Kjenner jeg er på vei til autistisk utbrenthet, og aner ikke hva jeg skal gjøre

[AnonymBruker]

Nydiagnosert autist. Har kjent dette før, men ikke i så sterk grad på lenge. Sist fikk jeg diagnosen depresjon, og var sykemeldt i over et år før jeg gradvis kunne komme tilbake i full jobb. Dette var før diagnosen.

Uansett.. kjenner det raser. Jeg er mye mer surrete, glemsk og rotete enn vanlig (har adhd også, spiller sikkert inn her også). Jeg stimmer, fikler og roter med språk. Klarer ikke helt å uttrykke meg, mer enn vanlig. 

Klarer ikke samle tankene i hodet mitt i det hele tatt. Brukte en time på å finne overskrift på dette innlegget.

Så ja, kjenner igjen symptomer jeg har hatt før, og symptomer på det jeg har lest er autistisk utbrenthet.

Men hva gjør jeg? Jeg har ikke hatt noe time hos psykolog etter jeg fikk diagnosen, dessuten har psykologen min byttet jobb. Har en legetime på dps snart, men det er for å gå gjennom medisiner.

Jeg har ingen jeg tør å snakke med om det. Det raser inn krav fra jobb og familie (ikke barna mine. De er ungdommer og jeg klarer å gjøre det de trenger jeg gjør. Men jeg kan ikke støtte meg på de nå). Jeg får dårlig samvittighet for å avlyse planer om å hjelpe familie. På jobb har jeg fått mer krevende oppgaver (fordi de er så fornøyd med innsatsen min det siste året har jeg fått mer ansvar). Jeg elsker jobben min, og vil unngå sykemelding, men det har jeg nok strukket for langt mange ganger.

Jeg bare vet ikke hva jeg kan gjøre for å forbedre situasjonen min akkurat nå, i dag. Kanskje noen har erfaring her?

Til og med hobbyen min, som før har gjort at jeg klarer å komme litt ovenpå hjelper. Jeg orker ikke å gjøre den engang!.

Vær så snill, jeg vet hvordan mange innlegg her blir litt ufine, det er det siste jeg trenger nå. Ville egentlig bare få det ut til noen, og håper noen med mer erfaring har noen tips pg råd til meg! 

Jeg har ingen selvmordsplaner, bare sånn at det er sagt, for jeg elsker livet mitt, jobben min, og ikke minst de fantastiske barna mine. 

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

Jeg er sykemeldt 100% på 3. mnd nå pga autistisk utbrent. Har akkurat de samme symptomene. Roter og glemmer, eksekutiv evne finnes ikke, orker ikke en gang min spesielle interesse. 

Jeg har riktignok en ettåring som trenger at mamma fungerer best mulig, så her måtte jobben vike.

Lege og psykolog sier at denne smellen var såpass heftig at det er mer sannsynlig jeg ender på aap etter sykemeldingen enn tilbake i jobb. Ingen av de anbefaler mer jobb for meg.

Søk hjelp før det går for hardt utover funksjonen din! Snakk med fastlegen og vær 100% ærlig raskest mulig!

Anonymkode: 4ba97...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er sykemeldt 100% på 3. mnd nå pga autistisk utbrent. Har akkurat de samme symptomene. Roter og glemmer, eksekutiv evne finnes ikke, orker ikke en gang min spesielle interesse. 

Jeg har riktignok en ettåring som trenger at mamma fungerer best mulig, så her måtte jobben vike.

Lege og psykolog sier at denne smellen var såpass heftig at det er mer sannsynlig jeg ender på aap etter sykemeldingen enn tilbake i jobb. Ingen av de anbefaler mer jobb for meg.

Søk hjelp før det går for hardt utover funksjonen din! Snakk med fastlegen og vær 100% ærlig raskest mulig!

Anonymkode: 4ba97...987

Takk for svar!

Skjønner godt du er sykemeldt med en 1-åring. Barna kommer alltid først❤️

Jeg tar en telefon til legen på mandag, kanskje til dps? Siden jeg allerede er inne der?

