Jeg er utslitt

[AnonymBruker]

Jeg er helt utslitt. Føler ikke jeg har noe å gi og at jeg mislykkes i alt. Kort fortalt har det vært tungt helt fra starten (kolikk og diverse mageplager som flrste til at både natt og dag var et mareritt, spesielt frem til han ble 9 måneder). Han er nå 16 måneder og har enda mye fysiske plager, legene finner ikke noe spesielt annet enn melkeallergi så vi har ikke noen løsning på problemet og vi har vært hos tre ulike barneleger så vi må vel bare innse at det ikke er noe annet galt enn allergi samt umoden tarm.

Han er ganske voldsom og har store følelser, det er mye gråt (vil nesten si mengde gråt passer under kolikkparaplyen selv om det vel ikke kalles kolikk når de er såpass gamle). Han sover fremdeles veldig dårlig, legging er en kamp, han protesterer på alt og er generelt ofte i ganske irritabelt/dårlig humør. Må stålsette meg hver dag fordi jeg aldri vet når humøret endrer seg. Mannen min er fantastisk og tar mer enn sin del av ansvaret, men jeg er fremdeles helt på felgen. I dag våknet han kl 05 etter nok en dårlig natt, han var i kjempedårlig humør (logisk nok når han sover så dårlig) og da jeg prøvde å roe ham ned i sengen vår bare klorte, lugget og slo han meg. Ingenting hjalp og til slutt sa jeg ganske hardt og høyt "nå må du stoppe!!". Det hjalp selvsagt ikke og han ble bare enda opprørt og jeg angret som en hund på at jeg hadde hevet stemmen til ham. Til slutt måtte jeg bare gråtende vekke far som hadde hatt ham den natten og dermed skulle få sove ut, fordi jeg ikle orket å stå i det alene.

Når jeg tar opp hvordan vi har det får jeg ofte én av to svar. Enten "Ja, sånn er det å ha barn" eller "oj, det høres ikke normalt ut". Ingen i vår omgangskrets har hatt det sånn vi har det så lenge. De snakker om dårlige perioder, men har innimellom gode perioder, vi har kanskje én god dag eller to. En kollega klaget over en slitsom natt med sin sønn denne uka og jeg kjente det var litt godt å høre at andre også har slitsomme netter, men da hun fortalte at han lå våken i en time,men var i godt humør for så å sovne mens han lå inntill henne begynte jeg nesten å gråte. Vår sønn er sint og frustrert på natten, han hyler, skriker og kaver rundt. Vil ikke har oss inntill ham og vil ikke at vi skal trekke oss unna. Han sovner stort sett bare av utmattelse. Det høres ut som en drøm å ligge å slumre ved siden av en blid unge for så å sovne med ham i armene. Mange har også sagt "hvis du synes det er slitsomt nå er det bare å glede seg til trassalderen". Jeg blir fysisk uvel av å tenke på at det kanskje skal bli enda tyngre enn vi har det nå.

Folk snakker om at det er så mye kos i småbarnstiden, den ser jeg lite til i hverdagen.

Skal dere være så tungt? Er det bare vi (spesielt jeg) som ikke passer å være mor? Har nesten ikke gått en dag hvor jeg ikke angrer på valget om å få barn og det gir meg igjen sykt dårlig samvittighet for den fine lille gutten vår som har fått en tøff start på livet 💔

Anonymkode: 93369...5b2

[AnonymBruker]

Uff!

Jeg vet ikke om jeg har så mange konkrete ting å komme med, men fikk så vondt av å lese det du skrev og at du ikke hadde fått svar!

Jeg synes ikke dette høres normalt ut, spesielt når du sier at det ikke går i perioder, men er sånn hele tida. De fleste babyer og småbarn har jo gode og dårlige perioder med tanke på søvn og humør, men det er jo fryktelig vanskelig hvis det er sånn hele tida! 

Kan du ta kontakt med helsestasjonen og prate litt med dem? Kanskje er det bare barnets temperament, men kan det også være noe som plager ham som de har oversett? 

Anonymkode: 45114...6f3

[AnonymBruker]

Det høres hvertfall ikke ut som at du skal la tanken om at dubikke passer som mor få noe særlig plass. Du høres ut som en heltinne!! Vår gutt hadde låsninger i nakken og kort tungebånd. Perioden frem til han fikk kiropraktorbehandling og klippet tb da han var 4,5 mnd var ganske tøff. Vi visste ikke hva som plaget han, men skjønte jo at det måtte være noe.

