Forhold med 0 fysisk kontakt

[AnonymBruker]

Hei! Er det nokon her som har eit forhold helt utan fysisk kontakt. Jeg meinar ikkje bare evt aseksuell, men helt utan kjærtegn, klemmer, sex, kyss osv. 0 fysisk kontakt av noe slag fra min kjæreste, altså 0. Kan et forhold overleve dette? Er man ikkje bare venner da? Jeg blir helt fullstendig sprø av dette, helt kvalm. Men møter ingen forståelse. Det er visstnok normalt, eller noe jeg tåle? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 47a5d...7f4

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: e39b8...dc9

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke holdt det ut, jeg hadde gått!

Det å ha et "forhold" som er så kjemisk renset for all fysisk kontakt, nærhet og intimitet, det er ødeleggende. Det blir mer ensomt enn å være enslig, for selv om man også kan være ensom som singel, så slipper man å leve med en "partner" som i realiteten avviser deg hver eneste dag året rundt.

Ikke la dette være livet ditt - gå ut, lev ditt liv, tro at du er verdt noe, så vil du treffe en som ønsker deg fordi du er du!

Enig i det innlegget som dc9 linker til også. Hvordan skal barn lære å skape gode parforhold når det de lever med hjemme er foreldre som har mindre fysisk kontakt enn både venner og til og med noen kollegaer har?

Anonymkode: 54745...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei! Er det nokon her som har eit forhold helt utan fysisk kontakt. Jeg meinar ikkje bare evt aseksuell, men helt utan kjærtegn, klemmer, sex, kyss osv. 0 fysisk kontakt av noe slag fra min kjæreste, altså 0. Kan et forhold overleve dette? Er man ikkje bare venner da? Jeg blir helt fullstendig sprø av dette, helt kvalm. Men møter ingen forståelse. Det er visstnok normalt, eller noe jeg tåle? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 47a5d...7f4

Om det er mulig å gjennomføre? Helt sikkert. Spørsmålet du heller bør stille deg selv; ønsker du og klarer du å leve et lykkelig liv slik som du beskriver? For de aller fleste vil jeg tro det er et helt klart nei. 

Anonymkode: e6b7e...19b

[AnonymBruker]

ja, da er dere venner uten det lille ekstra. 

Fritt fram 

Anonymkode: 90c26...6da

[Bumoa]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei! Er det nokon her som har eit forhold helt utan fysisk kontakt. Jeg meinar ikkje bare evt aseksuell, men helt utan kjærtegn, klemmer, sex, kyss osv. 0 fysisk kontakt av noe slag fra min kjæreste, altså 0. Kan et forhold overleve dette? Er man ikkje bare venner da? Jeg blir helt fullstendig sprø av dette, helt kvalm. Men møter ingen forståelse. Det er visstnok normalt, eller noe jeg tåle? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 47a5d...7f4

Tenker det spørs litt. På hva begge kan takle. Det finnes nok uendelig mange måter å leve sammen på. Om dere kan leve uten det fysiske, men VIRKELIG er GODE venner, tenker jeg det kan gå. Felles interesser og gjør mye som begge synes er kjekt sammen, samt er en god samtalepartner. Men om dere egentlig savner det fysiske, slik som du kan virke at du gjør, tviler jeg på det går i lengden. Ender nok før eller senere med at begge ser etter noe bedre, og hopper til noe annet om muligheten dukker opp. Eller at en bestemmer seg for å gå videre alene.

Endret 2. desember 2023 av Bumoa

[AnonymBruker]

Hvis det skal fungere så må begge være enige i at dette er greit for dem. Om en er uenig, så går det ikke. Da vil du føle at din samboer avviser deg hver dag, flere ganger om dagen. Du vil føle på en tomhet som kan gjøre deg deprimert. Det er mye bedre å være ensom alene enn alene i et forhold. Ikke det at man må være ensom som singel, for det kan være helt topp. Men å være ensom i et forhold er skadelidende. Det er mye bedre å gå nå, og skaffe deg et liv du selv ønsker og som ikke går på den mentale helsen løs. 