Håper å kunne tilrettelegge litt på jobb. Har virkelig ikke lyst på en sykemelding.

Men så er det jul da. Jeg elsker alt med jul og alt det bringer med seg. Til og med julevask. Problemet er at jeg har ocd også, og alt må være rent. Fra innerst i skapene skal det vaskes og organiseres. Det er noe jeg i utgangspunktet koser meg med, men har kommet så sent i gang i år, fordi jeg må hjelpe familie og venner. Hver helg har jeg hjulpet andre i det siste. Og keg må ha en dag med null planer for å komme meg etter jobb. Skjønner jo nå hvorfor det er som det er.

Og nå er det plutselig bare to ledige helger før jul, men så er det julebord en helg, og så har jeg satt ja til vinkveld (har faktisk fått venner. Noen fantastiske folk jeg kan være meg selv sammen med, og jeg prøver å prioritere de, og har derfor sagt ja til å hjelpe og bare henge. Er første gang jeg føler jeg har venner som faktisk godtar meg, og husker at jeg eksisterer når de legger planer🥰)

Men ja. Jeg er på vei til en ny smell. Det skal jeg unngå.

Kos deg med barnet ditt, og masse god bedring til deg❤️ Det er "godt" å ikke være alene om dette, selv om jeg ikke vil noen skal ha det sånn.

Jeg skriver altfor mye, men det er godt å ha noen å dele med.

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar!

Skjønner godt du er sykemeldt med en 1-åring. Barna kommer alltid først❤️

Jeg tar en telefon til legen på mandag, kanskje til dps? Siden jeg allerede er inne der?

Håper å kunne tilrettelegge litt på jobb. Har virkelig ikke lyst på en sykemelding.

Men så er det jul da. Jeg elsker alt med jul og alt det bringer med seg. Til og med julevask. Problemet er at jeg har ocd også, og alt må være rent. Fra innerst i skapene skal det vaskes og organiseres. Det er noe jeg i utgangspunktet koser meg med, men har kommet så sent i gang i år, fordi jeg må hjelpe familie og venner. Hver helg har jeg hjulpet andre i det siste. Og keg må ha en dag med null planer for å komme meg etter jobb. Skjønner jo nå hvorfor det er som det er.

Og nå er det plutselig bare to ledige helger før jul, men så er det julebord en helg, og så har jeg satt ja til vinkveld (har faktisk fått venner. Noen fantastiske folk jeg kan være meg selv sammen med, og jeg prøver å prioritere de, og har derfor sagt ja til å hjelpe og bare henge. Er første gang jeg føler jeg har venner som faktisk godtar meg, og husker at jeg eksisterer når de legger planer🥰)

Men ja. Jeg er på vei til en ny smell. Det skal jeg unngå.

Kos deg med barnet ditt, og masse god bedring til deg❤️ Det er "godt" å ikke være alene om dette, selv om jeg ikke vil noen skal ha det sånn.

Jeg skriver altfor mye, men det er godt å ha noen å dele med.

Anonymkode: 9c08e...e59

Absolutt ❤️

Gjør det! Skader ikke om du tar en prat begge steder tenker jeg  

Skjønner at sykemelding ikke frister, jeg sa det til både lege og psykolog jeg og. Til slutt sa legen at nå MÅ du, og det var utrolig godt når hun tok avgjørelsen og sykemeldingen var et faktum. Er vanskelig å skulle gjøre slike vurderinger selv synes jeg.

Det høres ut som du må si mer nei. Det er fort gjort å la masken ta overhånd og si ja i hytt og gevær. Prøv å se på hvert nei som et skritt bort fra utbrenthet. Kan du velge, enten julebord eller vinkveld? Sosiale sammenhenger sliter på deg som autist selv om det er hyggelig og det kal være nødvendig å kutte ned på det sosiale for å holde hodet over vann. En av kveldene kan du bruke på å rydde i skapene med god samvittighet!

Husk å sette deg selv først, prøv å kjenne etter hva du har lyst til. Vet det er vanskelig.

