Problemer med barnemor

[AnonymBruker]

Barnet er 13 år, og jeg og barnefar har vært sammen siden før hun ble født. Ikke noen vonde følelser her, det var en one night stand og sånn tre måneder ut i vårt forhold kommer barnemor og er 6 mnd gravid. Jeg fikk litt bakoversveis, men valgte å fortsette forholdet.

Så til problemet. Barnemor har ikke omsorgsevne. Hun er smart og flink og alt sånt, men allerede på tremånederskontrollen ble det meldt bekymring fra helsestasjonen og da barnet var 9 måneder sa barnevernet at enten flyttet barnet til far eller så ville det reises sak om omsorgsovertakelse. Barnet kom til oss og barnevernet trakk seg ut. Hun har altså ikke mistet omsorg for barnet. Hun har hatt datteren annenhver helg fra ca treårsalder, før det hyppige korte samvær. Og hun fungerer fint som samværsforelder. Ikke noe å si på det. Samarbeidet har gått på skinner, jeg tror faktisk hun var lettet over å slippe det daglige ansvaret.

Jeg fikk et barn i hendene som 19-åring, jeg hadde på det tildspunktet flytta inn hos far. Da jeg var student og han hadde og har en jobb som innebærer mye reising har jeg vært hovedomsorgsperson i over 12 år. Og jeg har både fått rollen, tatt rollen og likt rollen. 

Så til problemet. Jeg er nå gravid, og jenta gleder seg til å bli storesøster. Da hun nevnte dette til sin mor fikk hun til svar at hun bare ville bli halvsøster. Og  det var da jenta sa at det var jeg som var mammaen hennes. Og helvete brøt løs. 

Nå beskylder hun meg for å ha lagt opp til å skvise henne ut, hun vil reise sak for å få omsorgen og jeg vet ikke hva. Dette bekymrer meg ikke det minste, men nå har vi ei jente som føler skyld for å ha laget konflikt, og som føler ansvar for å ordne opp i situasjonen. 

Hvordan griper vi dette an? Vi må finne en måte å roe ned mor på, mest for jenta sin del. Men også fordi samarbeidet ikke lenger fungerer, med de konsekvensene det har. Hun tror hun straffer oss ved å si til foreldrene sine at de ikke skal stille opp som barnevakter (vi har brukt dem både når vi trenger barnevakt og når vi ikke trenger det, for å opprettholde kontakten hennes med besteforeldrene. De er oppegående mennesker, men følger datterens nykker i ett og alt, noe som kanskje er en del av problemene hennes), ved å lage vansker med å forlange egen foreldresamtale på skolen i stedet for å møte opp sammen med oss (eller som hun oftest gjør, lar være å møte og heller få høre hva som ble sagt uten at hun i det hele tatt spør), hun passer på å ikke være hjemme når vi leverer til samvær slik at vi må kjøre to ganger, hun leverer for seint etter samvær og vi får hjem en veldig stressa jente som ikke kommer i seng før kl 12 søndagskvelden. Hun lar være å levere tilbake klær jenta har med på samvær, så vi må kjøpe nytt. Lista er lang. 

Skal vi bare håpe hun roer seg eller må vi gjøre noe, og i tilfelle hva? Jeg føler meg sjakk matt.

Anonymkode: 2e409...669

[AnonymBruker]

Jeg hadde nesten latt henne reise sak og tatt det med ro og sett hva som skjedde

Mest sansynlig vil en sak gangne barnet så det blir mer hos dere.

Begynn med å notere avvik. Klær som ikke kommer i retur. Møter som det ikke stilles oppbpå samvær som ikke skjer osv osv. For all del gjør det dere skal. 

Anonymkode: 866bc...6e3

[AnonymBruker]

Rent juridisk, så er det far som må ta tak i dette, ikke du. 
Uansett hvor mye du har fungert som hennes mor og du og 12-åringen har en mor-datter relasjon, så kan dette bli stygt dersom ikke far er den som tar styringen her. 
Barnet er fyllt 12 år og hennes meninger og følelser veier tungt. Jeg tror ikke du trenger å være så bekymret dersom forhistorikken er slik den beskrives av deg. 
 

