Hvordan lære meg å takle at samboer gjør husarbeid på «feil» måte?

[AnonymBruker]

Jeg starter denne tråden for å få konkrete råd om hvordan jeg kan endre meg. Please ikke kom med hundre «Du må ta deg sammen, og slutte å være en bitch!», for det hjelper meg ikke. Jeg vet allerede at jeg må ta meg sammen. 
 

Problemet mitt er altså at jeg ikke har lært meg å akseptere at folk gjør ting på ulike måter. I mitt hode er det kun én riktig måte å gjøre ting på.

Så når samboeren min støvsuger parketten uten børstene ute sånn at det kommer små riper i gulvet, så blir jeg stressa.

Eller når han setter de gamle krystallglassene jeg arvet etter oldemor i oppvaskmaskinen.


Jeg er ofte redd for at han skal ødelegge ting. Nå sist knuste han en sånn nips-greie som jeg har på nattbordet mitt. Det var en gave jeg fikk da mormor var døende og den betyr veldig mye for meg. Sist gang han støvsugde så datt den i gulvet, visstnok helt av seg selv enda den alltid står godt inne på nattbordet nettop fordi jeg er så redd for den.
Han brukte masse superlim på den, og det var jo veldig snilt av ham å prøve å sette den sammen igjen, men han limte hodet på feil sted så den ser helt rar ut. Jeg hadde mest lyst til å si at neste gang må han overlate superlimingen til meg, men jeg tok meg sammen og sa takk.  

 

Eller når han vasker opp hundeskålen og så vasker opp vannkaraffelen i det samme vannet, så blir jeg kvalm og må bare gå ut av kjøkkenet. Jeg har mest lyst til å vaske den opp på nytt med en ren kost, men klarer å la være. Men jeg tror likevel at samboeren min merker at jeg tar meg sammen, og jeg skjønner jo at det ikke er noe hyggelig for ham. 

Hvordan kan jeg lære meg å bli mer avslappet? 

Anonymkode: 37344...284

[AnonymBruker]

Hadde aldri akseptert at det ble støvsuget riper i parketten. 

Ta ut børstene er vel noe alle bare gjør. Å mene det er greit å ødelegge ting hjemme, er bare fjernt for meg.

Hadde ikke akseptert det, og hadde vel bare bodd med en slik mann om det var hans hjem, hans problem, og jeg var på besøk 😅

Anonymkode: 8903e...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg starter denne tråden for å få konkrete råd om hvordan jeg kan endre meg. Please ikke kom med hundre «Du må ta deg sammen, og slutte å være en bitch!», for det hjelper meg ikke. Jeg vet allerede at jeg må ta meg sammen. 
 

Problemet mitt er altså at jeg ikke har lært meg å akseptere at folk gjør ting på ulike måter. I mitt hode er det kun én riktig måte å gjøre ting på.

Så når samboeren min støvsuger parketten uten børstene ute sånn at det kommer små riper i gulvet, så blir jeg stressa.

Eller når han setter de gamle krystallglassene jeg arvet etter oldemor i oppvaskmaskinen.


Jeg er ofte redd for at han skal ødelegge ting. Nå sist knuste han en sånn nips-greie som jeg har på nattbordet mitt. Det var en gave jeg fikk da mormor var døende og den betyr veldig mye for meg. Sist gang han støvsugde så datt den i gulvet, visstnok helt av seg selv enda den alltid står godt inne på nattbordet nettop fordi jeg er så redd for den.
Han brukte masse superlim på den, og det var jo veldig snilt av ham å prøve å sette den sammen igjen, men han limte hodet på feil sted så den ser helt rar ut. Jeg hadde mest lyst til å si at neste gang må han overlate superlimingen til meg, men jeg tok meg sammen og sa takk.  

 

Eller når han vasker opp hundeskålen og så vasker opp vannkaraffelen i det samme vannet, så blir jeg kvalm og må bare gå ut av kjøkkenet. Jeg har mest lyst til å vaske den opp på nytt med en ren kost, men klarer å la være. Men jeg tror likevel at samboeren min merker at jeg tar meg sammen, og jeg skjønner jo at det ikke er noe hyggelig for ham. 

Hvordan kan jeg lære meg å bli mer avslappet? 

