Ptsd og intimsone

[AnonymBruker]

Er det vanlig å ha stor intimsone ved ptsd? Altså at man foretrekker at folk står et godt stykke unna? Jeg hater å bli tatt på, til og med håndhilsing, og gruppetimer på senter er et potensielt mareritt. Blir sykt trigget av at folk stiller seg oppi meg, spesielt kombinert med heftige og utagerende bevegelser med armer og bein. 

Sykkeltimer er bedre, men syklene står jo alt for tett!  
Hvordan er det for dere andre?

Anonymkode: a46f0...4db

[AnonymBruker]

Ja det er helt vanlig. Jeg tåler det heller ikke. Noe med at det gjør meg utrygg og føler meg invadert og utsatt 

Anonymkode: a3be8...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det er helt vanlig. Jeg tåler det heller ikke. Noe med at det gjør meg utrygg og føler meg invadert og utsatt 

Anonymkode: a3be8...315

Hva gjør du med det?

Anonymkode: a46f0...4db

[AnonymBruker]

Jeg et akkurat slik! (uten å ha ptsd).

Treningssenter, kjøpesenter og off.transport-nightmare🥹Får ekstrem angst. Det er utrolig slitsomt.

Anonymkode: 9af2c...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg et akkurat slik! (uten å ha ptsd).

Treningssenter, kjøpesenter og off.transport-nightmare🥹Får ekstrem angst. Det er utrolig slitsomt.

Anonymkode: 9af2c...4df

Unngår du de situasjonene da, eller gjør du noe annet med det?

Anonymkode: a46f0...4db

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært glad i det, men etter hendelsene som førte til PTSD er det blitt merkbart sterkere. Jeg unngår situasjonene så godt jeg kan og bruker mye lengre tid før reaksjonene i kroppen og hodet roer seg.

Anonymkode: 36003...cf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Unngår du de situasjonene da, eller gjør du noe annet med det?

Anonymkode: a46f0...4db

Jeg er avhengig av fysisk trening pga flere skader og tilstander, men prøver å være på senteret når jeg vet det er mindre folk (som formuddager). Tbane, trikk og tog har jeg ikke noe valg om å droppe. Men ser etter steder å sitte eller stå som er litt mindre folksom. Har i panikk gått av 1-2 tidligere stoppesteder fordi jeg får ikke puste. Har nylig måtte sagt opp en jobb der totalen av helseforverring var ekstrem. Og jeg føler at invadering av intimsone bidro til stress og angst som igjen forverret fysisk sykdom🥹Det er leit å være så klaustrofobisk og behøve så stor intimsone.

Drømmen er en helårshytte ved sjøen, med minst 3 km avstand til naboer. Men det er en utopi pga helsen. Er usikker på om jeg har autistiske trekk, eller om personlighet og angst ligger bak. Gidder ikke å oppsøke nevropsykolog, lærer meg å leve med det.

Anonymkode: 9af2c...4df

[AnonymBruker]

Jeg har og 'unormalt' stor intimsone, og spesielt om jeg skal snakke om ubehagelige ting. Føler meg skikkelig invadert, fanget og som om jeg ikke får puste. Har blitt flinkere til å gi beskjed til behandlere feks at jeg trenger større avstand, men kollektiv transport, kjøpesentre og treningssenter gir meg ofte masse angst. Unngår så godt det lar seg gjøre å oppsøke slike steder på tidspunkt der jeg vet det kommer til å være mange folk. Må jeg på kjøpesenteret i rushtiden feks så passer jeg på å ha en plan med hvor og hva jeg skal, har høy musikk på ørene, og være rask inn og ut. 

Anonymkode: 8367f...6b8