Jeg takler ikke voksenlivet og det er sårt

[AnonymBruker]

Jeg jobber 100 prosent i kommunal jobb. Tjener kun 420.000 i året før skatt. Attpåtil misliker jeg jobben mer og mer. Etter jobb har jeg sjeldent energi til annet enn å ligge på sofaen.

De største problemene er dog de som handler om relasjoner. Har ingen venner- etter hvert som årene har gått har de har sannsynligvis vokst fra meg. Partner eller barn kan jeg bare drømme om. Som mann og å leve i denne livssituasjonen er det helt umulig å oppnå. Jeg er også såpass voksen, at det forventes en viss standard på livet mitt. En standard jeg ikke kan leve opp til med min økonomi eller min personlighet/utseende.

Har en del angst og jeg sliter også med overtenking. Jeg klarer ikke handle, altså ta avgjørelser. Dessuten har ingen avgjørelser noen gang forandret livet mitt til det positive. Livet mitt har en egen evne til å gå skeis, uansett valg. Familien min ellers er også veldig dysfunksjonell.

Utseendemessig er jeg veldig uheldig uten at jeg går i detalj. Det får jeg ettertrykkelig bevist i datingapper og at jeg aldri får oppmerksomhet verken der eller i det virkelige liv. Jeg kan oppføre meg så fint jeg bare vil, men personlige egenskaper spiller ingen rolle hvis man er stygg. De samme personlige egenskapene blir skrytt opp i skyene hvis man er kjekk. Så brutalt er det.

Jeg klarer ikke å levere det som forventes av en mann i dette samfunnet. Det som trengs for å leve et verdig liv. Jeg spør meg hver eneste dag hvorfor jeg gidder mer, og jeg blir svar skyldig.

Kan noen nevne noe som er verdt å leve for uten partner, barn, venner, jobb som gir mening? Kanskje jeg skal si opp jobben og begynne å ruse meg? Da kan jeg kanskje få et nettverk?

Det fins riktignok verre skjebner enn at menn på min alder velger en lett utvei.  Barn blir drept i Ukraina og på Gaza f.eks. Men det er alltid de som er igjen som har det verst. De som må bli igjen på kloden og lide.

Anonymkode: cc5ca...198

[AnonymBruker]

Du trenger en endring i livet ditt, ikke lås deg fast til at du må leve slik du gjør i dag. Kan flytte et annet sted også, utdannelse etc. Ut å reise i verden.

Men først trenger du nok noen å snakke med som kan sette ting i perspektiv for deg. Er kun du som kan gjøre endringer...start nå. Livet venter ikke.

Anonymkode: 3ce5d...d24

[AnonymBruker]

Ur not alone

Anonymkode: 36066...7fe

[AnonymBruker]

Her må du kanskje ta tak i livet ditt på et vis. Om jobben er det verste, har du tenkt på å bytte? Eller utdanne deg videre? 

Har du noen hobby som kan gi deg nettverk? 

Jeg skjønner deg da. Jeg er kvinne, godt utdannet og bra lønn, fin bolig osv. Men jeg ser ut som et takras, så jeg er evig singel selv. Tror imidlertid at for kvinner er lønn og utdanning viktigere enn utseendet, så du kunne muligens hatt en større sjanse om du greide å gjøre noe med det 😊

Anonymkode: a3223...627

[AnonymBruker]

Øk inntekta? Misliker jobben min jeg og og søker nye jobber. Er litt tjukk og prøver å slanke meg for å bli mer attraktiv. Alltids noe man kan gjøre. 

Anonymkode: f2273...be0

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde vurdere å bytte jobb, evt. også flytte om det må til. Et annet tips er å melde deg som frivillig i Røde Kors, Kirkens bymisjon e.l. Der tror jeg det er gode muligheter for vennskap ❤️ Ellers vil jeg bare sende deg en klem 🤗

Anonymkode: 554df...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg klarer ikke å levere det som forventes av en mann i dette samfunnet. Det som trengs for å leve et verdig liv. Jeg spør meg hver eneste dag hvorfor jeg gidder mer, og jeg blir svar skyldig.

Anonymkode: cc5ca...198

Husk det noen sa om at når man først er her i dette livet, så kan man liksågodt være med så lenge man kan, siden man vet aldri hva som skjer hvis man IKKE er med - og man lever bare en gang. Mye kan snu, og kanskje du bør finne ut hvordan du kan leve bedre - fremfor å spekulere i om du bør være med i det hele tatt.

før man melder seg helt ut, bør man i det minste ha gjort ALT for endring. Man blir jo heller drug dealer for å tjene cash, tar plastic surgery eller hva som helst … før man driter i ALT liksom … for å sette det på spissen 

Anonymkode: 36066...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner deg da. Jeg er kvinne, godt utdannet og bra lønn, fin bolig osv. Men jeg ser ut som et takras, så jeg er evig singel selv. 

Anonymkode: a3223...627

God lønn og jobb betyr jo ikke nødvendigvis noe lykkelig liv. Ofte er folk uten noe særlig materialisme og penger mer lykkelig enn rike tror jeg.