Tusen takk, det gjør jeg! Nå er jeg 100% mamma og det kjennes riktig og godt ❤️

Enig med deg, godt å finne noen å dele med som virkelig vet hva en står i. Selv psykologen på dps vet ikke eeeegentlig hvordan det er å være autist, selv om de har lest masse fine bøker om det  

Anonymkode: 4ba97...987

[AnonymBruker]

Jeg synes du må sette grenser ovenfor familie og venner. Du kan ikke kjøre deg selv i grøfta for å hjelpe andre.

Hvis det blir for mye på jobb er det bedre at du gir beskjed om det enn at du går til du blir sykemeldt i lagt tid.

Ta det litt pent fremover og senk kravene til deg selv kraftig i en periode. Da slipper du kanskje å bli alvorlig syk. Dette må du ta på alvor. Kroppen og hodet ditt skriker til deg at dette er for mye.

Anonymkode: d7831...cc8

[AnonymBruker]

Du burde gi beskjed på jobben at du ikke ønsker mer ansvar. Kanskje lederen bør venne seg til å gi viktige oppgaver til de u-autistiske. Kan hende sitter det noen rett i nærheten som har mye å levere, men som ikke blir sett.

Anonymkode: 268b3...0d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du burde gi beskjed på jobben at du ikke ønsker mer ansvar. Kanskje lederen bør venne seg til å gi viktige oppgaver til de u-autistiske. Kan hende sitter det noen rett i nærheten som har mye å levere, men som ikke blir sett.

Anonymkode: 268b3...0d1

Vi er underbemannet, og jeg måtte ta en rolle jeg har utdanning til, men ikke har hatt kapasitet til før, og nå måtte jeg. Så syns sjefen at dette går da bra, og gir meg oppgaver jeg ikke er komfortabel med, og er en av grunnene til at jeg ikke ville ha denne rollen. Vanskelig å forklare uten å utlevere for mye🫣 Så det er ingen andre å ta av der jeg er nåfor de har ikke utdanningen til det, men jeg tror jeg sier til sjefen at jeg ikke kan ta på meg de nye oppgavene. Er nok bedre enn en sykemelding vil jeg tro. 

 

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

Prøvd å koble av med håndarbeid, Lego eller puslespill? Har hørt at sånt virker beroligende på autister. Evt. ha en regler som du kan repetere?

Anonymkode: 10dd9...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes du må sette grenser ovenfor familie og venner. Du kan ikke kjøre deg selv i grøfta for å hjelpe andre.

Hvis det blir for mye på jobb er det bedre at du gir beskjed om det enn at du går til du blir sykemeldt i lagt tid.

Ta det litt pent fremover og senk kravene til deg selv kraftig i en periode. Da slipper du kanskje å bli alvorlig syk. Dette må du ta på alvor. Kroppen og hodet ditt skriker til deg at dette er for mye.

Anonymkode: d7831...cc8

Jeg prøver. Spesielt min mor gir meg forferdelig dårlig samvittighet hvis jeg sier nei. Venner har det aldri vært lett å få eller beholde, så jeg prøver så godt jeg kan å finne en mellomting.

Men jeg tror de forstår hvis jeg sier hva som skjer nå. Hvis ikke er de jo ikke ordentlige venner...

Og mamma driver å undersøker, leser og ser dokumentarer om diagnosene mine for tiden, og ser ut til å forstå mer og mer, og jeg merker hun har begynt å ta litt mer hensyn. 

Takk for svar❤️

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Prøvd å koble av med håndarbeid, Lego eller puslespill? Har hørt at sånt virker beroligende på autister. Evt. ha en regler som du kan repetere?

Anonymkode: 10dd9...5ea

Har vært innom det, og har hatt en lignende aktivitet i et år nå, som har roet meg ned og gjort at jeg klarer å komme litt ovenpå, men til og med det funker ikke lenger. Prøvde i går, men ga meg etter 5 minutter

Har ønsket meg puslespill til jul, da, for det elsker jeg! Kanskje jeg skal gi meg selv en tidlig julepresang?;)

 

Takk for svar❤️

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg prøver. Spesielt min mor gir meg forferdelig dårlig samvittighet hvis jeg sier nei. Venner har det aldri vært lett å få eller beholde, så jeg prøver så godt jeg kan å finne en mellomting.

