Foreldre som går fra hverandre for ingenting

[AnonymBruker]

Jeg har gjennom de siste par årene vært vitne til at flere av mine venner og bekjente har gått fra partnerne sine som de har barn med. Etter hvert som tiden har gått har jeg fått mer og mer innblikk i grunnen til bruddene. Og jeg stusser så fælt over at det virker som så mange går fra hverandre av så tåpelige grunner. Selv om det som sagt er barn inni bildet som blir skadelidende. Flere av grunnene de nevner er saker jeg selv finner i mitt eget ekteskap, og som jeg jo kan irritere meg over, men som jeg finner måter å løse opp i eller måter å leve med. 

Jeg synes mange rett og slett virker konfliktsky eller kravstore. 

Har du en slem partner som aktivt gjør at du ikke har det godt hjemme så skal du selvfølgelig gå. Men har du barn så synes jeg det er fryktelig merkelig å gå til steget med å bryte opp i familien fordi du synes partner er tafatt eller ikke gir deg sommerfugler i magen lenger...

Det er vel for lett å gå i fra hverandre nå som de fleste på en eller annen måte klarer seg alene uansett?

Anonymkode: acd94...0a3

[AnonymBruker]

Skal garantere deg at du ikke har så god innsikt i årsakene som du tror du har. 

Ser ikke noe poeng i å diskutere dette temaet videre. Om du ønsker at flere skal bli i forhold mot sin vilje flytt til Afghanistan. 

Anonymkode: 6fdd2...e40

[AnonymBruker]

Kanskje tåpelig for deg, men tydeligvis ikke for de. Det kan være mer enn hva de sier også. Ikke alle forteller alt

Anonymkode: 2c746...fd3

[AnonymBruker]

Jeg tror ingen utenforstående kan vite alt.

Anonymkode: 2fd4f...592

[Andro]

Folk går ikke fra hverandre uten at de må. Å mangle livskvalitet er en god grunn.
Du kan ikke regne med at noen utleverer sin partner med å fortelle deg hele bildet.

[AnonymBruker]

Når vi gikk fra hverandre så sa vi ikke at det var utroskap som var grunnen, eller at han var manipulerende og slem. Ei heller at jeg var deprimert og ikke orket mer. At jeg følte valgene mine var selvmord eller skilsmisse.. 

Vi sa jo bare vi hadde vokst fra hverandre. 

Anonymkode: c7780...e2d

[AnonymBruker]

Jeg har fortalt ekstremt få de egentlige årsakene til at det ble slutt mellom meg og barnefar. Jeg har gitt slike grunner; vi var for forskjellige, ville ulike ting, vi ble mer venner enn kjærester. Etc. 

Det er kun mine aller nærmeste som vet om utroskap, psykisk vold, økonomisk utroskap og ikke minst fysisk vold (både mot meg og min syke og svake forelder- den var faktisk verst!). Hadde folk visst hadde de selvsagt forstått hvorfor det ble slutt. Men de hadde også hatet barnas far. Er det nødvendig for meg, eller for barna som er fullstendig uvitende? Nei. Så jeg holder dette skjult, bortsett fra da mine nærmeste som vet altfor godt om alt. 

Anonymkode: 1b89b...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skal garantere deg at du ikke har så god innsikt i årsakene som du tror du har. 

Ser ikke noe poeng i å diskutere dette temaet videre. Om du ønsker at flere skal bli i forhold mot sin vilje flytt til Afghanistan. 

Anonymkode: 6fdd2...e40

Jeg vil selvfølgelig ikke at noen skal bli i et forhold mot sin vilje, men jeg synes vilja til folk er noe veik. For det ER jo jævlig mye jobb med et forhold, spesielt gjennom tiden man har småbarn. Sånn er det bare.

Anonymkode: acd94...0a3

[AnonymBruker]

Mannen vi gå fra meg, og årsaken han oppgir er at han ikke lenger føler seg forelsket og at vi har vokst fra hverandre. Vi har vært sammen i 17 år, har flere barn og et liv i lag. Dette er vår første krise, og har har gitt opp før han har startet kampen. Så ja - det er noen som gir opp for lett, men det betyr ikke at begge har gjort det.

Anonymkode: aebd9...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vil selvfølgelig ikke at noen skal bli i et forhold mot sin vilje, men jeg synes vilja til folk er noe veik. For det ER jo jævlig mye jobb med et forhold, spesielt gjennom tiden man har småbarn. Sånn er det bare.