Håper det ordner seg til det beste for barnet og resten av familien. 
 

Masse lykke til, og prøv å ikke overtenk dette. 

Anonymkode: d14da...c96

[AnonymBruker]

Omsorgssak bekymrer meg ikke det minste. Mest av alt fordi jeg ikke tror moren gjennomfører trusselen, og dernest fordi hun ikke har noen sjanse til å vinne frem.

Det er jenta jeg bekymrer meg for, hun blir jo naturlig nok stresset når moren gang på gang sier at hun skal reise sak. Og ikke minst hver gang moren får et trassanfall når det gjelder henting og levering, når bestemor og bestefar ikke kommer på håndballkamp som de pleier fordi datteren ber dem om å la være osv.

Så spørsmålet er: ta tak (selvsagt blir det far som fører ordet, selv om det er meg hun er sint på) eller sitte stille i båten og håpe det glir over?

Anonymkode: 2e409...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Omsorgssak bekymrer meg ikke det minste. Mest av alt fordi jeg ikke tror moren gjennomfører trusselen, og dernest fordi hun ikke har noen sjanse til å vinne frem.

Det er jenta jeg bekymrer meg for, hun blir jo naturlig nok stresset når moren gang på gang sier at hun skal reise sak. Og ikke minst hver gang moren får et trassanfall når det gjelder henting og levering, når bestemor og bestefar ikke kommer på håndballkamp som de pleier fordi datteren ber dem om å la være osv.

Så spørsmålet er: ta tak (selvsagt blir det far som fører ordet, selv om det er meg hun er sint på) eller sitte stille i båten og håpe det glir over?

Anonymkode: 2e409...669

Det beste for dere er om mor reiser søksmål på null grunnøag og fremstår enda mer urimelig enn hun allerede er og så tar dere det derfra.

Alternativt kan man melde bekymring for mors innblanding av barnet i voksen-konflikt til BV. 

Dere kan jo også foreslå mekling ved FVK, noe dere må gjennom i alle tilfeller dersom dette skal avgjøres i retten til slutt. 

Anonymkode: d14da...c96

[AnonymBruker]

Kanskje mor er redd for at datteren ikke vil komme til henne noe mer fordi det blir spennende med søsken hos dere, og hun føler mer tilknytning til deg, noe hun selvsagt gjør uansett. Dette er ikke deres problem.
En 12-åring kan stort sett bestemme selv hvor hun vil være, og mors trusler om retten tipper jeg er tomme trusler. 
En ordentlig god mamma hadde ikke kommet med sånne kommentarer til barnet sitt, det er ikke greit. 
Er vel litt sure miner over at dere utvider familien og ser ut som en kjernefamilie, mens hun er helt utenfor, spesielt nå som dere får et felles barn også.

Bare vær der for jenta og skjerm henne så godt det lar seg gjøre. 

Anonymkode: 42e6b...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det beste for dere er om mor reiser søksmål på null grunnøag og fremstår enda mer urimelig enn hun allerede er og så tar dere det derfra.

Alternativt kan man melde bekymring for mors innblanding av barnet i voksen-konflikt til BV. 

Dere kan jo også foreslå mekling ved FVK, noe dere må gjennom i alle tilfeller dersom dette skal avgjøres i retten til slutt. 

Anonymkode: d14da...c96

Ingenting av dette er svar på det ts spør om. Og barnevernet griper ikke inn i samværshjem så det ville bare øke konflikten.

