Gruer meg til å få vite kjønn - hva om jeg blir skuffet?

[AnonymBruker]

Jeg skal snart på OUL og da får vi vite kjønn på babyen i magen. Jeg har hele graviditeten tenkt at det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn det er, men nå like før vi får vite det så har jeg blitt nervøs. Jeg tror nok jeg innerst inne har litt mer lyst på det ene kjønnet enn det andre, og nå er jeg redd for at jeg skal bli skuffet om det ikke er dette kjønnet. 

Plis, ikke skyt hodet av meg selv om jeg lager denne tråden. Det viktigste er selvsagt at barnet er friskt, og jeg kommer til å bli glad i barnet uansett. Hvordan kan jeg forhindre at jeg blir skuffet etter OUL? Jeg har prøvd å finne fordeler med de ulike kjønnene, og finner faktisk flest ved det motsatte av det jeg ønsker mest. Likevel kjenner jeg på dette sterke ønsket, og jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil bli glad uansett hva de finner ut! 

Anonymkode: 47ce3...795

[Million]

Hva gjør du om du ikke får vite kjønnet da? Løper avgårde og tar privat ultralyd for det er så viktig for deg å få vite dette helt uvesentlige om barnet du snart skal føde?

Jeg fikk ikke vite kjønnet på OUL, for fosteret lå med navlestrengen mellom beina. Det gikk helt fint. 

[AnonymBruker]

Jeg kjente en skuffelse under begge svangerskapene at det ble gutter. Hadde alltid ønsket meg ei jente. Etter UL var jeg veldig glad for at de begge var friske og i orden, men det er den forventningen man har oppi hodet sitt. Jeg hadde jo en pose med arvetøy til jenter, dukker, leker osv som aldri kommer til å komme i bruk. Kanskje det heller kommer noen barnebarn etterhvert som blir jenter. Det går over til slutt. Gratulerer med svangerskapet!

Anonymkode: 45bd0...cc1

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er en ypperlig anledning til å lære deg å håndtere følelsene dine, også de usjarmerende (skuffelse over kjønnet på barnet, misunnelse over at andre har det kjønnet du vil ha osv). Dette trenger du når du skal hjelpe barnet ditt med å håndtere sine følelser. 

Anonymkode: 85994...635

[AnonymBruker]

Av en eller annen grunn later enkelte til å tro at man kan bestemme selv hva man føler eller ei.. Det kan man jo ikke. Du skal ikke skamme deg over hva du føler. Kunne man bestemt hva man skulle føle, ville jo ingen noen sinne vært lei seg eller misunnelig eller hatt noen negative følelser i det hele tatt, da ville vi jo bare bestemt oss for å være glade i stedet.. 

Jeg trodde også at jeg ikke brydde meg om kjønnet med førstemann. Likevel endte jeg opp med å gråte av skuffelse da jeg fikk vite hva det ble. Jeg følte meg helt knust i to-tre uker. Jeg måtte aktivt jobbe med å snu tankegangen, se etter negative ting med det andre kjønnet og positive ting med det kjønnet jeg fikk. Det virket såpass bra at jeg til slutt nesten syntes litt synd på de som fikk det kjønnet andre kjønnet

Da jeg var gravid igjen, visste jeg jo at det å ha det kjønnet jeg fikk, var det beste i hele verden. Så da var jeg sånn at jepp, DETTE kjønnet vil jeg ha en gang til. Og så viste NIPT'en at jepp, det kom jeg til å få - og jeg strigrein og følte en voldsom sorg over at nå får jeg aldri dette andre kjønnet, som jeg i utgangspunktet var overbevist om at jeg ikke ville ha

Følelser er rare. Sånn er det bare. Vi kan ikke bestemme over dem, vi kan bare jobbe med å håndtere dem som best vi kan, og ikke la oss styre av dem. 

Anonymkode: ba413...88f

[AnonymBruker]

Jeg håpet på jente først, men fikk en gutt. Heldigvis fikk jeg den fineste, vakreste og skjønneste gutten i hele verden så da gikk det helt fint. 

Anonymkode: 1ca44...793

[AnonymBruker]

Kanskje greit å ta en runde med deg selv på hvorfor du ønsker deg ett kjønn mer enn et annet?

Mannen min hadde det som deg, ønsket seg veldig jenter, og ble skuffet da yngste viste seg å være gutt. Hans "begrunnelse" der og da var at "han kan jo jenter alt, og vi har jenteklær og jenteleker allerede".

Men når jeg til slutt fikk gravd i det (og det tok flere år å komme frem til) så var han redd for å få en sønn som gikk i hans fotspor - med skulking, droppe ut av skole, slåssing, overdreven bruk av alkohol (og noe narkotika), dårlig CV, etc. Jeg vet ikke om han helt har kommet over det enda, for jeg føler han er strengere mot gutten enn mot jentene, og at jeg tidvis må trå til og minne ham på at gutten er et eget individ, ikke en kopi av faren, og at absolutt ikke oppfører seg unormalt eller dårlig, han bare er en typisk gutt med mye energi. 

