Baby nå eller vente 1 år til?

[AnonymBruker]

Har et barn på 14 mnd.

Planen var å vente med å prøve på nr 2 til begynnelsen av 2024. Men kjenner meg ganske verpesyk nå, og vurderer om jeg ikke heller skal begynne å prøve på nr 2 allerede nå...

Argumenter for å vente 1 år: kunne nyte god form, frihet og relativt behagelig liv og kose meg 1 år til med å bare være meg. Og ikke minst slippe kvalme og oppkast(hadde moderat hypermesis).... Ja, vi er heldige med å ha fått en enkel baby/barn.

Argumenter å bli gravid nå: livet er jo greit og bra nå, alt ligger tilrette så hvorfor ikke bare kjøre på med en unge til? Utenom friheten så er det ingen god grunn til å utsette det.

Noen som har noen innspill og kanskje kam hjelpe meg å komme fram til en beslutning?😊

Anonymkode: 47aec...9b7

[AnonymBruker]

Begynnelsen av 2024 er om en måned og ikke ett år... 

Anonymkode: 30cf6...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Begynnelsen av 2024 er om en måned og ikke ett år... 

Anonymkode: 30cf6...9e6

Oj, så flaut 🙈 jeg mente selvfølgelig begynnelsen av 2025. Hehe 😊

Anonymkode: 47aec...9b7

[AnonymBruker]

Tja hva skal jeg si, er du klar nå kjør på😅 Jeg ble uplanlagt gravid for ikke så lenge siden, da var førstemann nesten 15 måneder. Er nå småkvalm og uvel midt i første trimester, og gruer meg til et laaaangt svangerskap. Både ammer og samsover med nr 1 enda og lurer på hvordan dette skal gå😅 Men motivasjonen er at aldersforskjellen blir knappe 2 år. De får vokse opp sammen og være på cirka samme sted i livet. Tror de vil få mye glede av hverandre. Nå vet jeg ikke din situasjon men jeg er litt oppe i årene så bør uansett ikke drøye for lenge, sånn sett er timingen fin. Selv om jeg ideelt sett skulle hatt litt mer tid mellom.

Anonymkode: 18c04...7bb

[Hedda-78]

Finnes det ingen alternativ mellom "nå" og 2025?

Forresten, vi har under 2 år mellom våre. Funker fint, det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Tja hva skal jeg si, er du klar nå kjør på😅 Jeg ble uplanlagt gravid for ikke så lenge siden, da var førstemann nesten 15 måneder. Er nå småkvalm og uvel midt i første trimester, og gruer meg til et laaaangt svangerskap. Både ammer og samsover med nr 1 enda og lurer på hvordan dette skal gå😅 Men motivasjonen er at aldersforskjellen blir knappe 2 år. De får vokse opp sammen og være på cirka samme sted i livet. Tror de vil få mye glede av hverandre. Nå vet jeg ikke din situasjon men jeg er litt oppe i årene så bør uansett ikke drøye for lenge, sånn sett er timingen fin. Selv om jeg ideelt sett skulle hatt litt mer tid mellom.

Anonymkode: 18c04...7bb

Gratulerer med graviditeten 😊 var du (like) kvalm i begge svangerskapene? Jeg er 29 og mannen 30. Åh, hvor mange år imellom ville vært ideelt for deg, hvis du kunne velge? 

Og et spm til, føler du at du klarer å være 100% tilstedeværende for første nå som du er gravid? Det er min største frykt, å ikke kunne gi første 100% av min kjærlighet og oppmerksomhet etter nr 2 kommer men sånn blir det nok uansett med baby som krever sitt.  Men bare lurer på hvordan du opplever akkurat det nå i graviditeten?

Hedda-78 skrev (7 minutter siden):

Finnes det ingen alternativ mellom "nå" og 2025?

Forresten, vi har under 2 år mellom våre. Funker fint, det.

Joda, jeg kunne kanskje ventet ett par mnd til. Men hvorfor liksom?🙈 husker denne følelsen sist jeg var verpesyk også, vanskelig å kjempe imot instinktene når de først har meldt sin ankomst 😅 mannen vil veldig gjerne ha en til nå, så er ekstra vanskelig å holde igjen.

Så bra! Hva vil du si var fordeler og ulemper ved det? Ville du valgt det samme om igjen?😊

 

TS

Anonymkode: 47aec...9b7

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet litt hvis jeg var deg. Barna krever så mye de tre første årene, også løsner alt litt etter det. Men, jeg ser poenget med å ha to tette og. Dette er det egentlig bare du som kan bestemme ☺️

Anonymkode: 45254...8e7

[Hedda-78]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gratulerer med graviditeten 😊 var du (like) kvalm i begge svangerskapene? Jeg er 29 og mannen 30. Åh, hvor mange år imellom ville vært ideelt for deg, hvis du kunne velge? 

Og et spm til, føler du at du klarer å være 100% tilstedeværende for første nå som du er gravid? Det er min største frykt, å ikke kunne gi første 100% av min kjærlighet og oppmerksomhet etter nr 2 kommer men sånn blir det nok uansett med baby som krever sitt.  Men bare lurer på hvordan du opplever akkurat det nå i graviditeten?

Joda, jeg kunne kanskje ventet ett par mnd til. Men hvorfor liksom?🙈 husker denne følelsen sist jeg var verpesyk også, vanskelig å kjempe imot instinktene når de først har meldt sin ankomst 😅 mannen vil veldig gjerne ha en til nå, så er ekstra vanskelig å holde igjen.