Anonymkode: 37344...284

Uhell skjer, men det finnes også rette og feil måter å gjøre ting på. Å ripe opp gulvet eller ødelegge glass er feil. Hundeskålen er ingen fare, men slurvete. Er han av den handy typen så tar du med deg ut en flaske soyaolje og si du tenkte å fylle olje på bilen hans. 

Du må faktisk prate med han om rett og feil, og heller trene å ære avslappet på det som egentlig ikke betyr noe, eller faktisk ødelegger det.

Jeg er f.eks skikkelig dårlig på pent tøy, mannen kommer fra en håndarbeidsfamilie og har plukket opp mye. Jeg hører faktisk på han når det kommer til hvordan håndvevde duker skal vaskes og rulles. 

Anonymkode: 2aa17...3ef

[AnonymBruker]

Er du litt ekstra opptatt av renslighet og hvordan ting ser ut? Kanskje det er noe du trenger hjelp til å forandre?

Ting er bare ting. Er det noen gjenstander som er ekstremt verdifulle for deg må du nesten bare rydde de vekk sånn at de aldri blir ødelagt.

Anonymkode: d70d8...2eb

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle sager skal su akseptere det her. Jeg hadde aldri det. 
Kall meg hjerne bitch!

mannen har sine ting han kan bedre enn meg forøvrig. Jeg tar til meg de tingene han kan lære meg og. 

Anonymkode: a236f...ef1

[AnonymBruker]

Innse at han gjør det feil med vilje for at du skal gå lei av det og begynner å gjøre alt selv så han slipper. Det kalles weaponized incompetence og er et strukturelt problem i parforhold. Søk opp hashtaggen på Instagram eller google for å se masse eksempler og du vil kjenne deg igjen. 

Så ikke la han vinne , han får fortsette å gjøre det til han gjør det riktig 

Anonymkode: ea33d...086

[AnonymBruker]

Når jeg leste de første linjene, så tenkte jeg nok et kvinnfolkpedimeter. Men etterhvert som jeg leste, så må jeg si at jeg hadde klikket. Dette er jo rett og slett slurv og skjødesløshet fra mannens side.  Man ødelegger ikke parketten eller andre ting med vilje. Og slik jeg ser det er dette med vilje slik at han skal slippe å gjøre det en gang til. ( alternativt har han en diagnose, men det skriver du ingenting om.) 

Her er det bare å sette ned foten. Han skal tenke seg om før han gjør noe som helst som kan ødelegge omgivelsene. ( Og det mener jeg, som ikke er den mest nøyaktige selv. Min samboer hadde aldri kunnet bo sammen med en slik person. 

Anonymkode: 26284...e86

[Kratt_]

Forstår han selv at han ødelegger parketten eller driter han i det?

[AnonymBruker]

Altså. Noen ting er faktisk feil. Som ødelegge parkett og ting som betyr noe. Hundeskålen hadde jeg oversett her. Men jo, dette ER ting å ta tak i. Det er ikke den normale «får det ikke på min måte».

Anonymkode: fb4f0...5df

[AnonymBruker]

TS her. Nå skjønner jeg ingenting. Det virker som at dere er enige med meg? Ingen i min omgangskrets er enige med meg. Alle på jobben og alle vennene våre erter meg, og de sier at det at jeg er så redd for at ting skal bli ødelagt er angst. Jeg har ikke angst på andre ting, så det å gå rundt og være nervøs når samboer gjør husarbeid er helt nytt for meg. 
 

Til du som spør om jeg er veldig opptatt av renslighet, så ja jeg er nok det. Jeg liker bl.a. ikke å ha hunden i sengen, så jeg er unødvendig der.
Men mest av alt er jeg veldig opptatt av å gjøre tingene riktig, mens samboeren min ikke synes det er viktig og ikke bryr seg når ting går i stykker. En annen forskjell mellom oss er at jeg har mange gamle ting som har sentimental verdi for meg, mens han ikke knytter følelser til ting sånn som meg. 

Anonymkode: 37344...284

[AnonymBruker]

Jeg trodde også at du var petimeter, men her hadde til og med jeg klikket! Dette er langt fra greit! Riper i parketten og ødelegge ting… altså.. 

Anonymkode: 467b6...12a

[AnonymBruker]

Neste gang han skal vaske  bilen tilbyr du deg å gjøre det og tar med deg en pakke stålull. Se om han lar deg «gjøre det på din egen måte».

