skrev (På 3.12.2023 den 17.36): Ikke meg, men en venninne av meg har en mor med spiseforstyrrelse, og min venninne har slitt med det samme siden tenårene. Det kan nok være lurt å snakke med en psykolog. Det siste du vil er å overføre det videre til dine barn. Anonymkode: fb042...7f8 Jeg har ikke spiseforstyrrelser selv, så jeg tenker nok ikke at det er noe jeg vil overføre til barna mine. Det er mer andre ting jeg sliter med, som at jeg nå i voksen alder kan se at jeg ikke ble tatt så godt vare på alltid. Og jeg var mye redd. Deler av barndommen min er «borte» fra minnet, og jeg sliter med å opprettholde nære relasjoner. Anonymkode: 0ff8a...2f7 1
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2023 #5 Skrevet 4. desember 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg har ikke spiseforstyrrelser selv, så jeg tenker nok ikke at det er noe jeg vil overføre til barna mine. Det er mer andre ting jeg sliter med, som at jeg nå i voksen alder kan se at jeg ikke ble tatt så godt vare på alltid. Og jeg var mye redd. Deler av barndommen min er «borte» fra minnet, og jeg sliter med å opprettholde nære relasjoner. Anonymkode: 0ff8a...2f7 Jeg går til psykolog for det samme (tilknytningsforstyrrelser/traumer). Anbefales på det varmeste ❤️ ingen av mine foreldre har hatt spiseforstyrrelser, men annen psykisk sykdom og lav evne til å vise omsorg og møte mine behov som barn. Anonymkode: a2171...7f0 1
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2023 #6 Skrevet 4. desember 2023 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg går til psykolog for det samme (tilknytningsforstyrrelser/traumer). Anbefales på det varmeste ❤️ ingen av mine foreldre har hatt spiseforstyrrelser, men annen psykisk sykdom og lav evne til å vise omsorg og møte mine behov som barn. Anonymkode: a2171...7f0 Hvordan merker du at du har tilknytningsforstyrrelser? Jeg tror jeg merker det med at jeg har mange bekjente, er godt likt blant kollegaer osv, men jeg har få- til ingen nære vennskap. Min far var der for meg så godt han kunne. Han er verdens snilleste pappa. Men han sleit han også. Det ser jeg også nå i ettertid. Jeg har i voksen alder gode relasjoner til både mamma og pappa, men kan fort føle litt sinne/ oppgitthet overfor mamma i ulike situasjoner. Noe jeg selvfølgelig har konstant dårlig samvittighet for. Anonymkode: 0ff8a...2f7
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2023 #7 Skrevet 4. desember 2023 AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Jeg har ikke spiseforstyrrelser selv, så jeg tenker nok ikke at det er noe jeg vil overføre til barna mine. Det er mer andre ting jeg sliter med, som at jeg nå i voksen alder kan se at jeg ikke ble tatt så godt vare på alltid. Og jeg var mye redd. Deler av barndommen min er «borte» fra minnet, og jeg sliter med å opprettholde nære relasjoner. Anonymkode: 0ff8a...2f7 Vær obs på arv, og at barna også er eksponert for besteforeldrene sine. Kjenner noen som ikke selv har spiseforstyrrelser, men har vokst opp med en mor med anoreksi. Datteren fikk en alvorlig spiseforstyrrelse, og var innlagt i flere måneder. Anbefaler deg uansett å be om hjelp (psykolog eller lignende), tydelig at du har mye å bearbeide. ❤️ Anonymkode: 44abc...b3e
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2023 #8 Skrevet 4. desember 2023 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Vær obs på arv, og at barna også er eksponert for besteforeldrene sine. Kjenner noen som ikke selv har spiseforstyrrelser, men har vokst opp med en mor med anoreksi. Datteren fikk en alvorlig spiseforstyrrelse, og var innlagt i flere måneder. Anbefaler deg uansett å be om hjelp (psykolog eller lignende), tydelig at du har mye å bearbeide. ❤️ Anonymkode: 44bc...b3e Jeg prøver å være veldig obs på dette. Min mamma får ikke snakkende mat, vekt, angst, depresjon eller noe i nærheten av dette med døtrene mine. Det er rett og slett «no- go». Den grensa satt jeg for lenge siden da jeg merket at hun prøvde å snakke med min eldste datter om dette. Hun prøvde også å gi henne klær som var «for små» til henne selv. Dette trikset kjente jeg igjen fra min egen oppvekst, og sa i fra. Anonymkode: 0ff8a...2f7
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2023 #9 Skrevet 4. desember 2023 Min mor overspiser, mens søsteren hennes har anoreksi. Alle vi barna har arvet (helt eller delvis) vår mors spiseforstyrrelse. Søskenbarna mine har anoreksi og/eller bulimi, mens mine søsken og jeg har overspisingslidelse. Anonymkode: cf0e7...083
Christina82 Skrevet 5. desember 2023 #10 Skrevet 5. desember 2023 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå. Med vennlig hilsen Christina82, mod
Anbefalte innlegg