Anonymkode: 3ce5d...d24

[AnonymBruker]

Man må gjøre beste ut av situasjonen man er i. Små ting som man får noe utbytte på er gull verdt. Man kan forandre livet i form av bytte jobb, men det er en prossess det også, og dersom man ikke har energi så må man starte med det små. 

Til info var jeg i noen år nysingel, blitt lubben etter corona (ikke at det har noe å si egentlig men selvtilliten og mislikte utseendet svært mye, kan faktisk si at jeg var direkte stygg i den perioden), delvis ufør (psykisk syk), ingen kontakt med familie utenom en søster, lite nettverk, ingen familie og lite mål og mening.

Etter to år med små skritt er jeg inn i arbeidslivet, har samboer og flere folk rundt meg. 

 

Her er tips hvis det er vanskelig å vite hvor å starte, og deler ut ifra erfaring;

* Man kan starte å gå korte 30 min turer hver dag og prøve noen podcast (anebfaler nrk sin app fordid et er gratis) og laste ned noe som kan være av interesse. Fikk veldig sansen for det og det var sunt for hodet og kropp å få litt mosjonsrik hverdag.

* Føler man seg mye alene, lønner det seg å sende på mld til bekjent eller tidligere venn og spørre om kaffe eller finne på noe. Det har gått fint å ta opp kontakt med tidligere venner. Ellers dratt på arrangementer alene og kanskje slå av en lavterskel prat med folk i ny og ne (det hjelper på ensomheten). Generelt har det hjulpet å dra på kafe alene med en bok, og så lenge jeg så mennesker hjalp det selvom man var ikke sosial. 

* Dukker det opp muligheter eller noe å være med på selvom det ikke virker sååå spennende eller itneressant, si ja og dra på det likevel. Har møtt nye mennesker på den måten! Viser seg å være trivelig.

* Hvis man får til å spare og har litt slant i banken; unn deg konserter, arrangementer, en liten spaweekend for deg selv som du kan glede deg til. Gjerne spør noen om å bli med, spiller ingen rolle om det er kollega eller bekjent, naboen. Det går helt fint å dra alene også.

 

Utover det så må man ha is i magen, for livet skjer og forandrer seg uansett. Tror det ordner seg til slutt! Jeg var veldig nedfor og på grensen til suicidal, men det ordnet seg. Livet har sine opp- og nedturer. Skulle jeg ikke hatt mennesker rundt meg ville det gått bra likevel og få hverdagen til å være triveligere, og samt vurdert å gå for innkjøp av hund/kjæledyr hvis det har gått noen år alene.

Anonymkode: 75944...c9c

[AnonymBruker]

Jeg hadde vurdert et kjæledyr, dersom du ikke er for deprimert til å ta vare på det. Kanskje helst en katt, da det kan bli lange dager for hunden når du er på jobb hele dagen. 

Ellers hadde jeg funnet en bra psykolog for å ta tak i den dårlige selvtilliten din, og begynt å trene og gå turer for økt dopamin

Det finnes mange kvinner som er ensomme, og som har dårlig selvtillit også. Jeg tror ikke dette kun er et problem for menn altså.

Anonymkode: 42456...9ce

[AnonymBruker]

Om du mistrives i jobben, finn en annen jobb. Det er så mange menn med ordinært utseende som finner en partner. De er små, tykke, skallete osv. Og kanskje søke hjelp for problemer du har, verdt et forsøk.

Anonymkode: cea5b...a78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

God lønn og jobb betyr jo ikke nødvendigvis noe lykkelig liv. Ofte er folk uten noe særlig materialisme og penger mer lykkelig enn rike tror jeg.

Anonymkode: 3ce5d...d24

Ja, absolutt. Jeg tror bare han muligens kan ha mer hell med damer om han hadde hatt bedre lønn og utdanning 😊 Jeg kjenner for eksempel mange advokater som overhodet ikke har utseendet med seg, men som alltid har vært populære. Jeg er imidlertid ikke lykkelig med penger og god jobb, hadde lett byttet det ut med en familie. 

Anonymkode: a3223...627

[AnonymBruker]

Så bra at du ser dine egne svakheter - jeg kjenner flere som får til langt mindre enn deg men som IKKE har selvinnsikt til.å se at de ikke klarer vanlige voksenting. Du har jo jobb og alt.

Du kan velge å leve for andre, i stunder der livet ikke gir mening for deg. Det finnes mange langt svakere stilte en deg, som trenger hjelp. Anbefaler deg å fokusere på hva du kan gjøre for andre

Book time hos fastlegen nå med en gang, og fortell at du er deprimert. Søvn, mosjon og kosthold hjelper også på humøret.

Tenk litt på hvilke forventninger du har til voksenlivet. Voksenlivet er ikke helt som man drømte om som barn, men det er likevel bra, bare anderledes...l

Se rundt deg etter allierte. Jeg er god på jobb/utdanning/økonomi/beslutninger,hadde gjerne gitt deg råd hvis jeg kjente deg . Og hadde blitt super glad om en mann ville hjelpe meg - jeg drukner i praktiske ting som må gjøres i hus og hage. 