Etter at de fysiske plagene ble ordnet opp i har han vært en helt annen gutt. Jeg tør ikke tenke på hvordan det skulle vært om han fremdeles var like plaget i dag, han er nå 15 mnd. Her er også en tøff natt en natt hvor han er våken en times tid og fjaser hvilket forstyrrer søvnen vår.

Har dessverre ingen gode råd. Håper virkelig det ordner seg for dere snart og at den lille gutten deres får mindre plager ❤️

Anonymkode: 08590...7a4

[AnonymBruker]

Akk, kjente jeg fikk vondt inni meg av å lese innlegget ditt. Fordi jeg har vært i "det området" du er i nå men høres ut som du har det verre. 

Sønnen min sov dårlig fra nyfødt til ca. 2,5 års alder. De fant ingenting annet enn litt ryggproblemer etter fødselen som ble fort fikset hos en manuellterapaut. Jeg kan ikke huske om han noen ganger har greid å sovne før 20-2030 på kvelden og han stod opp ca. 0430 (med 3-6 oppvåkninger på natta som krevde støtte for å sovne igjen, men ville verken holdes eller at jeg skulle legge han ned🤷‍♀️). Var masse hyling, skriking og gråting. Kunne ta timer før han sovnet igjen og sov kanskje 40 minutter før ny runde. Jeg var også alene med han i 4 måneder i den verste perioden etter 1 år og kunne tilslutt ikke kjøre bil fordi jeg var helt på felgen. Ble sykemeldt en periode da og gikk ned 10 kg. Nå er han 3, sovner sjeldent før 21-2130 men sover heldigvis til ca. 06. Men sliter med endel natteskrekk nå, så nå er vi litt tilbake i bobla med dårlig søvn og flere oppvåkninger på natta. Altså jeg hater det. Hater søvnmangel så sinnssykt og jeg føler meg som en dritt dårlig mor til tider fordi søvnmangelen gjør at jeg blir så innmari glemsk og irritabel.

MEN

Ting er mye bedre nå. Men måtte bikke 2,5 år før jeg innså at jeg begynte å bli meg selv igjen. Vi er som sagt i en litt trøblete fase nå, men har tro på at den vokser han bort fortere. 

Håper du kommer dit fort ❤️

Anonymkode: bf8c0...4ef

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å få barnevakt ei natt, eller sove borte,  slik at du får en hel natts søvn?

Anonymkode: 6894b...cb6

[AnonymBruker]

❤️❤️ ❤️

 

Du skriver melkeallergi, er det laktose eller melkeproteiner han ikke tåler? Mye melkeproteiner i mange forskjellige varer man ikke tenker på, hvis det er det han reagerer på. Kusina mi tullet med de to tingene og ungen fikk orden på magen etter at hun ble bevisst og lærte seg forskjellen. Noe plager tydelig gutten din

Anonymkode: ef731...cca

[AnonymBruker]

 Ble helt svett bare av å lese innlegget ditt, huff, dere er helter! Klart det er slitsomt med barn til tider, men dette virker ikke helt normalt - virker som barnet har det vondt og er utilpass. De fleste babyer er jo litt opp og ned med søvn og humør, men ikke sånn som dette.. Henger meg på tipset om at han kanskje får i seg noe han ikke tåler, hvis man roter med laktose og melkeproteiner.

Har ingen tips, men høres utrolig fortvilende ut ❤️ 

Anonymkode: ab081...c7d

[AnonymBruker]

Dette er absolutt ikke normalt!

Skjønner at dere har utredet og prøvd det meste. Skal derfor ikke komme med masse overflødige råd. 
 

Ville bare gi deg en klem ❤️

Anonymkode: a1334...ed1

[AnonymBruker]

Søvnmangel er tortur! Har også en som har sovet dårlig siden fødsel, men blid som en sol så da var det «lettere» å stå i det. 

Regner med du er sykemeldt på grunn av utbrenthet? Hvis ikke bestiller du en hastetime hos fastlegen og ber om det i morgen.

Når barnet er i barnehagen ligger du på sofaen, drit i det meste annet, men bruk kanskje en halvtime før henting på brannslukking.

Spør og legen om dere kan få resept på melatonin til barnet.

Og kanskje be om en utredning for autisme mtp de store søvn-  og reguleringsvanskene.

Anonymkode: 5a81c...8c9

[AnonymBruker]

Har dere sjekket tungebåndet til lille? 💖

Anonymkode: 26fc0...455

[Vanja2345]

Bor du i Oslo? Snakk med Oslohjelpa. De er kjempegode på dette med søvn, rutiner osv. Hvis ikke ville jeg også søkt helsestasjon. 
 