Skulle ønske at mannen min hadde hatt selvinnsikt nok til å se tidligere hvor problemet hans lå, og klart å gjøre noe med det, men det er jo håp enda. Anbefaler at du gjør det samme - finner ut hvor skoen VIRKELIG trykker. For det er ikke at du så veldig gjerne vil/ikke vil stirre på en penis når du bytter bleier. 

Anonymkode: bbba0...bab

[AnonymBruker]

Jeg følte på det samme som deg (men tok NIPT så fikk vite det tidlig). Nå fikk jeg det kjønnet jeg håpet litt mer på innerst inne. Men selv da så følte jeg på og begynte tenke tanker om at oj tenk om jeg egentlig ville trivdes bedre som forelder til det andre kjønnet osv. Pluss at jeg følte litt skam over å bli glad over kjønn. Tenker man egentlig bør akseptere at man blir litt skuffet eller blir glad, la seg få lov å føle det en stund, og så forsøke å gå videre etterpå. Når barnet først kommer tenker jeg at man blir så glad i det uannsett at kjønn ikke blir viktig for da er de en liten person  (Men uannsett hvilket man får vil det oppstå situasjoner der man tenker at det andre hadde vært lettere/gøyere/bedre på noen måter helt sikkert. Det har iallfall jeg følt på noen ganger. Men det er jo ikke nødvendigvis vonde følelser bare observasjoner)

Anonymkode: 225fb...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg følte på det samme som deg (men tok NIPT så fikk vite det tidlig). Nå fikk jeg det kjønnet jeg håpet litt mer på innerst inne. Men selv da så følte jeg på og begynte tenke tanker om at oj tenk om jeg egentlig ville trivdes bedre som forelder til det andre kjønnet osv. Pluss at jeg følte litt skam over å bli glad over kjønn. Tenker man egentlig bør akseptere at man blir litt skuffet eller blir glad, la seg få lov å føle det en stund, og så forsøke å gå videre etterpå. Når barnet først kommer tenker jeg at man blir så glad i det uannsett at kjønn ikke blir viktig for da er de en liten person  (Men uannsett hvilket man får vil det oppstå situasjoner der man tenker at det andre hadde vært lettere/gøyere/bedre på noen måter helt sikkert. Det har iallfall jeg følt på noen ganger. Men det er jo ikke nødvendigvis vonde følelser bare observasjoner)

Anonymkode: 225fb...6a6

Ja, selv om jeg begge gangene (!) endte opp med å grine av skuffelse, er jeg kjempefornøyd og ofte direktet lettet og takknemlig over at jeg har to av dette kjønnet, og ikke noen av det andre. Men innimellom kan jeg kjenne på blaff likevel, når jeg ser klær og leker og sånt og tenker at dette får jeg aldri kjøpt til mitt barn (jada, barn kan være interessert i leker rettet mot det andre kjønnet, men det er ikke mine... de er veldig kjønnstypiske i leker og interesser)

Anonymkode: ba413...88f

[Hundejente]

hvorfor må du vite kjønnet da? si at du ikke vil vite. når du endelig får babyen ut og i armene, så er sikkert kjønnet mindre viktig.

[AnonymBruker]

Ja, da blir du skuffet da. Ingenting å gjøre med det. Det er lov! Jeg ble skuffet to ganger. Når jeg fikk beskjed om at jeg ventet gutt, (selvfølgelig😂) men jeg overlevde. Nå har jeg to fantastiske gutter og lever fint med det🥰🥰🥰

Anonymkode: 07631...4ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Av en eller annen grunn later enkelte til å tro at man kan bestemme selv hva man føler eller ei.. Det kan man jo ikke. Du skal ikke skamme deg over hva du føler. Kunne man bestemt hva man skulle føle, ville jo ingen noen sinne vært lei seg eller misunnelig eller hatt noen negative følelser i det hele tatt, da ville vi jo bare bestemt oss for å være glade i stedet.. 

--

Følelser er rare. Sånn er det bare. Vi kan ikke bestemme over dem, vi kan bare jobbe med å håndtere dem som best vi kan, og ikke la oss styre av dem. 

Anonymkode: ba413...88f

Takk for fint svar. Jeg skulle selvsagt ønske jeg kunne styre disse følelsene, men jeg må jo bare klare å stå i de. Heldigvis merker ikke barnet noe til det, og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å bli like glad i ungen uansett om det er en gutt eller ei jente.

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Kanskje greit å ta en runde med deg selv på hvorfor du ønsker deg ett kjønn mer enn et annet?