Anonymkode: 69685...a77

[AnonymBruker]

Jeg hadde også klikket.

Jeg har forøvrig alltid blitt irritert når folk kommer med  frasen "ting er bare ting". Selvfølgelig er det forskjell på ting! Et arvet krystallglass er ikke det samme som et du kjøpte på Ikea i forrige uke.

Uhell kan selvsagt skje, men han er jo direkte uforsiktig!

Anonymkode: 45c65...961

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

TS her. Nå skjønner jeg ingenting. Det virker som at dere er enige med meg? Ingen i min omgangskrets er enige med meg. Alle på jobben og alle vennene våre erter meg, og de sier at det at jeg er så redd for at ting skal bli ødelagt er angst. Jeg har ikke angst på andre ting, så det å gå rundt og være nervøs når samboer gjør husarbeid er helt nytt for meg. 
 

Til du som spør om jeg er veldig opptatt av renslighet, så ja jeg er nok det. Jeg liker bl.a. ikke å ha hunden i sengen, så jeg er unødvendig der.
Men mest av alt er jeg veldig opptatt av å gjøre tingene riktig, mens samboeren min ikke synes det er viktig og ikke bryr seg når ting går i stykker. En annen forskjell mellom oss er at jeg har mange gamle ting som har sentimental verdi for meg, mens han ikke knytter følelser til ting sånn som meg. 

Anonymkode: 37344...284

Hvilke eksempler legger du frem for omgangskretsen og hvilke gir du oss. 

Anonymkode: 26284...e86

[Gjest Spade]

Nei, jeg føler med deg, dette er ikke greit, vedder på at han gjør det dårlig sånn at du skal si at «jeg gjør det jeg»

Mannen min får ikke lov å vaske klær, han bare blander alt sammen

[AnonymBruker]

Hehe 😅 jeg vet av damer som klikker for at mannen ikke har hengt klærne "rett" på tørkestativet, eller at man "fyller" oppvaskmaskinen feil, setter ting på feil plass i skapene etc.. slikt tenker jeg man må være litt romslig med når man bor med andre. Samt med, koppene vendt opp eller ned i skapet, tørkerullen feilvei eller riktig vei. (Her bare snur jeg selv, han merker ikke forskjell uansett). 

 

Men, du kan jo si " børste ut, når du støvsuger harde gulv" 

Uhell kan skje så ser hadde jeg vært litt tilbakeholden, selvom man blir irritert.. 

Og å vaske vannkaraffel i samme vann som hundeskåla (sikkert med samme børste også). Haha herregud! Det, går da fader ikke !.... 😅😅🙈

Anonymkode: 1e8a9...3bc

[AnonymBruker]

Det er så vanskelig å ikke gå etter å gjøre på nytt. Skjønner deg virkelig ts! Her irriterer jeg meg på mannens gulvvask  og oppvask som jeg mener er feil. Men prøver å bruke tiden på noe nyttig i stedet. Prøver å se det positive i at han gjør det og at det faktisk blir renERE, rent nja, men godt nok. Noen ting har jeg måttet lære han, som vaskemaskinen feks. 

Når det er sagt, de eksemplene du kommer med hadde jeg ikke akseptert. Det har faktisk skjedd her også, at han har ødelagt ting fordi han ikke er forsiktig. Og *#%@^#^€ hva han fikk høre da. Etter det er han mer forsiktig med tingene mine, eller så rører han de ikke i det hele tatt hvis de har stor sentimental verdi for meg. Og sånt som er ekkelt, som å tørke gulvet i stua med samme klut som kjøkkenbenken (er vel like ekkelt som matskåla), så måtte det bare bli slutt på. 

Anonymkode: b4a44...8fe

[BobbySocks]

Hundeskål og vannkaraffel i samme vann? Fy faen. Jeg driter i ødelagt parkett, men den vannkaraffelen hadde jeg brent!

[Blåttvann]

Weaponized incompetence.

Å dra det så langt at han knuser dine verdifulle ting er veldig manipulerende og sinnsykt drøyt.

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt ansvar for ting som man skal være litt ekstra forsiktig med selv. De glassene brukes vel ikke så ofte likevel?

Anonymkode: 9d2e2...3cf