Anonymkode: 9dc94...bc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei! Er det nokon her som har eit forhold helt utan fysisk kontakt. Jeg meinar ikkje bare evt aseksuell, men helt utan kjærtegn, klemmer, sex, kyss osv. 0 fysisk kontakt av noe slag fra min kjæreste, altså 0. Kan et forhold overleve dette? Er man ikkje bare venner da? Jeg blir helt fullstendig sprø av dette, helt kvalm. Men møter ingen forståelse. Det er visstnok normalt, eller noe jeg tåle? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 47a5d...7f4

Det er ganske grusomt. 

Det er en fordel å møtes og se.

 

Ingenting er ekte lenger.

Anonymkode: fca34...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei! Er det nokon her som har eit forhold helt utan fysisk kontakt. Jeg meinar ikkje bare evt aseksuell, men helt utan kjærtegn, klemmer, sex, kyss osv. 0 fysisk kontakt av noe slag fra min kjæreste, altså 0. Kan et forhold overleve dette? Er man ikkje bare venner da? Jeg blir helt fullstendig sprø av dette, helt kvalm. Men møter ingen forståelse. Det er visstnok normalt, eller noe jeg tåle? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 47a5d...7f4

Heier på dere!

Det kan være en fordel å etablere dialog, om situasjonen tillater for det.

Så lenge alle involverte er med frivillige.

Anonymkode: fca34...a3f

[AnonymBruker]

Man er ikke venner heller.

Anonymkode: dec8a...26f

[snusmumrikke]

Jeg vil ikke si det er normalt, men det forkommer nok. 
Det viktige her er riktignok ikke om andre får dette til å fungere, men om DU orker å leve i det som det er. 
For meg er fysisk nærhet, kos, kjærtegn og sex helt nødvendig i et forhold, det kan varierer hvor mye, men det må skje jevnlig. Uten den fysiske nærheten tærer det på følelsene mine, og jeg får heller ikke dekket noen av mine mest grunnleggende emosjonelle behov, og jeg føler meg alene, selv om jeg har en partner. Det er en vond følelse, verre enn å være singel. 
Kjæresten din høres ut som hun ikke har de behovene, og derfor ser hun heller ikke problemet. Om hun ikke liker fysisk kontakt, er det vel ikke ønskelig at hun presser seg selv til det heller, bare for din del. 
Jeg er ikke romantisk nok anlagt til å tenke at "kjærlighet er nok".
Gjør du?

 

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp brutt ut av et slikt forhold. Snakker dere om det?  Vi var ikke gode på å gjøre det.  Det viste seg at hun hadde mistet følelsene for meg for ett år siden, men ville ikke flytte, så da hadde hun bare akseptert at det var sånn det måtte være.  

Mitt tips, basert på nylig erfaring, er å ta det opp med partneren og få bekreftet om det er følelser der eller ikke.

Anonymkode: 2ba48...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei! Er det nokon her som har eit forhold helt utan fysisk kontakt. Jeg meinar ikkje bare evt aseksuell, men helt utan kjærtegn, klemmer, sex, kyss osv. 0 fysisk kontakt av noe slag fra min kjæreste, altså 0. Kan et forhold overleve dette? Er man ikkje bare venner da? Jeg blir helt fullstendig sprø av dette, helt kvalm. Men møter ingen forståelse. Det er visstnok normalt, eller noe jeg tåle? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 47a5d...7f4

Jeg tenker forhold går opp og ned, men helt fravær av noe form for fysisk kontakt høres ekstremt ut. Når man ikke møter noe form for forstålelse heller, da er man vel komfortable med situasjonen og for lat til og forlate noen. Du er ikke med en som jeg stadig leser om her inne, som tydeligvis er ferdig med forholdet, men ønsker ikke og gå ut av forholdet fordi da må man flytte til mindre bolig, barna vil ikke få like mye ferier osv. mulig det er dette du opplever. 

Anonymkode: 4ba49...9f2

[AnonymBruker]

Det er jo helt sikkert mulig å ha et slikt forhold hvis man trives med det. jeg skjønner ikke hvorfor man skal rakke ned på folk som lever på en måte man ikke kunne ha tenkt seg selv. Poenget her er vel at du ikke trives med det. Det bør du kunne stå for i stedet for å si at ingen skal ha det sånn for da er det ikke et ordentlig forhold.