Anonymkode: acd94...0a3

Det sier sitt når du kaller folk veike bare fordi du antar at alle forteller deg den fulle og hele sannheten.

Hvorfor har alle informasjonsplikt ovenfor skilsmisse grunn til deg? Hva gir deg retten til å dømme om noen har god nok grunn eller ikke? 

Anonymkode: c7780...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har gjennom de siste par årene vært vitne til at flere av mine venner og bekjente har gått fra partnerne sine som de har barn med. Etter hvert som tiden har gått har jeg fått mer og mer innblikk i grunnen til bruddene. Og jeg stusser så fælt over at det virker som så mange går fra hverandre av så tåpelige grunner. Selv om det som sagt er barn inni bildet som blir skadelidende. Flere av grunnene de nevner er saker jeg selv finner i mitt eget ekteskap, og som jeg jo kan irritere meg over, men som jeg finner måter å løse opp i eller måter å leve med. 

Jeg synes mange rett og slett virker konfliktsky eller kravstore. 

Har du en slem partner som aktivt gjør at du ikke har det godt hjemme så skal du selvfølgelig gå. Men har du barn så synes jeg det er fryktelig merkelig å gå til steget med å bryte opp i familien fordi du synes partner er tafatt eller ikke gir deg sommerfugler i magen lenger...

Det er vel for lett å gå i fra hverandre nå som de fleste på en eller annen måte klarer seg alene uansett?

Anonymkode: acd94...0a3

Tror du virkelig at du vet alt om hva som ligger de ordene de bruker for å beskrive det?

Jeg har f.eks. en venninne som til slutt gikk fra mannen, fordi han var så tafatt, sa hun utad. Det som var faktum var at mannen, for å kapre henne, hadde fremstilt seg som en likeverdig partner, en som tok ansvar, tok initiativ, som var opptatt av å se sin partner og villig til å jobbe for forholdet. Så fikk de et par barn, og han endret seg markant fra det øyeblikket hun ble gravid med nr to, hadde vist tegn til det etter nr. en var født også, men da ble alt skyldt på omstillingen det var å få barn, stress osv. Saken er at han begynten å vise hvem han egentlig var, som han hadde greid å skjule frem til da. Han mente oppriktig at det var kona som skulle ta ansvar for og ha oversikt over absolutt alt som hadde med hus, hjem og barn å gjøre, og at han som mann ikke skulle gjøre noe husarbeid ("måtte jo late som og gjøre husarbeid for å kapre en dame som deg", forklarte han da hun lurte på hvorfor han hadde endret seg sånn, og visstnok burde hun vite at ingen menn skal bidra i hjemmet og med barn). Men tafattheten sluttet ikke med husarbeid og ansvar for hjem og barn. Han ble mer og mer tafatt når det kom til å personlig hygiene ("ekte menn lukter som menn"), og selv om han ikke gadd å bidra noe i huset og med barna og heller ikke gadd å holde seg ren, så mente han at hun skulle stille opp og ha sex med ham eller tilfredsstille ham når han ønsket (det var vel det eneste han ikke var tafatt på - men kontrollerende til det grenset til psykisk nedbrytende for hennes del). Oppdragelse av barna? Mors ansvar, mente han, han var tross alt mann. Snakke om ting? Han trengte ikke det, for han hadde ingen problemer. Og listen slutter ikke der.

Istedenfor å fortelle så mye dritt om sin eks og barnas far at de virkelig forstår hvilken type mann han er, så er det langt enklere for henne å si at han var så tafatt at de ikke lenger dro lasset sammen, og at det ikke gikk mer for hennes del. Det er få hun har fortalt sannheten, mest fordi skillsmissen faktisk fikk mannen til å skjerpe seg noe, slik at han nå faktisk er noenlunde delaktig i barnas liv. Så hun anser det som bedre at noen tror hun ga opp for lett, enn at barna skal forstå hvor ille far var.

Ikke døm for fort! De færreste går for raskt fra hverandre.

Problemet er heller at det er mange som for fort får barn sammen, før de egentlig kjenner hverandre godt nok. Det er også et problem at mange kvinner går på p-piller og derfor tiltrekkes andre typer menn enn de de best passer sammen med genetisk. Når kvinnene da går av p-pillene vil de gjerne ikke tiltrekkes mannen i like stor grad, i hvert fall ikke når småbarnsperiodene starter. Så kanskje burde flere kvinner velge bort p-piller - og menn ikke kreve at kvinnen alltid tar ansvar for prevensjon med å bruke p-piller.