Det er lettere å finne en partner hvis man ikke "må" ha en partner. Ikke gå i fella at partner skal "redde" deg fra kjedsomheten.

Og hvis du går på biblioteket kan de sikkert anbefale mange bøker - du er ikke alene om disse følelsene, og at det går opp og ned i livet.  

Anonymkode: c1b01...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Etter jobb har jeg sjeldent energi til annet enn å ligge på sofaen.

Har du noen hobbyer eller aktiviteter utenom jobb? Jeg forstår godt problemstillingen med å ikke føle at man har energi etter jobb, men det er også en vanesak. Litt variasjon i hverdagen, en form for forpliktelse som gjør at du ikke tilbringer hver kveld på sofaen, hvor du også omgås andre mennesker, er gull verdt. 

Anonymkode: abe97...83b

[AnonymBruker]

Når du ser så mørkt på ting som dette, og du skriver også at du har angst (jeg synes du virker deprimert), da må du ta tak i de psykiske helseproblemene først. Ellers blir dette å kjempe i motbakke med en 100 kilos ryggsekk.

Anonymkode: 3d089...491

[Gjest SVK]

[Jytte]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Om du mistrives i jobben, finn en annen jobb. Det er så mange menn med ordinært utseende som finner en partner. De er små, tykke, skallete osv. Og kanskje søke hjelp for problemer du har, verdt et forsøk.

Anonymkode: cea5b...a78

Kanskje ikke lett å finne annen jobb hvis man ikke har overskudd til annet enn å ligge på sofaen... Er enig med deg i at utseendet ikke betyr all verden. Mye kan også gjøres, en god frisør, ren og velstelt og en ok garderobe. Trenger ikke merkeklær. Og når det gjelder selvtillit så fake it till you make it. Lær deg pusteøvelser for å roe ned angsten og stresset. Kanskje du mangler d-vitaminer? Jeg må ta tilskudd, pluss tar også rosenrot og KSM66 (ashwaganda), og maca (merke solaroy på helsekost). 

Utseendet betyr en del når man er ung, men man vokser det av seg. Kan bare snakke for meg selv da, men kan også se meg rundt på etablerte par. Det gjelder begge kjønn, pen dame, mindre pen mann og motsatt. Personligheta er viktigere, og man må tørre å slippe mennesker inn på seg. Hvordan? Jeg vet ikke, man starter i det små tror jeg... selv har jeg lett for å bli kjent med fremmede, men ikke bli for nær...

Var utmattet da jeg hadde fullt opp med småbarn og jobb. Men så begynte jeg å meditere (Acem meditasjon), og gå på trening to ganger i uka, og energien ble som født på ny. Fikk til og med energi til å løpe i marka. 

Hvor gammel er du ts? Et sosialt nettverk er viktig for de fleste eller for mange og vanskeligere å få til dess eldre man blir, men som en skrev, man kan bli med i frivillige organisasjoner. Men ta små skritt først, gå turer, spis sunt, og kanskje ta kontakt med gamle venner? Ikke alltid det klaffer hvis alle er etablerte eller man har vokst fra hverandre. AB c9c hadde noen gode råd. 

Men ikke skaff deg kjæledyr hvis du ikke har energi. De krever enormt mye, og hadde man energi til en valp /hund når man var yngre er det ikke alltid det vil stemme i dag. 

Det er veldig mange ensomme i dagens samfunn og leit at man ikke har flere møteplasser for de /oss som er enslige. Pensjonister har det, mens vi andre må klare oss selv. 

 

[AnonymBruker]

Hva med hobbyer/fritidsinteresser? Der kan du også bli kjent med folk og skaffe deg et nytt nettverk og venner.

Anonymkode: 22cdd...5b7

[AnonymBruker]

Syns du først må ta en god prat med fastlegen din om dette.

Så kan du jo tenke på å bidra i andres liv, f.eks ved å være frivillig på fritiden. Det kan være veldig meningsfullt

Anonymkode: 5cca6...db8

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

at det forventes en viss standard på livet mitt.

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg klarer ikke å levere det som forventes av en mann i dette samfunnet.

Du kan ikke styre andres forventninger men du bestemmer i hvilken grad du lar deg styres av andres forventninger. Det er ditt valg.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Kan noen nevne noe som er verdt å leve for uten partner, barn, venner, jobb som gir mening?

De tingene du nevner er ting som er utenfor din kontroll. Det er bedre å fokusere på det som er innenfor din kontroll og finne noe der som gir deg mening. Jeg forholder meg til stoisk filosofi og der er læren klar på at du ikke kan la din livskvalitet avhenge av det som er utenfor din kontroll. Vi snakker om en filosofiretning som har holdt seg relevant i 2000 år, jeg tror vi kan slå fast at disse filosofene har forstått livet bedre enn noen som er konstant misfornøyd.