Gravid og julefeiring hver for oss

[Jennyland]

Hei! Jeg og samboeren venter vårt første barn og jeg er gravid i 6 mnd på julaften.

Hvert tredje år feirer jeg jul med søsteren min og barna hennes, utover det har jeg ingen spesielle juletradisjoner. I år er det julefeiring hos søsteren igjen og det ønsker jeg å bli med på. Samboeren min feirer jul med søsteren sin og barna hennes hvert andre år og med foreldrene sine de andre. I år blir foreldrene hans alene på julaften hvis han feirer jul sammen med meg istedenfor med dem. Vi har ikke feiret jul sammen før, men har snakket litt om det tidligere i år og han er invitert og er hjertelig velkommen til søstern min.

Da jeg tok opp temaet forrige uken ble han forbanna. Jeg innledet samtalen med å spørre om jeg skulle melde ifra til søsteren at vi begge kom til henne på julaften. Da svarte han kaldt og strengt at han skulle feire med foreldrene sine for ellers ville de være alene på julaften og at jeg tross alt hadde mange å feire med til forskjell fra dem. Og dessuten kunne vi to være med hverandre hele resten av jula.

Jeg tar lett til tårene om dagen og er mer følsom enn vanlig nå under graviditeten, så jeg begynte å gråte og sa at jeg synes det var trist fordi jeg hadde gledet meg til å feire sammen med han. Da gjør han samtalen om til å handle om hvor dritt lei han er av at jeg har så mye følelser, at det blir for mye for han og at han har fått nok. Jeg skulle ønske han heller svarte at han også synes det var synd og at han gjerne ville feiret med meg, men fikk så dårlig samvittighet hvis de ble sittende alene.
 

Istedenfor blir det hele til en krangel hvor tilsynelatende alt jeg gjør og alt ved min personlighet er galt. Dette er et kjent reaksjonsmønster han har når jeg viser følelser, noe som tærer veldig på relasjonen.
 

Kvelden ble iallfall ødelagt, men dagen etter forsøker jeg å bedre stemningen ved å si unnskyld for at jeg ble lei meg og at jeg er egoistisk som vil ha han for meg selv på julaften. Han sier unnskyld for at han gikk i lås, men tar aldri tilbake eller korrigerer de nedsettende beskrivelsene av meg. Han nevner heller ingenting om julaften og vi har ikke snakket om det siden. Selvom han vet at jeg gjerne vil feire med han så har han heller aldri forslått at jeg kan feire sammen med han og foreldrene hans. 
 

Jeg kjenner at dette er sårt, men jeg tør ikke ta opp temaet igjen fordi jeg vet at det ender i nøyaktig samme spor. 
 

Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

La det gå. Fra neste julaften og i alle år fremover vil dere feire sammen. 

Anonymkode: 0e3ed...ee7

[AnonymBruker]

Ikke ta det opp i det hele tatt, og bare planlegg/innfinn deg med at dere ikke feirer jul sammen i år. Jeg tror ikke det vil hjelpe å ta det opp igjen, jeg regner med at han vil se på det som mas. 

Jeg vet ikke om det er rett, men jeg ville derimot tatt opp måten han snakker til deg på, jeg ville sagt at jeg ikke finner meg i det, og skjer det igjen, så er det siste gangen. Jeg hadde ikke klart å la være å ta det opp, for det er så feil, og så infantilt å snakke sånn til partneren sin. Er han/dere ung?

Anonymkode: 13b8f...9bc

[AnonymBruker]

Dere trenger parterapi, det er ikke greit at han klikker på deg på den måten. Du skal ikke  måtte unnskylde følelsene (!) dine. 

Men jeg synes det er rart du antok at han automatisk skulle bli med deg, og ikke du han siden hans foreldre ble alene, men mulig det er fordi han ikke har invitert deg med/du ikke føler du er velkommen dit. Men uansett, veldig stygg reaksjon av ham, og sært at han sier HAN skal feire med dem og starte en stor krangel om det istedenfor å bare spørre om du vil bli med til hans foreldre. 