Så bra! Hva vil du si var fordeler og ulemper ved det? Ville du valgt det samme om igjen?😊

 

TS

Anonymkode: 47aec...9b7

Fordeler: småbarnsperioden med bleier, stellebord, dupper og vogn ble kort. Vi var allerede drevne på bleieskift, trilling, flasker og våkenetter, når vi fikk minsten var det bare å fortsette i samme spor. Hadde vi ventet, hadde vi fått en "pause" og fått kjenne på hvor godt det er å sove hele natta, da hadde jeg nok kvidd meg for å begynne på nytt. Men vi var i bobla fra før, bare å fortsette som før. Eldste hadde akkurat fylt ett da jeg fikk positiv test.

Ulempe: eldste hadde akkurat lært seg å løpe da minsten ble født. Og løp alltid motsatt retning., fullstendig uten å tenke seg om. Jeg husker en gang jeg måtte avbryte amming av babyen fordi eldste klatret i bokhylla...Det var ganske krevende å være alene i mange timer med begge barna i starten, spesielt ved leggetid. Den ene vrælte mens jeg sang nattasang for den andre osv. Men vi var heldigvis to foreldre, så vi la ofte en hver. Eldste i barnehage, noe annet hadde jeg ikke maktet.

Nå når de er eldre ser jeg bare fordeler. F.eks hadde vi bare to år der den ene måtte hentes i barnehage og den andre på sfo. Når de går i bhg samtidig, og skole/sfo samtidig er det lett å hente/bringe begge samtidig. De kunne gå sammen til og fra skole.

Arvetøy: den yngste arver nesten alt tøy fra den eldste, det er passelig aldersforskjell til at klærne bare flyttes fra den enes skap til den andres. Alt av ski/sykler/leker/vogn/bilstol arves uten lagring i mellomtiden.

De liker det samme samtidig. Samme filmer, samme leker, samme feriemål, samme musikk, samme spill. Gjør det lett å finne underholdning som begge liker, slipper at den en kjeder vettet av seg mens den andre gjør noe gøy. Begge likte de samme karusellene f.eks.

Samme leggetid i årevis, kjempefordel.

Ellers er det mange tråder her om fordeler og ulemper med to tette og pseudotvillinger, det er bare å søke litt.

 

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet. Hadde to ganske tette, og det var beintøft. 

Anonymkode: 8c77a...fcb

[AnonymBruker]

Vente.

Barna er bare små en gang, de tre første årene i livet er de viktigste og barn krever og fortjener mer enn det man klarer å gi med flere små samtidig. 

Anonymkode: 2e617...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vente.

Barna er bare små en gang, de tre første årene i livet er de viktigste og barn krever og fortjener mer enn det man klarer å gi med flere små samtidig. 

Anonymkode: 2e617...c0d

For oss tvillingforeldre er det ufrivillig. Har ofte følt at jeg må dele meg i to.

Anonymkode: 205f3...b03

[AnonymBruker]

For meg er egentlig verpesyke et godt argument for. Kjenner en at en har lyst til å bli gravid og få baby, så er det et godt utgangspunkt. 

Vi var i samme situasjon, både med hardt første svangerskap med mye kvalme og oppkast hele veien og en rolig, frisk og fornøyd første baby, som sov ganske godt. Vi hadde fertilitetsproblemer, så det var hovedargumentet for å ikke vente. Men vi kjente oss i hvert fall klare for å prøve på andre og siste barn da den eldste var 6 mnd. Så tok det et halvt år før jeg ble gravid, og det tenker jeg er fint nå i ettertid. 

Men det ble i hvert fall et fint svangerskap, med en god del kvalme, men ikke ekstremt som første gang. Og en lillesøster som sov relativt lite om natten til tider. Og slikt vet man jo aldri på forhånd. Men verpesyken jeg kjente på, tror jeg bidro til å gjøre meg klar for hva enn som kom. Og vi har aldri angret. Vi har to som er gode venner og har en del felles interesser pga. nærhet i alder, og de leker mye sammen. Men det vet en jo heller aldri på forhånd. Jeg tenker en ikke vet hva som venter, uavhengig av aldersforskjell, og at derfor er ønsket og følelsen av at nå ønsker vi å få baby betydningsfull. 

Anonymkode: 119a5...b13

[AnonymBruker]

Er gravid med nummer to nå. Aldersforskjellen på våre blir 1 år og 10 mnd. 

Vi ønsket 2 års aldersforskjell da vi synes 3 år er litt mye med tanke på forskjell i modenhet i oppveksten. Man kan jo ende med noe som føles som en stor aldersforskjell pga ulik modenhet mellom barna, eller den kan oppleves ganske lik. Dette er jo umulig å si på forhånd, men tenker at en mindre aldersforskjell øker sjansen for at de blir noenlunde mer lik i modenhet. Dette er kjekt med tanke på felles lek, interesser, hvordan vi legger opp ferieaktiviteter, kino etc. 

Synes også det er en trygghet at søsken vil gå ett år samtidig på ungdomsskole og videregående. 

Jeg tenkte også på at det er greit å bli ferdig med å være «feit», enn å utsette det enda ett år. Jeg blir ikke yngre, og med alderen blir det ikke akkurat lettere å gå ned i vekt.

Alle må jo gjøre det de føler passer for sin familie. Men for meg virker det som alle er fornøyd med valget sitt med tanke på aldersforskjell 😅🤪 utenom de som har ganske stor forskjell.

Anonymkode: 80ccc...1e4