 

[AnonymBruker]

Om det er normalt eller ikke, skal jeg ikke uttale meg om. Men vi har hatt det helt likt ts! 
hjalp ikke på at ungen virkelig hata senga si i tillegg.

vi fikk henvisning til barnelege tilslutt. Vi hadde allerede fått prøve refluks medisin, men økte dosen. Ser en del bedring på det. Barnet er litt prematur, så tarmene var umodne, vi spiste melkefritt, i den værste perioden var hun også noe foretoppet. En dag uten bæsje = katastrofe natt, det henger også sammen med refluksen. Vi fikk prøve movicol. Det var stor forbedring. 
 

siste tingen vi gjorde var å gå over til junior seng ved 15mnds alderen. Sånn motorisk sett var det tidlig. Men vi var desperate. Med alle de her tiltakene gjorde det sånn at barnet i det minste sov 3-4t sammenhengende, og ikke minst hadde oppvåkninger på under 1t etter 1års alderen. Dagtid var eget kappitel. Nå er barnet 2.5 år, ting løsnet fra 2års alderen. Tarmen er bedre, vi er kvitt movicol, men bruker fortsatt refluksmedisin. Vi ble også kvitt flaska på natta. Det var en av tingene som fikk barnet til å sove, ble evig negativ spiral.

 

jeg føler virkelig med deg ts!

Anonymkode: 7f4b1...efc

[AnonymBruker]

Stakkars deg. Dette hørtes voldsomt ut. Er barnet i barnehagen? Min erfaring er at ungene sover bedre når de har startet i bhg og kuttet ut duppen på dagtid. Det er som en ny verden.

Anonymkode: 2c063...840

[AnonymBruker]

Stakkars lille pjokk 💙 

Jeg har en gutt med autisme, han var en svært urolig og engstelig baby som ble til en blid og trygg gutt da han ble litt større og vi begynte å få skikkelig oppfølging. Som baby brukte han lenger tid på å roe seg ned enn andre små.  Jeg sier ikke at deres sønn har det samme, men en del av dette er jo gjenkjennende. Sønnen min hadde også reflux, men det gikk over. Autisme oppdages vanligvis mellom 1-3 års alder.

Mitt råd er å holde kontakten med lege/helsesøster/Bupa. Håper gutten deres får det bedre snart! 

Anonymkode: e83b7...a28

[AnonymBruker]

TS her. Etter at jeg skrev innlegget turte jeg faktisk ikke gå inn og se svarene fordi jeg fryktet det skulle bli en tråd hvor jeg fikk masse kritikk og det var jeg ikke mentalt sterk nok til å takle på tidspunktet jeg skrev tråden. Så ballet det på seg meg sykdom på hele familien så jeg glemte den bort.

Nå satt jeg meg ned og leste alle kommentarene. Tusen hjertelig takk for fine ord og gode råd ❤️ Det trengte jeg virkelig å høre nå. Den siste uka har vært ekstra tøff på natten og vi har bestemt oss for å ikke reise hjem til familie i jula fordi det blir for slitsomt, men det betyr at vi skal feire julen alene og det er egentlig ganske trist å tenke på da vi virkelig hadde hatt godt av både avlastning og miljøskifte..

Jeg får ikke svart alle her, men her er noen svar: vi går til barnelege og følges opp med allergien. Har levd melkefritt (ikke laktosefritt) i over ett år. Vi har testet Nexium mot reflux de siste ukene, det har kanskje hatt litt effekt, men utfordringen er at han blir mer plaget med magen av medisinen så det blir som å velge mellom pest eller kolera (han går også på movicol). Vi er begge delvis sykemeldt og har vært det de siste to månedene, men fastlegen min sier at jeg ikke kan være sykemeldt "for alltid". Det har jeg verken et ønske eller planer om, men synes det er litt frustrerende at hun sier det på den måten for jeg er jo sykemeldt pga situasjonen med sønnen vår og når de ikke har klart å hjelpe ham er det vi som trenger hjelp for å kunne ta oss av ham. Den ene barnelegen vi har gått til i høst er kjempeflink og vi føler oss ivaretatt, men hun mener vi bør inn i det offentlige igjen, både fordi det er dyrt å gå til henne, (2000 kroner for 20 minutter) og fordi hun mener vi har mer enn godt nok grunnlag for videre oppfølgig på sykehus. Hun henviste oss til utredning på sykehuset og fikk avslag der fordi han er "godt nok ivaretatt". Det var et skikkelig slag i trynet og bidrar til at vi ikke føler at de tror på oss.  Håper virkelig på bedre tider snart ❤️ 

Anonymkode: 93369...5b2