Har dere noen gang angret på hus kjøp?

[AnonymBruker]

jokke1 skrev (6 timer siden):

Hei! Jeg og madammen endte opp med å kjøpe et mye større hus enn vi trenger og vi kjenner på litt diverse småting rundt dette. 

"huset har noen rare løsninger fra forrige eier" "ville optimalt sett hatt en annen planløsning" "ble dyrere kjøp enn vi tenkte, men budrundene var tøffe". Mange småting som jeg ser fruen kjenner på og jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne til å roe tankene. Så det jeg kanskje ønsker å høre er deres erfaringer fra boligkjøp som med første inntrykk var litt vanskelige, men som etter hvert har gått seg litt til. 

 

Har dere noen tanker å dele til en mann i nød?

Dere sliter med det fordi dere ikke er vant til løsninger. Så dere kan få mye til å fungere bedre med små grep.

Og det trenger ikke bli dyrt om mye av lønnen går til lånet.

Men man må ta en ting om gangen og bli ferdig.

Du skriver ikke mye om hva som plager dere, så da blir det vanskelig å komme med konkrete råd

Anonymkode: a199f...815

[AnonymBruker]

Første boligen, ikke mye å velge mellom. Badet må pusses opp. Tenkte det ikke skulle bli noe problem, for det er jo en god investering og jeg kan velge selv.... kjøper og flytter inn og jeg trives ikke, naboene er dritt, det er lytt og kaldt. Vil flytte så fort jeg kan, ikke verdt å pusse opp badet i det hele tatt. Hadde gjort det om jeg skal bli boende i 10+ år, men det er uaktuelt å bli så lenge. 

Anonymkode: a30b2...055

[AnonymBruker]

Hadde jeg visst hvor lytt det var, hadde jeg aldri kjøpt leilighet i firemannsbolig. Ungene i etasjen over kunne ikke gå, bare løpe, trampe og hoppe. Og det gjorde de helt til faren eksploderte og dengte både dem og kona mens møblene fløy veggimellom (ringte politiet mer enn en gang, ja). Og takket være alkoholikeren ved siden av meg fikk jeg aldri brukt den store fine terrassen min. Han hang over gjerdet og pratet tull med en gang han hørte at terrassedøra ble åpnet hos oss.

Det er egentlig utrolig at vi fikk solgt den leiligheten, men den gikk under takst. Alle som var på visning kjente til naboene fra før…

Anonymkode: 61413...ef3

[Tough cookie]

Ja kjøpte "katta i sekken " og de 6-7 årene jeg bodde der var stress fordi jeg kunne aldri slappe av.

Det var taklekkasje, vannlekkasje i kjelleren, vannlekkasje hos naboen som rammet meg, rør som dryppet i kjelleren, takstein som falt  av, lekkasje rundt et takvindu, iskaldt om vinteren og kverulering med den ene naboen som var helt idiot, men jeg elsket leiligheten om sommeren og den lille verandaen.

[jokke1]

Tough cookie skrev (4 minutter siden):

Ja kjøpte "katta i sekken " og de 6-7 årene jeg bodde der var stress fordi jeg kunne aldri slappe av.

Det var taklekkasje, vannlekkasje i kjelleren, vannlekkasje hos naboen som rammet meg, rør som dryppet i kjelleren, takstein som falt  av, lekkasje rundt et takvindu, iskaldt om vinteren og kverulering med den ene naboen som var helt idiot, men jeg elsket leiligheten om sommeren og den lille verandaen.

Du hadde ingen mulighet til å reklamere på kjøpet eller var det ting som kunne skjedd ut i fra alder på bygget og slike ting. Er i utgangspunktet ikke bekymret for slike hendelser, men man kan jo aldri vite. 

Naboene virker rolige og trivelige så langt ihvertfall 😅

[AnonymBruker]

Ja, angret allerede første natten i ny enebolig. Vi flyttet bort fra bygdna og til utkanten av en by. For meg som har vokst opp på landet ble alt rundt meg så "stort" og utrygt. Beliggenheten var heller ikke optimal og huset føltes ikke som vårt hjem. Ett år etterpå flyttet vi tilbake til huset vi bodde i tidligere som vi ikke fikk solgt. Nå, 10 år etter, er dette området veldig attraktivt og mange ser etter hus her, men vi kommer aldri til å flytte bort fra dette huset igjen. Dette er hjemme! 

Anonymkode: ad2ff...10d

[Laraa]

Ja, for noe så enkelt som at vinduene vender innover.  Det er ikke noe jeg sjekket på visning.  Men det er en pest og en plage både i forhold til regn, vind,  skjerming av lys og lufting.  Vindkrok er umulig å installere og borettslaget er helt klar på at det ikke er lov å bytte ut til utover vendt vindu selv på egen regning.  Jeg angrer vanvittig på at jeg ikke sjekket denne lille detaljen på visning, for det gjør noe med inneklima på soverommet 

Endret 2. desember 2023 av Laraa

[AnonymBruker]

Ja, angrer på boligen jeg bor i nå. Har bodd her i 1,5 år. Kjenner mye som opprører meg ved salgsprosessen, overtakelsen, hele huset, nabotomta (eierne bor langt unna). 