Anonymkode: ca6c9...80c

[sommerfugl154]

Du kan jo spørre hvorfor han er så utrolig følsom hele tiden neste gang han blir sint sånn som nå… Virker som mange menn ikke teller sinne og aggresjon som følelser 🙄 

Utrolig lavmål av han å rakke ned på deg fordi du er følsom i graviditeten. Jeg ville tatt opp igjen dét (ikke julefeiringen)

 

[Jennyland]

Tusen takk for svar! Da lar jeg temaet om julefeiring ligger. Vi har akkurat begynt å gå i parterapi, håper det bedrer relasjonen

[AnonymBruker]

1. Jeg forstår argumentet hans med at det blir færre muligheter for å feire med hans foreldre i fremtiden. Dere hadde rett og slett forskjellige forventninger. 

2. Lær dere å diskutere og tåle hverandres følelser før barnet kommer. Det blir ikke enklere å diskutere med en hylende baby og søvnmangel. Legg inn arbeidet NÅ. 

Anonymkode: 1eb56...971

[os Maxilla]

Jeg forstår godt det han ønsker rundt julefeiringen, og det er ikke rart at han ikke går og kjenner på et behov for å feire sammen når dere ikke pleier det - men alt det ufordragelige og personlige han kom med i etterkant var da virkelig ikke nødvendig! Det er det han burde sagt unnskyld for, drit nå i det andre. 

[AnonymBruker]

Jennyland skrev (7 timer siden):

Jeg innledet samtalen med å spørre om jeg skulle melde ifra til søsteren at vi begge kom til henne på julaften.

Du kunne innledet samtalen på en helt annen måte. 

Anonymkode: 66d6a...d30

[Snickersogtwist]

Du høres meget slitsom ut. Personlig så synes jeg også at det er veldig travelt å forholde meg til andre folk sine følelser, spesielt når spørsmålet ditt kommer med ansvarliggjøring av han for DINE følelser, som at du «gledet» deg til å feire med han, og et forbehold om «rett svar»: Jeg skulle ønske han heller svarte at han også synes det var synd og at han gjerne ville feiret med meg, men fikk så dårlig samvittighet hvis de ble sittende alene.

Jeg får litt inntrykk, på bakgrunn av reaksjonen hans, at dette ikke er et ene-tilfellet av at du ansvarliggjør han for dine reaksjoner og følelser fordi han ikke svarer «det du tenkte» eller «for strengt». Og det kan jeg skjønne blir frustrerende om det blir grining hver gang.

Endret 2. desember 2023 av Snickersogtwist

[AnonymBruker]

La temaet om denne julen ligge. Barnet er ikke født enda og har ingen behov for at dere feirer sammen. Forstår godt at han ikke ønsker at foreldrene hans skal sitte alene julaften når du uansett har mange rundt deg.

Min mann er enebarn så her blir alltid hans foreldre alene om vi feirer med mine. Mine søsken er annethvert år hos mine foreldre, så de blir også alene annethvert år om vi ikke er med de.

Nå som vi har et lite barn som selvfølgelig skal feire jul sammen med både mamma og pappa har vi løst det ved at vi feirer hjemme. Alle fra begge sider er invitert og kan feire hos oss om de vil. Da er det hvertfall ikke vår feil om noen blir alene 😊

Anonymkode: cf325...622

[AnonymBruker]

Det er viktig å avklare litt forventninger knyttet til tradisjoner nå. Vi har for eksempel en avtale, for våre familier bor 8-9 timer unna hverandre. 

Hele julen feires annethvert år med mine foreldre og annethvert med hans foreldre. Alle søsken feirer da sammen det året vi er hos foreldre. Det betyr at mine foreldre er alene annethvert år, for da er alle søsken hos sine svigers. 

Påsken deler vi i to, og feirer halvparten med min familie og halvparten med hans. Vi bytter på hvilken halvpart. 

Sommerferien prøver vi også å dele relativt likt mellom min familie, svigers og utenlandsreiser med vår kjernefamilie. 

 

 

Anonymkode: 190d4...14a

[AnonymBruker]

On 12/2/2023 at 12:04 PM, AnonymBruker said:

Du kunne innledet samtalen på en helt annen måte. 

Anonymkode: 66d6a...d30

Det samme tenkte jeg. Ts la ikke frem et spørsmål engang, men en antakelse om at det blir slik. Forstår godt han reagerte og følte det var ufølsomt når hun vet foreldrene blir alene. 

Anonymkode: 5bf5a...25a