Ungene maser og er frekke og jeg blir så irritert

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger litt råd fra andre foreldre her. Vi har tydeligvis alle våre grenser og prinsipper, men jeg kjenner at jeg blir skikkelig irritert av uhøflig prat eller upassende mas fra barna.

Unger maser, og sånn er det, det er liksom greit.

Men det er feks dette scenarioet. Vi kommer inn etter jeg har hentet dem på skole og bhg, vi har kanskje handlet på veien og jeg har tre sekker/bager med diverse. Yngste trenger hjelp til å kle av seg fortest mulig fordi han kan finne på å gå inn med sko, eldste slenger fra seg sko midt på gulvet.

Jeg ber henne rydde skoene på plass. Med en gang etter jeg har fått yngste av klærne, skal inn han gjerne begynne å grave i handleposene. 

Jeg har fortsatt ikke fått av meg uteklærne eller satt de mest essensielle tingene på plass før jeg får spørsmål om jeg kan sette på tv, om de kan få yoghurt, bolle, kake, etc you name it. 

- 

Så er det de gangene jeg er i telefonen,så skal eldste mase. Hun gjorde ikke det for et år siden,men nå er det sånn intens masing "mamma! Mamma! Hallo, mammaaaa!"

Eller idag da jeg skulle sette på tv for yngste, sa jeg greit, jeg skulle bare betale en regning. Midt i, så sier han "sett på daaaaa!". 

Masing generelt bryr jeg meg ikke om, de maser ofte, men jeg er konsekvent, og det går som regel greit, men det er denne masingen når jeg faktisk er opptatt og er midt oppi noe. Typisk når man lager jevning til saus feks hvor man skal være tilstede, så skal huset velte over ende.. 

Kjenner jeg blir skikkelig støtt og irritert av denne type mas, og kom igjen, ellers skal jeg /sett inn trussel/ .... Det er så frekt, og jeg synes ikke det er greit. Jeg har sagt ifra til eldste, og det har blitt litt bedre, men nå har gutten på to og et halvt begynt😱 han er så liten, og skjønner jo sikkert ikke hva han sier, men ja, jeg blir krenka..

Hvordan skal jeg angripe dette..?

Anonymkode: bf407...220

[AnonymBruker]

Sett deg ned med dem når de er rolige, og ta en bestemt alvorsprat. Sånn kan du ikke ha det. Si fra på vei hjem, at når vi kommer inn skal dere gjøre slik og sånn. Da er de forberedt. Si at du blir opptatt litt med å pakke ut, så de må gå og leke. Og la det bli som du har sagt.

Anonymkode: a3224...9b5

[AnonymBruker]

Si fra utenfor huset før dere kommer inn med handleposer. «Når vi kommer inn skal jeg rydde på plass ting og henge opp jakka mi. SÅ kan jeg hjelpe dere.» 

«Nå skal jeg lage saus og da må jeg passe på. Vent med å spørre.»

«Nå skal mamma snakke i telefonen. Da må du vente til jeg er ferdig før du spør.»

Pluss at du må snakke om det i fredstid. Og de kommer til å glemme seg. Lite å gjøre med. 

Anonymkode: cf99d...230

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Si fra utenfor huset før dere kommer inn med handleposer. «Når vi kommer inn skal jeg rydde på plass ting og henge opp jakka mi. SÅ kan jeg hjelpe dere.» 

«Nå skal jeg lage saus og da må jeg passe på. Vent med å spørre.»

«Nå skal mamma snakke i telefonen. Da må du vente til jeg er ferdig før du spør.»

Pluss at du må snakke om det i fredstid. Og de kommer til å glemme seg. Lite å gjøre med. 

Anonymkode: cf99d...230

 

Anonymkode: cf99d...230

[AnonymBruker]

Gi dem litt forutsigbarhet og la dem vite hvilke forventninger du har til dem nå når de er blitt "store". 

