Besteforeldre som tar helt over

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 1 år og på grunn av en litt vanskelig start har besteforeldrene (mine foreldre vært mer enn snittet involvert). Det setter jeg pris på, men nå som jeg og barnets far har det greit, jeg føler meg tryggere i rollen som mor, og ikke har en aktiv fødselsdepresjon føler jeg at deres ideer om hva de kan tillate seg med datteren min er kvelende. 

De maser omtrent på at de skal se oss etter 3-4 uker (de bor på en annen kant av landet), men jeg kjenner det har blitt stressende. 

Når vi er på besøk tar min mor styring på alt fra innkjøp til datteren min (selv om hun har mer enn nok) til mating og andre ting. Hun er så kontrollerende og påståelig at jeg ikke tror det er normalt.

Jeg er tydelig på at det er min datter- mine regler og at jeg ikke orker noen diskusjon rundt rutiner og liknende. Da blir de sinte og begynner å kommentere at det jeg gjør er feil og at jeg ikke er omsorgsfull nok fordi jeg ikke gjør ting 100% sånn de ville gjort.

Jeg kjenner mer og mer at dette irriterer meg og jeg gruer meg til hvert besøk. Er jeg urimelig ?

Anonymkode: 5a973...63e

[AnonymBruker]

Hadde aldri dratt så langt så ofte. Selv om de hadde vært verdens beste besteforeldre.

La det gå lenger og lenger tid mellom hvert besøk.

Anonymkode: 0294e...f82

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen. MIne foreldre er veldig engasjerte og noen ganger føles det som at de tar over. Men jeg forsøker å tenke at det gjøres av kjærlighet til både meg og ungen min. Og jeg er jo veldig glad at de er der og ønsker å stille opp. Så lenge de ikke bor i nabohuset tenker jeg at jeg kan puste med magen og la det passere de dagene det sår på  

Anonymkode: 75896...a59

[Visla]

Det er nok en overgang for begge parter.

Om de faktisk har stilt opp mye hittil er det litt «frekt» av deg å plutselig skyve de unna og be de backe ut fordi du ikke «trenger de lenger». Kanskje ta en gradvis overgang så det ikke blir avvisende og oppleves som du støter de fra deg? Du har etter hva du skriver trengt de mye hittil og de har stilt opp for det. Så jeg regner med de mener det i beste mening. 
 

om de er vant til å se barnebarnet ofte er det nok trist å ikke få lov lenger om de har vært en stor del av livet lenger. 
 

søsteren min bor på en annen kant av landet, og moren min får også anbstinenser når det har gått en måned uten tantebarnet mitt på 1 år. De treffes ca hver 6.uke. Av og til oftere. Ca annenhver gang om de kommer hit eller om foreldrene mine reiser dit:) søsteren min er bare glad for å få «fri» og at mamma legger, tar seg av mating, bading osv🥰 er jo viktig at de får en god relasjon. De har også passet henne en helg så de fikk en helg på hotell for å pleie forholdet

 

Søsknene som bor her møtes flere ganger i uka😅