Men jeg tror de forstår hvis jeg sier hva som skjer nå. Hvis ikke er de jo ikke ordentlige venner...

Og mamma driver å undersøker, leser og ser dokumentarer om diagnosene mine for tiden, og ser ut til å forstå mer og mer, og jeg merker hun har begynt å ta litt mer hensyn. 

Takk for svar❤️

Anonymkode: 9c08e...e59

Det med dårlig samvittighet, det går over etterhvert. Gangen i det er gjerne slik at du begynner å sette grenser, så reagerer de rundt deg litt på det. Så blir de vant til dine nye grenser og så slutter de og reagere. Det er en midlertidig greie. Du må bare holde på de nye grensene og vente. ❤️ 

Anonymkode: d7831...cc8

[AnonymBruker]

Jeg har følt meg sliten og stresset i høst. Trodde selv at jeg holdt på å møte veggen, da jeg en dag på jobb begynte å se dårlig, ble mer å mer sliten utover dagen. Hadde ingen til å avløse meg på jobb, så jeg fullførte. Kom hjem så ble jeg sykere. Ringte legevakten, fikk en hastetime. Ble lagt inn på sykehuset med blodpropp. Hadde hatt et lite drypp som jeg ikke hadde skjønt. Så nå er det slutt på at jobben går før helsen.

Anonymkode: 7fd12...19c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har følt meg sliten og stresset i høst. Trodde selv at jeg holdt på å møte veggen, da jeg en dag på jobb begynte å se dårlig, ble mer å mer sliten utover dagen. Hadde ingen til å avløse meg på jobb, så jeg fullførte. Kom hjem så ble jeg sykere. Ringte legevakten, fikk en hastetime. Ble lagt inn på sykehuset med blodpropp. Hadde hatt et lite drypp som jeg ikke hadde skjønt. Så nå er det slutt på at jobben går før helsen.

Anonymkode: 7fd12...19c

Jeg bør jo bare skjerpe meg, og si stopp. Ta en uke borte fra jobb og hente meg inn igjen. Jeg vet jo hvilken vei jeg er på vei.

Min mor har brukt timevis på å guilttrippe meg fordi jeg sa nei til å bruke de neste helgene og romjul til å hjelpe. Jada, hun har noe som haster hun trenger hjelp til, men jeg kan bare ikke. Jeg vet at det smeller. Jeg MÅ ha ferien min og bruke til det JEG vil (som er rolige dager sammen med familie, inkludert hun og søsken), og ikke jobbe (med det hun trenger hjelp til).

Desember er måneden jeg vil bruke på kos, familie, julevask, baking og andre julete ting. Ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg velger å heller vaske og organisere skapene mine (som hun mener er fullstendig unødvendig)  og rengjøre alle rom skikkelig (som hun også mener er unødvendig), enn å hjelpe henne (i et hus som er så rotete og skittent at jeg blir overstimulert sekundet jeg går inn der, i tillegg til å få kjeft fordi jeg stimmer, detter ut, ikke følger med, og det er konstant snakking og høy musikk, synging, lyder jeg ikke takler) Men for meg er det viktig å ha alle rom rene og koselige til jul (jeg vet at det nok er en hel del ocd her, men det må bare være sånn ellers blir jeg ikke rolig i jula). Og det er noe jeg koser meg med hjemme i mitt eget hus, med mine egne herlige barn rundt meg.

Nå merker jeg at jeg tømmer meg helt. Har nettopp kommet hjem, fortalte at dette blir siste gang jeg kan hjelpe før jul, fordi jeg ikke orker og ikke har tid. Er så frustrert, full I dårlig samvittighet, sliten og lei! Trodde hun forsto, men tydeligvis ikke! Jeg ringer legen på mandag. Og snakker med sjefen. Jeg vet jeg kommer til å bryte fullstendig sammen foran sjefen, men hun kan være veldig forståelsesfull når det gjelder, tror jeg... 