Anonymkode: 79529...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg trenger litt råd fra andre foreldre her. Vi har tydeligvis alle våre grenser og prinsipper, men jeg kjenner at jeg blir skikkelig irritert av uhøflig prat eller upassende mas fra barna.

Unger maser, og sånn er det, det er liksom greit.

Men det er feks dette scenarioet. Vi kommer inn etter jeg har hentet dem på skole og bhg, vi har kanskje handlet på veien og jeg har tre sekker/bager med diverse. Yngste trenger hjelp til å kle av seg fortest mulig fordi han kan finne på å gå inn med sko, eldste slenger fra seg sko midt på gulvet.

Jeg ber henne rydde skoene på plass. Med en gang etter jeg har fått yngste av klærne, skal inn han gjerne begynne å grave i handleposene. 

Jeg har fortsatt ikke fått av meg uteklærne eller satt de mest essensielle tingene på plass før jeg får spørsmål om jeg kan sette på tv, om de kan få yoghurt, bolle, kake, etc you name it. 

- 

Så er det de gangene jeg er i telefonen,så skal eldste mase. Hun gjorde ikke det for et år siden,men nå er det sånn intens masing "mamma! Mamma! Hallo, mammaaaa!"

Eller idag da jeg skulle sette på tv for yngste, sa jeg greit, jeg skulle bare betale en regning. Midt i, så sier han "sett på daaaaa!". 

Masing generelt bryr jeg meg ikke om, de maser ofte, men jeg er konsekvent, og det går som regel greit, men det er denne masingen når jeg faktisk er opptatt og er midt oppi noe. Typisk når man lager jevning til saus feks hvor man skal være tilstede, så skal huset velte over ende.. 

Kjenner jeg blir skikkelig støtt og irritert av denne type mas, og kom igjen, ellers skal jeg /sett inn trussel/ .... Det er så frekt, og jeg synes ikke det er greit. Jeg har sagt ifra til eldste, og det har blitt litt bedre, men nå har gutten på to og et halvt begynt😱 han er så liten, og skjønner jo sikkert ikke hva han sier, men ja, jeg blir krenka..

Hvordan skal jeg angripe dette..?

Anonymkode: bf407...220

Du er ikke aleine. Jeg har samme problem, og jeg blir så sint at akkurat denne type mas og forstyrrelser. Mine er spesielt masete og storforlangende når jeg og far prater eller skal gjøre noe i huset. 

 

Anonymkode: f6bf1...f6d

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kanskje er litt mye forlangt at en 2,5åring skal vente tålmodig mens du betaler en regning.

Kanskje det kan hjelpe med faste tider for TV-titting så kan du bare vise til det, istedet for at de venter på at du skal få satt på når de spør?

 

Anonymkode: eaba8...100

[~white lady~]

Noe kjent problemstilling her i gården også, men dette setter jeg i sammenheng med en manglende forståelse for alt som må gjøres når man kommer inn dørene med sekker og handleposer og alle er sultne og slitne. Ungene er gjerne sultne på kontakt også, og tenker ikke over når det passer å stille spørsmål. Selv tenåringen min kan være irriterende på det viset, da minner jeg på at jeg får bare gjort én ting av gangen, du kan hjelpe til/gjøre sånn og sånn eller vente. 
Nå er ungene mine vant med «vent litt» «om et øyeblikk» «snart» og «etterpå», og yngstemannens masing går litt inn det ene øret og ut det andre til tider. 
Man får ikke gjort alt, og det er helt greit at ungene ser det. De vil møte seg selv i døra når de får barn selv😆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Si fra utenfor huset før dere kommer inn med handleposer. «Når vi kommer inn skal jeg rydde på plass ting og henge opp jakka mi. SÅ kan jeg hjelpe dere.» 

«Nå skal jeg lage saus og da må jeg passe på. Vent med å spørre.»

«Nå skal mamma snakke i telefonen. Da må du vente til jeg er ferdig før du spør.»

Pluss at du må snakke om det i fredstid. Og de kommer til å glemme seg. Lite å gjøre med. 

