Har dere noen gang angret på hus kjøp?

[jokke1]

Hei! Jeg og madammen endte opp med å kjøpe et mye større hus enn vi trenger og vi kjenner på litt diverse småting rundt dette. 

"huset har noen rare løsninger fra forrige eier" "ville optimalt sett hatt en annen planløsning" "ble dyrere kjøp enn vi tenkte, men budrundene var tøffe". Mange småting som jeg ser fruen kjenner på og jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne til å roe tankene. Så det jeg kanskje ønsker å høre er deres erfaringer fra boligkjøp som med første inntrykk var litt vanskelige, men som etter hvert har gått seg litt til. 

 

Har dere noen tanker å dele til en mann i nød?

[AnonymBruker]

Ja, har vært i denne situasjonen for noen år siden, kjenner igjen følelsene. Kan si at det absolutt har gått seg til, vi stortrives! 

Det er jo snakk om en stor investering, og det er visstnok vanligere enn man tror at man kan oppleve litt «angst» i etterkant. 
Ikke noe hus er perfekt, og i så fall vil alle ha det/det er fryktelig dyrt. Nå har dere vunnet budrunde, gratulerer med det, og det er sikkert mye ved huset og eiendommen som dere ønsket dere? Det som ikke er slik dere ønsker, kan dere kanskje gjøre noe med på sikt? Gi det tid.

Forsøk å legge bort tanken på at det er om å gjøre å skaffe Drømmehuset. Tenk litt mer praktisk på det. Noen kompromisser må gjøres. Men dere kan få det kjempekoselig innenfor husets fire vegger uansett; dere kan skape det viktigste med et hjem, nemlig kjærlighet, trygghet og hygge!

Anonymkode: 02a52...ba6

[AnonymBruker]

jokke1 skrev (17 minutter siden):

det jeg kanskje ønsker å høre er deres erfaringer fra boligkjøp som med første inntrykk var litt vanskelige, men som etter hvert har gått seg litt til. 

Har kjøpt hus jeg angrer på, men det har ikke gått seg til, derfor har jeg ikke mer å dele  Håper det ordner seg for dere. 

Anonymkode: d2936...70c

[exictence]

Nei

Det stiger somoftest i verdi

[urenluren]

Tomta er det viktigste. Alt annet kan fikses på, og når det er enebolig kan dere gjøre akkurat som dere vil. Vi kjøpte også hus for rundt et år siden, og har innsett i ettertid hvor mye jobb det er. Det er ALLTID noe som må fikses på. Men så lenge ingen ting haster og vi har råd til det/mulighet til å spare er det verdt det. Digg å ikke måtte forholde seg til et sameie. Planløsningen kan dere endre på etterhvert.  

[AnonymBruker]

Angrer ikke på kjøp, men at jeg solgte huset jeg hadde for 15 år siden. 🙈

 

Hadde ingen plan om selge, men på ei uke ringte det to forskjellige som ønsket å kjøpe det.

Det ene paret ville betale 25% over takst, og dum som jeg var solgte jeg.

Huset var ikke så spesielt, men det har en fantastisk beliggenhet som er svært vanskelig å finne maken til.

Anonymkode: a805f...067

[jokke1]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, har vært i denne situasjonen for noen år siden, kjenner igjen følelsene. Kan si at det absolutt har gått seg til, vi stortrives! 

Det er jo snakk om en stor investering, og det er visstnok vanligere enn man tror at man kan oppleve litt «angst» i etterkant. 
Ikke noe hus er perfekt, og i så fall vil alle ha det/det er fryktelig dyrt. Nå har dere vunnet budrunde, gratulerer med det, og det er sikkert mye ved huset og eiendommen som dere ønsket dere? Det som ikke er slik dere ønsker, kan dere kanskje gjøre noe med på sikt? Gi det tid.

Forsøk å legge bort tanken på at det er om å gjøre å skaffe Drømmehuset. Tenk litt mer praktisk på det. Noen kompromisser må gjøres. Men dere kan få det kjempekoselig innenfor husets fire vegger uansett; dere kan skape det viktigste med et hjem, nemlig kjærlighet, trygghet og hygge!

Anonymkode: 02a52...ba6

Ja huset hadde egentlig alt vi ønsket oss. Enebolig med fin tomt, ikke midt i storbyen, mulighet for alt på et plan i første etasje, og stort nok for besøk. Egen utleiedel som hjelper godt på økonomien og barnevennlig sted ikke langt fra bhg, skole osv. 

Akkurat nå venter vi på salg av annen bolig og har en del møbler der, så det virker litt tomt akkurat nå. Er litt sånne faktorer som gjør at det er litt vanskelig nå i starten, håper jeg. Tusen takk for innspill 😊

[jokke1]

urenluren skrev (10 minutter siden):

Tomta er det viktigste. Alt annet kan fikses på, og når det er enebolig kan dere gjøre akkurat som dere vil. Vi kjøpte også hus for rundt et år siden, og har innsett i ettertid hvor mye jobb det er. Det er ALLTID noe som må fikses på. Men så lenge ingen ting haster og vi har råd til det/mulighet til å spare er det verdt det. Digg å ikke måtte forholde seg til et sameie. Planløsningen kan dere endre på etterhvert.  

