Forventning jul

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg må bare teste vannet her, for om jeg er helt på bærtur eller ikke. Har 2 barn, på 3 og 7. 7 åringen har vært oppe tidlig i dag, med sin far som alltid drar tidlig på jobb (07.15) og ventet på meg og lillebror med å åpne 1. gave i kalenderen. Jeg jobbet til nærmere 23.00 i går med en akuttsituasjon på sykehuset, brukte lang tid på å sovne og lå også og sov.
 

Hadde på alarm, men klarte ikke stå opp, særlig når minstemann også sov hos meg, og verken mannen eller eldstemann hadde kommet inn til meg og sagt noe om at han eldste venter på oss. De kom til slutt når det begynte å bli tid for at pappaen skulle dra, da sto jeg opp. De ville da vekke lillebror, jeg mente han burde få sove, men da ble jeg oppfattet som kjip og sur, så han ble vekket. Store forventninger ble altså bygget, mener jeg, over noe som ble en skuffelse.
 

Eldstemann har en litt annen hjemmelaget kalender som han ønsket seg, lillebror har paw patrol, som han ønsket seg. Men første gaven der var jo ikke så spennende, for det er først etter noen dager det begynner å bli litt ting å leke med.. så han ble jo lei seg og skjønte ikke helt hvorfor han ikke kunne åpne alle, og pappaen drar.. Eldste var kjempe fornøyd..

Pappaen er veldig opptatt av at vi skal gjøre alt sammen, alle store hendelser, milepæler etc. etc. skal deles sammen. Det er jo veldig koselig, men blir jo ikke alltid som man har tenkt. Det er ofte han ønsker å si nei til besteforeldre som vil gjøre ting med barna fordi «det vil han gjøre med dem», men sannheten er jo at vi ikke alltid har tid, eller råd, til å være de som tar dem med på det ene eller det andre. Noen ting er viktigere for han enn andre selvfølgelig, han er ikke vanskelig på alt, og lar seg ofte overbevise av meg, da jeg mener det viktigste er at barna får disse opplevelsene med noen de er glad i, og vi er jo hele tiden der for dem i hverdagene, og stort sett også i helgene.

Jeg mener det er litt egoistisk å gjøre sånn som i dag, for der handler jo om at han ville være med på at begge barna åpner kalenderen, mer enn hva barnet trenger, som kanskje var å sove videre, og ikke gjøre kalenderen til en så stor sak… Hva mener dere? 

Anonymkode: 097ff...80b

[AnonymBruker]

Jeg tenker mannen må reflektere over egne behov og barnas behov.

Anonymkode: 6fb72...fa9

[AnonymBruker]

Hallooo, det er desember en gang i året. Ta deg sammen og skap juleglede for barnas skyld! 

Anonymkode: 3de68...bbf

[Jadzia]

Jeg synes det er overdrevet at alt må gjøres sammen. Men uansett hvor trøtt jeg er eller hvor lite jeg har sovet, så står jeg opp og gir ungene kalendergave og gjør det jeg må før de skal av gårde. Så legger jeg meg heller igjen når de har dratt hvis det er mulig. 

[AnonymBruker]

Vi har løst dette med at kalendergaver på kvelden. Det er mer kos. Morgenen er jo stress og mas for alle. Uansett, er det greit å reflektere over, hvem gjør man dette for og hvorfor gjør man det. 

Anonymkode: f7d9a...765

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (9 minutter siden):

Jeg synes det er overdrevet at alt må gjøres sammen. Men uansett hvor trøtt jeg er eller hvor lite jeg har sovet, så står jeg opp og gir ungene kalendergave og gjør det jeg må før de skal av gårde. Så legger jeg meg heller igjen når de har dratt hvis det er mulig. 

Ta det helt med ro, jeg sto jo opp klokken 07.00, og mannen drar uten noen barn, så jeg  møter din standard for mor og kvinne, selvom jeg er helt sikker på at INGEN hadde forventet det samme av en mann om han jobbet så sent og med noe så intenst som jeg gjorde. Da kan du banne på at det hadde vært hylekor om en mann hadde måttet jobbe så hardt OG stå opp tidlig og levere barna. For de er ikke så store at jeg kan si hade til de i døra, og mannen leverer ikke, for da kommer han for sent på jobb. Det var bare anneredes enn det pleier å være akkurat i dag, for jeg pleier å stå opp 05.30-06.00 og HJELPE mannen å få i seg mat og kle på barna og ordne frokost til de. Også leverer jeg også begge barna, om jeg jobber dag eller kveld, for mannen har nok med seg selv og begynner gry tidlig på jobb, jeg begynner trossalt så sent som 08.00 hvis jeg jobber dagtid. 
 