Anonymkode: cf99d...230

For noen utrolig gode forslag.

Anonymkode: b78a9...f73

[AnonymBruker]

Mine er også sånn, det skal helst skje på sekundet. Typisk når jeg står nedlesset i poser eller midt i middagslaging ja.. og hver eeeeneste dag forklarer jeg hvorfor de må lære seg å vente, men det går virkelig ikke inn. 

Anonymkode: bad70...d29

[AnonymBruker]

Du har minst 3 barn, en under 3.. Jeg vet ikke helt hva du forventet skulle skje? De er mange og må ofte vente. 

Anonymkode: c87f4...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Gi dem litt forutsigbarhet og la dem vite hvilke forventninger du har til dem nå når de er blitt "store". 

Anonymkode: 79529...ae0

Pleier å forberede godt når vi skal inn i butikken feks og det går alltid fint..

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du er ikke aleine. Jeg har samme problem, og jeg blir så sint at akkurat denne type mas og forstyrrelser. Mine er spesielt masete og storforlangende når jeg og far prater eller skal gjøre noe i huset. 

 

Anonymkode: f6bf1...f6d

Ja det er akkurat det, når man skal noe eller når det er en viktig samtale, et eller annet, da begynner det.. selvom de ikke har sagt et ord hele dagen 😅

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker det kanskje er litt mye forlangt at en 2,5åring skal vente tålmodig mens du betaler en regning.

Kanskje det kan hjelpe med faste tider for TV-titting så kan du bare vise til det, istedet for at de venter på at du skal få satt på når de spør?

 

Anonymkode: eaba8...100

Synes ikke det er så ille å måtte vente i et halvt minutt . Jeg forventer heller ikke at han skal det, det er heller ikke problemstillingen. Det er masingen jeg kjenner trigger skikkelig. Om han sitter og sier sett på daaa så blir jeg max irritert. Hva kan jeg gjøre med meg sjøl her .. 

 

Anonymkode: bf407...220

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (48 minutter siden):

Noe kjent problemstilling her i gården også, men dette setter jeg i sammenheng med en manglende forståelse for alt som må gjøres når man kommer inn dørene med sekker og handleposer og alle er sultne og slitne. Ungene er gjerne sultne på kontakt også, og tenker ikke over når det passer å stille spørsmål. Selv tenåringen min kan være irriterende på det viset, da minner jeg på at jeg får bare gjort én ting av gangen, du kan hjelpe til/gjøre sånn og sånn eller vente. 
Nå er ungene mine vant med «vent litt» «om et øyeblikk» «snart» og «etterpå», og yngstemannens masing går litt inn det ene øret og ut det andre til tider. 
Man får ikke gjort alt, og det er helt greit at ungene ser det. De vil møte seg selv i døra når de får barn selv😆

Ja helt utrolig, godt å vite det ikke bare er hos meg - og det hjelper faktisk 😅

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Si fra utenfor huset før dere kommer inn med handleposer. «Når vi kommer inn skal jeg rydde på plass ting og henge opp jakka mi. SÅ kan jeg hjelpe dere.» 

«Nå skal jeg lage saus og da må jeg passe på. Vent med å spørre.»

«Nå skal mamma snakke i telefonen. Da må du vente til jeg er ferdig før du spør.»

Pluss at du må snakke om det i fredstid. Og de kommer til å glemme seg. Lite å gjøre med. 

Anonymkode: cf99d...230

Takk for råd Ja de kommer nok til å glemme seg. Og det er jo normalt det de driver med, men kjenner likevel jeg blir super irritert. Er det noe jeg kan gjøre for å jobbe med meg selv ? Har du noen gode tips til det ?

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du har minst 3 barn, en under 3.. Jeg vet ikke helt hva du forventet skulle skje? De er mange og må ofte vente. 

Anonymkode: c87f4...f03

Jeg har to. En på seks og en på to. 

Anonymkode: bf407...220