Anonymkode: 98316...09b

[AnonymBruker]

Kanskje noen gir opp får lett, men vet om flere som prøver og prøver. Jeg holdt ut alt for lenge, over 20 år, med en mann som var utro mange ganger. Han var også opptatt av seg og sitt, og ikke mye opptatt av verken meg eller barna. Umulig å diskutere med, da var det trusler og silent treatment. En dag fikk jeg endelig nok og kastet han ut. Angret ikke et sekund. Kunne endelig puste ordentlig og leve mitt liv. Det gode jeg fikk ut av det var to flotte barn. 

Anonymkode: ef24f...84c

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri utlevert ekspartner såpass at jeg gikk detaljert inn på hvorfor det ikke funket. Jeg tror feks psykisk sykdom svært ofte spiller inn i bruddene til folk. Og dette har strengt talt ingen noe med å legge ut om utenom den psyke personen selv syns jeg.

En annen ting er at årsaken til bruddet gjerne blir forklart på en mye enklere og formildende måte jo lengre siden bruddet er. Så dersom du først får forklaringer for bruddet flere år senere, så har du nok fått langt frem ganaske forenklede utgaver.

Anonymkode: 26f86...625

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville aldri utlevert ekspartner såpass at jeg gikk detaljert inn på hvorfor det ikke funket. Jeg tror feks psykisk sykdom svært ofte spiller inn i bruddene til folk. Og dette har strengt talt ingen noe med å legge ut om utenom den psyke personen selv syns jeg.

En annen ting er at årsaken til bruddet gjerne blir forklart på en mye enklere og formildende måte jo lengre siden bruddet er. Så dersom du først får forklaringer for bruddet flere år senere, så har du nok fått langt frem ganaske forenklede utgaver.

Anonymkode: 26f86...625

*så har du nok fått lagt frem

Anonymkode: 26f86...625

[AnonymBruker]

Det virker som at mange ikke evner eller orker å kommunisere skikkelig med hverandre. 

Anonymkode: acd94...0a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville aldri utlevert ekspartner såpass at jeg gikk detaljert inn på hvorfor det ikke funket. Jeg tror feks psykisk sykdom svært ofte spiller inn i bruddene til folk. Og dette har strengt talt ingen noe med å legge ut om utenom den psyke personen selv syns jeg.

En annen ting er at årsaken til bruddet gjerne blir forklart på en mye enklere og formildende måte jo lengre siden bruddet er. Så dersom du først får forklaringer for bruddet flere år senere, så har du nok fått langt frem ganaske forenklede utgaver.

Anonymkode: 26f86...625

Mange av disse er nære venner av meg, eller nære venner av mine venner. Så poenget er ikke at jeg får høre om grunnen etter mange år, men at jeg gjennom disse årene gjennom mange samtaler med dem har fått et større bilde av grunnen til at bruddene skjedde.

Anonymkode: acd94...0a3

[AnonymBruker]

Har tenkt det samme! Det virker som det blir for mye med to fullt arbeidende foreldre, de blir slitne og drittlei både partneren og alle forpliktelsene. Det er fristende å flytte ut, fordele samværet med ungene og ha fri annenhver uke. Barna blir kasteballer og satt i en situasjon der de alltid er foruten den ene av foreldrene, alltid en som mangler. 

Anonymkode: 02a39...17b

[AnonymBruker]

Dere som setter dere høyere enn alle andre, TROR at dere vet ALT og fordømmer; les svarene i denne tråden en gang til: det er ikke sikkert dere bygger deres fordømmelser på den fulle og hele sannhet. Mye vold og utroskap som aldri blir kommer fram i offentligheten. Tenk dere om - det er langt fra sikkert at dere vet den EGENTLIGE ÅRSAKEN.

Anonymkode: 5d18b...622

[Lorieen]

Tro meg, INGEN som visste den egentlige årsaken til vårt brudd hadde tvilt på at det var riktig av meg å gå den gang da.

Den offisielle forklaringa var at kjærligheten tok slutt. Den faktiske forklaringa var så grov at den er det nesten ingen som vet om. 

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje ikke jeg hadde fortalt deg den hele sannheten om hvorfor jeg og samboer gikk fra hverandre, så fordømmende som du virker, ts… 

Anonymkode: 515bc...ce7