Selve plassen er grei nok, men planene for salg og flytting er lagt! Dog ikke den nærmeste framtiden. I mellomtiden fikser jeg huset til en bedre standard. 

Anonymkode: 8f8c8...011

[jokke1]

Laraa skrev (42 minutter siden):

Ja, for noe så enkelt som at vinduene vender innover.  Det er ikke noe jeg sjekket på visning.  Men det er en pest og en plage både i forhold til regn, vind,  skjerming av lys og lufting.  Vindkrok er umulig å installere og borettslaget er helt klar på at det ikke er lov å bytte ut til utover vendt vindu selv på egen regning.  Jeg angrer vanvittig på at jeg ikke sjekket denne lille detaljen på visning, for det gjør noe med inneklima på soverommet 

Det er så enormt mye å skulle undersøke og tenke over i løpet av en liten time på visning. Er forferdelig vanskelig å tenke over alt! 

[jokke1]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ja, angret allerede første natten i ny enebolig. Vi flyttet bort fra bygdna og til utkanten av en by. For meg som har vokst opp på landet ble alt rundt meg så "stort" og utrygt. Beliggenheten var heller ikke optimal og huset føltes ikke som vårt hjem. Ett år etterpå flyttet vi tilbake til huset vi bodde i tidligere som vi ikke fikk solgt. Nå, 10 år etter, er dette området veldig attraktivt og mange ser etter hus her, men vi kommer aldri til å flytte bort fra dette huset igjen. Dette er hjemme! 

Anonymkode: ad2ff...10d

Samme for min del, det er en stor overgang. Kjenner heldigvis en del her i nærheten, men er ikke lenger mulig å reise hjem til mor og far på en kaffekopp på morgenkvisten som før.. Det er litt trist kjenner jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Angrer ikke på kjøp, men at jeg solgte huset jeg hadde for 15 år siden. 🙈

 

Hadde ingen plan om selge, men på ei uke ringte det to forskjellige som ønsket å kjøpe det.

Det ene paret ville betale 25% over takst, og dum som jeg var solgte jeg.

Huset var ikke så spesielt, men det har en fantastisk beliggenhet som er svært vanskelig å finne maken til.

Anonymkode: a805f...067

huset var aldri lagt ut for salg?

Anonymkode: 080e1...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja

Ufattelig med penger og tid som går, som vi kunne brukt på barna. Skulle heller hatt leilighet.

Anonymkode: f46c2...d7c

Hva er det som har kostet?

Anonymkode: ce56a...b3d

[Hulderen]

Laraa skrev (8 timer siden):

Ja, for noe så enkelt som at vinduene vender innover.  Det er ikke noe jeg sjekket på visning.  Men det er en pest og en plage både i forhold til regn, vind,  skjerming av lys og lufting.  Vindkrok er umulig å installere og borettslaget er helt klar på at det ikke er lov å bytte ut til utover vendt vindu selv på egen regning.  Jeg angrer vanvittig på at jeg ikke sjekket denne lille detaljen på visning, for det gjør noe med inneklima på soverommet 

Jeg skjønner godt at du ikke sjekket det! Jeg har aldri tidligere hørt om vinduer som vender innover. Skjønner at det er veldig upraktisk. For eksempel kan dere ikke ha noe stående i vinduskarmen. Så merkelig at borettslaget insisterer på det. Hvorfor? Hva anser de som ulempen med vindu som åpnes utover?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er det som har kostet?

Anonymkode: ce56a...b3d

Ikke meg du siterer, men jeg føler det på akkurat samme måte. Stort hus og stor hage som krever massevis av vedlikehold og oppfølging. Terrasse som skal pusses og beises, hage som skal stelles og plen som skal slås, stort hus som skal støvsuges og vaskes regelmessig (nå er det 3 uker siden sist så i dag droppes søndagsturen med barna for å vaske hus), ting som skal repareres og oppgraderes osv. Det er et ekstremt tids- og pengesluk med enebolig i forhold til når vi bodde i tomannsbolig, og jeg lengter faktisk helt tilbake til tiden når vi bodde i rekkehus og nærmest var fullstendig fri for dette. Spesielt når en eller begge voksne av og til jobber helg, og når barna har treninger og cuper i helgene, så føler man seg til tider helt kvalt av oppgaver som tårner seg opp.

Anonymkode: e533d...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke meg du siterer, men jeg føler det på akkurat samme måte. Stort hus og stor hage som krever massevis av vedlikehold og oppfølging. Terrasse som skal pusses og beises, hage som skal stelles og plen som skal slås, stort hus som skal støvsuges og vaskes regelmessig (nå er det 3 uker siden sist så i dag droppes søndagsturen med barna for å vaske hus), ting som skal repareres og oppgraderes osv. Det er et ekstremt tids- og pengesluk med enebolig i forhold til når vi bodde i tomannsbolig, og jeg lengter faktisk helt tilbake til tiden når vi bodde i rekkehus og nærmest var fullstendig fri for dette. Spesielt når en eller begge voksne av og til jobber helg, og når barna har treninger og cuper i helgene, så føler man seg til tider helt kvalt av oppgaver som tårner seg opp.