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg forstår at dette ikke er overdrivelse fra min side (går og innbiller meg at jeg overdriver...), og at det er alvorlig! 

❤️

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

Og tusen takk til alle som gidder å lese jeg har virkelig ingen å dele dette med! 

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og tusen takk til alle som gidder å lese jeg har virkelig ingen å dele dette med! 

Anonymkode: 9c08e...e59

Skulle være et punktum der. Det irriterte meg såpass at jeg måtte skrive det...😖

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har følt meg sliten og stresset i høst. Trodde selv at jeg holdt på å møte veggen, da jeg en dag på jobb begynte å se dårlig, ble mer å mer sliten utover dagen. Hadde ingen til å avløse meg på jobb, så jeg fullførte. Kom hjem så ble jeg sykere. Ringte legevakten, fikk en hastetime. Ble lagt inn på sykehuset med blodpropp. Hadde hatt et lite drypp som jeg ikke hadde skjønt. Så nå er det slutt på at jobben går før helsen.

Anonymkode: 7fd12...19c

Uff! Håper det går bra med deg! Bra du har innsett at helse går foran jobb!

Det er vanskelig når det er usynlig. Blodpropp er alvorlig, men kanskje du ser frisk og rask ut? Jeg føler jo at folk tror jeg faker hele greia, for jeg ser frisk og rask ut, gjør jobben min, er i godt humør på jobb, men kollapser hjemme. Sånn pleier det jo ikke å være.

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

Merker jeg ikke kommer til å klare å verken snakke med sjef eller lege i morgen. Jeg feiger vel ut og prøver å holde maska som vanlig. Samtidig som jeg fortsetter ned mot bunnen av hullet. Nesten som jeg håper å bryte sammen på jobb så ingen tror jeg faker. Har overtenk igjen nå. Folk kommer til å si at "så beleilig å bli "syk" nå rett før jul, da har hun jo god tid til både handling og julevask" 

Jeg har jo ikke vist tegn på jobb at jeg ikke har det bra. 

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

Folk tenker det de vil om deg uansett om du gjør ditt eller datt TS. Samme hvor mye du prøver å gjøre slik at de ikke tenker noe, så vil de alltids tenke noe. Bryter du sammen på jobb så kan de tenke noe negativt om det også. Det kan du ikke kontrollere. De fleste mennesker er gode og tenker godt om andre. Du må bare gjøre det som er best for deg og din helse.

Anonymkode: d7831...cc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Folk tenker det de vil om deg uansett om du gjør ditt eller datt TS. Samme hvor mye du prøver å gjøre slik at de ikke tenker noe, så vil de alltids tenke noe. Bryter du sammen på jobb så kan de tenke noe negativt om det også. Det kan du ikke kontrollere. De fleste mennesker er gode og tenker godt om andre. Du må bare gjøre det som er best for deg og din helse.

Anonymkode: d7831...cc8

Det hjalp faktisk litt å lese. Jeg kan uansett ikke styre hva folk tenker om meg.

Anonymkode: 9c08e...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Merker jeg ikke kommer til å klare å verken snakke med sjef eller lege i morgen. Jeg feiger vel ut og prøver å holde maska som vanlig. Samtidig som jeg fortsetter ned mot bunnen av hullet. Nesten som jeg håper å bryte sammen på jobb så ingen tror jeg faker. Har overtenk igjen nå. Folk kommer til å si at "så beleilig å bli "syk" nå rett før jul, da har hun jo god tid til både handling og julevask" 

Jeg har jo ikke vist tegn på jobb at jeg ikke har det bra. 

Anonymkode: 9c08e...e59

Sett et varsel på telefonen din til i morgen tidlig kl 08 med «husk å ringe lege og dps». Da vil du sannsynligvis føle deg forpliktet til å ringe, og jeg vet i hvertfall at i mitt autistiske hode holder jeg forpliktelsene mine. Det blir som en kjøreregel for hva du skal gjøre i morgen tidlig, og vi liker regler 😄

Du trenger hjelp og det må være lov uansett om det står desember eller mai på kalenderen!

Anonymkode: 4ba97...987