Ja jeg har hørt dette, men kanskje ikke helt innsett det ennå, har aldri eid enebolig selv før. Hva spesielt tenker du på når du sier det alltid er noe å fikse på?

[AnonymBruker]

Jeg tror at mange angrer ikke på selve huset, men på naboene. Umulig å vite, dessverre 

Anonymkode: e42aa...292

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å angre seg i starten. Jeg har følt det slik hver gang, men det har gått over etter noen uker eller måneder, etter jeg liksom har fått bodd meg inn en stund. I starten var det bare en fremmed leilighet, ikke et hjem. Man har gjerne brukt en stor sum penger, er stresset fra planlegging, budrunder og pakking/vasking, man flytter vekk fra alt som er vant og trygt, og man føler seg veldig  låst til dette nye huset.

Først og fremst så er det viktig at du lytter til bekymringene hennes. Ikke avfei dem, selv om de kanskje er helt uforståelige for deg. Ofte har man behov får å bare få det ut, uten at man forventer at den andre parten skal fikse problemene. Trygg henne på at det er greit å føle at dette ble litt mye å håndtere.

Kanskje det kan hjelpe om du minner henne på at dere ikke må bo der for alltid. Si at dere forsøker i et halvt års tid, så ser dere om noe har endret seg etter det. Om hun fortsatt angrer like sterkt da kan dere begynne å vurdere om det faktisk er her dere vil bo.   

Anonymkode: c253e...9bb

[AnonymBruker]

Ja. Kjøpte leilighet med nabo fra helvete. 

Anonymkode: 9a803...495

[Lea]

Ja der jeg bor nå.

[Lea]

Og der jeg bodde før. 

[AnonymBruker]

Jepp. Og det føltes så feil at vi solgte igjen etter 6 mnd. Og flyttet inn i drømmehuset! 

Anonymkode: fd30b...857

[AnonymBruker]

Ja, hadde med feil person for å se om huset var verd summen. Ble ganske katta i sekken kjøp, når man kikket nærmere. Jeg lærte mye av det da, spesielt hva som er viktig å se på og hva som er uviktig. Har ikke gjort den feilen igjen, for jeg lærte hva jeg måtte prioritere. 

Jeg klarte å bo der i en del år, men var lettet når jeg skulle flytte. Så jeg har ikke så mange gode råd, det kan gå seg til men det kan også være feil hus. Kommer jo også an på økonomien, jeg hadde ikke råd til å endre problemet.

Utrolig viktig å vite hva man trenger, og hva som er uaktuelt. Dette med planløsningen er jo ikke enkelt å fikse på. Spesielt om kjøpet ble dyrere og dere nå har mindre økonomisk frihet. Jeg skjønner henne, men håper det ordner seg. 

Anonymkode: 05dfd...10e

[AnonymBruker]

Jepp. Bodde der i tre år, var lykkelig da jeg flytta ut.

Anonymkode: 5b928...232

[AnonymBruker]

Ja, vi gjorde et boligkjøp for 5 år siden som la seg som en tung klamp rundt meg rimelig umiddelbart. Vi bor fremdeles i samme hus og det er uaktuelt å flytte, da vi kommer til å tape masse penger på det. Stor enebolig med stor hage, enormt mye tid og penger som har gått med til det siden vi flyttet inn. Ikke så populært område, så huset har heller ikke steget i verdi siden vi kjøpte. Har gått opp ti kilo siden vi kjøpte det da jeg mistrives. Så jeg har ingen råd å gi.

Anonymkode: e533d...c03

[AnonymBruker]

Ja, vi kjøpte et hus for 1 år siden jeg angrer på ennå. Huset i seg selv er fint, og plasseringen er på mange måter sentralt, men jeg sliter med å godta beliggenheten uten helt å klare å putte fingeren på hva jeg misliker mest. Jeg trodde det ville gå seg til, men den vonde følelsen er her ennå. Det føles liksom ikke helt ut som vårt hjem.

Anonymkode: 9d54d...a79

[AnonymBruker]

Ja

Ufattelig med penger og tid som går, som vi kunne brukt på barna. Skulle heller hatt leilighet.

Anonymkode: f46c2...d7c

[AnonymBruker]

Kjøpte leilighet for 3 år siden, angrer på at jeg var så hyggelig med megler. Han løy oss rett i ansiktet når vi spurte og grov om ting ang leiligheten. Han nevnte ikke noe om at det var ett dødsbo feks. Det er så mange ting at jeg gidder ikke nevne alt. Heldigvis tok karma han og han døde av akutt sykdom.  Det skal sies at han hadde holdt på slik til flere personer. 

Anonymkode: 9aa83...cf5