Anonymkode: e533d...c03

... Og ikke minst, nå på vinteren så forsvinner det også tid til snømåking av veien og gårdsplassen.

Anonymkode: e533d...c03

[AnonymBruker]

jokke1 skrev (16 timer siden):

Hei! Jeg og madammen endte opp med å kjøpe et mye større hus enn vi trenger og vi kjenner på litt diverse småting rundt dette. 

"huset har noen rare løsninger fra forrige eier" "ville optimalt sett hatt en annen planløsning" "ble dyrere kjøp enn vi tenkte, men budrundene var tøffe". Mange småting som jeg ser fruen kjenner på og jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne til å roe tankene. Så det jeg kanskje ønsker å høre er deres erfaringer fra boligkjøp som med første inntrykk var litt vanskelige, men som etter hvert har gått seg litt til. 

 

Har dere noen tanker å dele til en mann i nød?

Jeg angrer ikke på boligkjøpet. Skulle gjerne hatt en annen beliggenhet, ble mye kjøring på unger.  Husetcer type tidlig funkis, og det beyr feil standard på rom. 

Så alle rom er for trange til de møblene som trengs. Men med litt kløkt og taktikk hat jeg klart å få til nok sitteplasser for 5 stk som har bodd her. Og  har et spise bord jeg kan trekke ut, etter behov. 

Men jeg gadde ikke egentlig råd til bolig. Og fikk kjøpt dette billig. Samt huset er dønn solid og ikke bråkete. 

Pga helsa som sviktet like etter vi kjøpte og gikk hardt utover økonomi,  så har vi ikke fått fikset det vi tenkte selv om vi har bodd her snart i 20år. Men vi tar ett og ett rom. Og noe er midlertidig.  Skulle gjerne hatt en mill og fikset resten. 

Vi ga 500.000 for huset for 20 år siden. Og det ga oss muligheten til å bruke penger på barna istedenfor,  når jeg fikk dårlig råd. Da huset raskt ble nedbetalt 

Anonymkode: a199f...815

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke direkte, for vi behøvde en bolig, og det var denne vi kunne kjøpe.  Men jeg har mange ganger hatet huset dypt og inderlig!

Idiotisk planløsning, dårlig bygget andre etasje, mange skjulte feil og mangler, skråtak som tar bort mye veggplass og boareal, listen er lang!

Vi har brukt 20+ år på å fikse skjulte feil, finne gode løsninger, og gjøre boligen til et hjem der vi trives.
Og nå når vi endelig trives må vi i gang med nødvendig renovering på grunn av alder.

 

 

Anonymkode: 64039...456

[AnonymBruker]

Ja, vi angret da vi kjøpte vår første enebolig. For stort, for mye ansvar, for tidkrevende. Vi endte opp med å selge etter ett år og flyttet inn i et rekkehus i et borettslag. Deilig å slippe å ha ansvar for alt (Borettslaget har ansvar for ytre tak og vegger, fellesareal), og mye mindre å holde. Pluss at det er veldig kjekt når man har små barn at det er barn i gaten å leke med. Å bo i enebolig blir fort som å bo på en øde øy med mange øde øyer rundt.

Anonymkode: f7421...34c

[AnonymBruker]

Ja. Første huset vi bodde i var i et stort sameie. folk var stort sett ålreite der, men der var en liten kjerne med styrete folk som oppførte seg grisedårlig. De så bare seg selv og sitt  og hvis noen ymtet frempå om at oppførselen deres var dårlig (vill, men fast, parkering på gangveien, fest i andre folks hager osv) ble de helt krakilske og ropte advokat. Folk føyde seg etter dem fordi man ikke orker noe bråk.

Flyttet i en enebolig på landet for 2 år siden fordi vi var møkkalei folk etter dette. Jeg elsket huset fra dag én, mens mannen angret som ei bikkje de første månedene. Nå har vi bodd oss inn, pusset opp hovedetasjen og mannen er like glad i huset som meg. 

Anonymkode: 1f503...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg angrer ikke direkte, for vi behøvde en bolig, og det var denne vi kunne kjøpe.  Men jeg har mange ganger hatet huset dypt og inderlig!

Idiotisk planløsning, dårlig bygget andre etasje, mange skjulte feil og mangler, skråtak som tar bort mye veggplass og boareal, listen er lang!

Vi har brukt 20+ år på å fikse skjulte feil, finne gode løsninger, og gjøre boligen til et hjem der vi trives.
Og nå når vi endelig trives må vi i gang med nødvendig renovering på grunn av alder.

 

 

Anonymkode: 64039...456

Dere som nevner dårlig planløsning, hvordan planløsning har dere? 

Anonymkode: ce56a...b3d