Anonymkode: 20a59...700

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt en prat med jenta og far sammen. Sagt at nå er hun så stor at hun bestemmer selv over samvær. Hvis samvær er stressende og plagsomt, så kan dere eventuelt hoppe over et par helger. Så tar far en alvorlig samtale med mor om at hun må sette datteren først, og slutte med denne oppførselen før hun ødelegger forholdet til datteren helt. Fordi datteren er stor nå og er med å bestemme. Mor har såre følelser, men hun er voksen. Hun klarte ikke hele morsrollen da datteren var liten, og det ser ut som hun sliter med det også nå. Hun står fritt til å gå til sak, men pass på at det er av hensyn til datterens beste, ikke egne såre følelser fordi datteren har en annen kvinne i sitt liv hun også er glad i.

Så dropper dere samvær en helg eller to for å vise riset bak speilet. Mor behøver lære på den harde måten at hun ikke står fritt til faenskap uten konsekvens. Så får hun ny sjanse med blanke ark.

Far og datter må være enige i planen.

Anonymkode: e8bff...69a

[AnonymBruker]

Oi, jeg har dessverre ikke noe å tilføre - men fy søren så slitsomt! 

Det er for øvrig ganske vanlig å omtale halvsøsken som søsken. 

Anonymkode: 66e3c...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde tatt en prat med jenta og far sammen. Sagt at nå er hun så stor at hun bestemmer selv over samvær. Hvis samvær er stressende og plagsomt, så kan dere eventuelt hoppe over et par helger. Så tar far en alvorlig samtale med mor om at hun må sette datteren først, og slutte med denne oppførselen før hun ødelegger forholdet til datteren helt. Fordi datteren er stor nå og er med å bestemme. Mor har såre følelser, men hun er voksen. Hun klarte ikke hele morsrollen da datteren var liten, og det ser ut som hun sliter med det også nå. Hun står fritt til å gå til sak, men pass på at det er av hensyn til datterens beste, ikke egne såre følelser fordi datteren har en annen kvinne i sitt liv hun også er glad i.

Så dropper dere samvær en helg eller to for å vise riset bak speilet. Mor behøver lære på den harde måten at hun ikke står fritt til faenskap uten konsekvens. Så får hun ny sjanse med blanke ark.

Far og datter må være enige i planen.

Anonymkode: e8bff...69a

Å droppe samvær er ikke aktuelt. Jenta skal kunne føle seg trygg på at vi ikke bruker henne som en brikke i et spill - selv om moren gjør det. 

Hun er såpass stor at hun ser mors tilkortkommethet. Men hun slutter aldri å håpe at moren plutselig skal fungere som mor. Og hun elsker moren sin. Moren er jo egentlig et fint menneske når hun ikke driver med dette tullet. Det er bare i morsrollen hun faller gjennom, ellers er hun både hyggelig og grei.

Anonymkode: 2e409...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å droppe samvær er ikke aktuelt. Jenta skal kunne føle seg trygg på at vi ikke bruker henne som en brikke i et spill - selv om moren gjør det. 

Hun er såpass stor at hun ser mors tilkortkommethet. Men hun slutter aldri å håpe at moren plutselig skal fungere som mor. Og hun elsker moren sin. Moren er jo egentlig et fint menneske når hun ikke driver med dette tullet. Det er bare i morsrollen hun faller gjennom, ellers er hun både hyggelig og grei.

Anonymkode: 2e409...669

Det var derfor jeg skrev at datter, og far, må være enige i den planen som legges. Planlegge sammen. Da er ikke datter en brikke i et spill. Men hun kan lære om å sette grenser for seg selv.

Anonymkode: e8bff...69a

[AnonymBruker]

Så trist å høre. Be far kontakte mor. Hun må gjerne reise sak, men å dra et barn inn i dette kan gjøre vondt verre for barnet. Vil tro mor føler nok skam over å ikke ha klart å være mor på fulltid, og da mister litt kontrollen når deres datter tenker du er mor. Det er nok en krise i hennes hode. 
Bare hold avstand fra moren og la far ordne opp her ❤️ 

sist men ikke minst, for en fantastisk jobb du har gjort for denne jenta 

Anonymkode: 29aa5...9cb