Anonymkode: d9cd9...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei! Er det nokon her som har eit forhold helt utan fysisk kontakt. Jeg meinar ikkje bare evt aseksuell, men helt utan kjærtegn, klemmer, sex, kyss osv. 0 fysisk kontakt av noe slag fra min kjæreste, altså 0. Kan et forhold overleve dette? Er man ikkje bare venner da? Jeg blir helt fullstendig sprø av dette, helt kvalm. Men møter ingen forståelse. Det er visstnok normalt, eller noe jeg tåle? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 47a5d...7f4

Har det litt sånn nå fordi jeg er gravid, og veldig kvalm. I tillegg har jeg fått en vanvittig god luktesans, så nå lukter mannen helt forferdelig 😂

Anonymkode: 0c630...fd8

[AnonymBruker]

Den store majoriteten av forhold etter et par år er jo strengt tatt ikke noe annet enn et vennskap om folk skulle vært ærlig med seg selv. 

Anonymkode: 072ba...319

[AnonymBruker]

NEI det er ikke normalt! Jeg var sammen med en sånn mann i fire år. Det holdt nesten på å knekke meg totalt. Jeg trodde det var noe galt med meg, at jeg forventet for mye, at det var mine behov som var unormale og alt mulig tull. Jeg endte forholdet da jeg nesten holdt på å være utro med en annen mann som viste meg den oppmerksomheten jeg hadde savnet.

Etter bruddet hadde jeg to fine forhold med menn som gav meg all den nærheten jeg trengte. Det var så deilig å kjenne at jeg var i et "normalt" forhold - eller med andre ord; det riktige forholdet for meg.

Nå har jeg levd 5 år sammen med min samboer og vi har fortsatt masse nærhet. Koser, klemmer, kysser og har fortsatt mye sex. Fysisk nærhet er både mitt og min samboers primære kjærlighetsspråk. Det er en av grunnene til at vi passer så godt sammen og har det så fint sammen.

Skulle ønske jeg kunne reise tilbake i tid og si til meg selv "LØP! Dette forholdet er ikke bra for deg og det er ikke normalt!". Dessverre er jeg ikke en tidsreiser, men jeg kan si det til deg. Dette forholdet er nok ikke bra for deg og det vet du innerst inne!

Anonymkode: a8137...7d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

NEI det er ikke normalt! Jeg var sammen med en sånn mann i fire år. Det holdt nesten på å knekke meg totalt. Jeg trodde det var noe galt med meg, at jeg forventet for mye, at det var mine behov som var unormale og alt mulig tull. Jeg endte forholdet da jeg nesten holdt på å være utro med en annen mann som viste meg den oppmerksomheten jeg hadde savnet.

Etter bruddet hadde jeg to fine forhold med menn som gav meg all den nærheten jeg trengte. Det var så deilig å kjenne at jeg var i et "normalt" forhold - eller med andre ord; det riktige forholdet for meg.

Nå har jeg levd 5 år sammen med min samboer og vi har fortsatt masse nærhet. Koser, klemmer, kysser og har fortsatt mye sex. Fysisk nærhet er både mitt og min samboers primære kjærlighetsspråk. Det er en av grunnene til at vi passer så godt sammen og har det så fint sammen.

Skulle ønske jeg kunne reise tilbake i tid og si til meg selv "LØP! Dette forholdet er ikke bra for deg og det er ikke normalt!". Dessverre er jeg ikke en tidsreiser, men jeg kan si det til deg. Dette forholdet er nok ikke bra for deg og det vet du innerst inne!

Anonymkode: a8137...7d6

Enig i alt dette! 

Jeg var i et slikt forhold i 10 år. 4år uten noe sex, omtrent alle årene før, var sex et par tre ganger i året. Altså... 

Hvorfor ? 

Han sa heletiden, at det var det beste for barna, jeg trodde på han i lang tid. Følt meg dum og skitten for å ønske sex og nærhet etc. (Man skulle også tro, at sånt skjer bare med folk som ikke har andre valg. Neida, jeg har alltid hatt mange som har vært interessert i meg. ) Tror det rett og slett bunnet i at jeg ikke hadde nok kjærlighet til meg selv, som valgte et slikt forhold. 

Jobbet mye med meg selv, og kommer aldri til å ende opp slik igjen. LØP TS.... Du fortjener kjærlighet og nærhet! 

Anonymkode: 9f601...8a2