--

Skulle ønske at mannen min hadde hatt selvinnsikt nok til å se tidligere hvor problemet hans lå, og klart å gjøre noe med det, men det er jo håp enda. Anbefaler at du gjør det samme - finner ut hvor skoen VIRKELIG trykker. For det er ikke at du så veldig gjerne vil/ikke vil stirre på en penis når du bytter bleier. 

Anonymkode: bbba0...bab

Takk for et godt innspill. Jeg har mest lyst på ei jente, og jeg tror det er fordi jeg har mange dårlige erfaringer med gutter og menn. De guttene jeg er tante til er ikke veldig trivelige å være rundt, og da jeg var barn ble jeg mobbet av guttene i klassen. Selv om jeg vet at jenter kan være minst like uoppdragne og stygge med andre barn.. Og så tror jeg kanskje det er en biologisk ting, at vi kvinner synes det er mest kjent med jenter fordi vi er det selv, og at det føles litt fremmed å skulle ha en gutt av den grunnen. 

Anonymkode: 47ce3...795

[Urwa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skal snart på OUL og da får vi vite kjønn på babyen i magen. Jeg har hele graviditeten tenkt at det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn det er, men nå like før vi får vite det så har jeg blitt nervøs. Jeg tror nok jeg innerst inne har litt mer lyst på det ene kjønnet enn det andre, og nå er jeg redd for at jeg skal bli skuffet om det ikke er dette kjønnet. 

Plis, ikke skyt hodet av meg selv om jeg lager denne tråden. Det viktigste er selvsagt at barnet er friskt, og jeg kommer til å bli glad i barnet uansett. Hvordan kan jeg forhindre at jeg blir skuffet etter OUL? Jeg har prøvd å finne fordeler med de ulike kjønnene, og finner faktisk flest ved det motsatte av det jeg ønsker mest. Likevel kjenner jeg på dette sterke ønsket, og jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil bli glad uansett hva de finner ut! 

Anonymkode: 47ce3...795

Ikke spør!! Har 4 barn og aldri spurt etter kjønn. Så kan du heller glede deg til «barnet» kommer❤️ Kjøp søte plagg i nøytrale farger🥰

Endret 1. desember 2023 av Urwa

[AnonymBruker]

Hundejente skrev (13 minutter siden):

hvorfor må du vite kjønnet da? si at du ikke vil vite. når du endelig får babyen ut og i armene, så er sikkert kjønnet mindre viktig.

 

Urwa skrev (2 minutter siden):

Ikke spør!! Har 4 barn og aldri spurt etter kjønn 

Vi ønsker å vite. 

Anonymkode: 47ce3...795

[Urwa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Vi ønsker å vite. 

Anonymkode: 47ce3...795

Oki😊

[Tanuki]

Drit nå i henge deg opp i kjønn og hva du forventer basert på kjønn. Først og fremst får du et individ, tenk heller på det.

[AnonymBruker]

Skuffelse går over, og jeg tror spesielt det gjelder når man får barnet i armene (har ikke erfaring med den delen enda) ❤️

Men, det er helt greit å ha de følelsene du har, det er ikke noe galt i å ha en preferanse eller å føle skuffelse en stund. Selv hadde jeg en liten preferanse og brukte derfor all tid på å finne positive ting ved det andre kjønnet så da jeg fikk vite at vi skulle ha det jeg originalt ønsket ble jeg litt sånn «hæ?». Det ble en liten skuffelse fordi jeg var så forberedt på noe annet, men nå er jeg veldig glad for barnet som kommer ❤️

For meg ble det liv i magen som endelig skapte glede og begeistring hos meg, og det har ingenting med kjønn å gjøre. 

Nå må jeg si at på neste håper jeg det blir motsatt kjønn bare for å kunne oppleve begge. Alle mine venninner har motsatt kjønn enn det jeg venter og de er bare så herlige. 

Anonymkode: f62be...c67

[AnonymBruker]

Skjønner at man kan bli skuffet om man har flere av samme kjønn. Men nå er dette ditt første barn utifra hva jeg får inntrykk av. Forstår ikke hvorfor det da er så viktig.

Anonymkode: 1ac86...89b

[AnonymBruker]

Tenk heller på hvor heldig du er som er gravid og kan få barn! Kjønn wr uviktig 

Anonymkode: e0981...e22

[Forumkonto]

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli skuffet over kjønn på en baby. Sjansen for at du er du er forsvinnende lite. At det var akkurat den sædcellen som møtte det egget, den syklusen, alt egget delte seg normalt, at fosteret utviklet seg som det skulle, at man kom over 12 uker, osv osv. Jeg har både gutter og ei jente. Jeg er like glad i alle ungene mine. Kjønnet har ingenting å si for hva jeg føler for barna mine. Jeg akter å ta med guttene mine på shopping, spa, jente-og-guttetur, snakker om følelser, ser fine filmer, både action og romantiske. Ungene er glade for å være med mammaen sin, og hvis du behandler de likt uavhengig av kjønn, tror jeg du får masse glede av å få en søt liten gutt.