Men at ALLE i husstanden skal stå opp 07.00, når det egentlig ikke er behov, fordi barna skal åpne pakkene samtidig imens mannen enda er hjemme, det synes jeg er helt tullete.
Det blir jul fordet, og vi har 24 dager å gå på til å lage koselig julestemning, og poenget mitt var, at det ble jo ikke så veldig koselig, fordi minstemann var trøtt og ble misfornøyd med gaven.

Dette er jo en gjenganger, vi bygger opp forventningene med å vekke ungene og si «komkomkomkom nå skal vi pakke opp kalenderen! Det er 1. desember! Wohooo!» også er det bare en liten ting som ikke er gøy uten de andre pakkene som kommer etterhvert.. Da hadde det vært bedre med «åh! Kalendergaven ja, den må vi huske! Næmmen! Se her, hva kan dette være? Det bli spennende å se hva alt blir til slutt! Kom, så går vi og spiser frokost!😊» 

Og det der med å gå og legge seg igjen, det skjer ikke her i huset, for det klarer ikke jeg, for hvis jeg ikke jobber på dagen, og barna er levert, da er det mer fornuftig av meg å rydde/vaske/gjøre ærend, enn å legge seg og sove. Så i den takten der er jeg vel utbrent før påske. 
 

TS

Anonymkode: 097ff...80b

[AnonymBruker]

Å bli vekt for dette når jeg kunne sove mer var også min store skrekk. 

Så vi når ungene var små hadde vi denne regelen: 10,- sjokoladekalender kunne åpnes når de sto opp etter eget ønske.

Gavekalender/større kalender kunne åpnes når de kom hjem fra barnehage/skole. I helgene kunne denne åpnet etter felles frokost.

Ang. å åpne alt på en gang ga jeg streng beskjed den dagen kalenderne kom frem at den som sniktittet eller åpnet luker før tiden mistet resten av kalenderen. Jeg har aldri slengt rundt meg med slike konsekvenser, så de viste at når jeg var streng så mente jeg det.

Ingen maste, de viste at slik var det.

Anonymkode: 8a449...995

[AnonymBruker]

Jeg tror du må ta en prat med mannen din om at hans ønske om å dele "alle store opplevelser" alle sammen sammen, ikke er gjennomførbart på dette nivået. 

Han må forstå at det å holde på denne regelen er å frarøve barna opplevelser de kunne fått, men som dere ikke rekker å gjøre med dem. La dem få ha opplevelser med andre også. Særlig besteforeldre. 

Det må jo være mulig å definere "alle store opplevelser" til de faktisk helt store opplevelsene. De det er realistisk å gjennomføre. Og så si at det er disse som skal oppleves sammen. 

Å åpne kalenderen er ikke en stor greie, egentlig. Det skjer jo hver eneste dag i 24 dager. 
Hos de fleste gjøres det uten at en eneste forelder eller et eneste søsken ser på.
Men pakkene på julaften, derimot, de åpnes en og en mens alle følger med. 

Du kan jo også forsøke å snu din opplevelse i dag til hans perspektiv. 
Altså, at siden han ønsker at dere skal gjøre alle slike store ting sammen, da må han også bruke all nødvendig tid på det. 
Så en helg han har vært lenge ute på fredag (jobb, venner, trening... ) Så må dere alle opp i 06-tiden, for dere skal ta med barna på opplevelse (eller hva det måtte være), og det er et stykke dit. (Besteforeldrene kunne gjort det, men de får jo ikke lov uten dere.) 
Da ville han kanskje forstått hvor urimelig det var.

Det er jo tydelig at dette er HANS ønske, og HANS "kontrollbehov". Du har ikke så store problemer med å la barna ha opplevelser uten deg. 
Så da bør dere få snakket ut om hvorfor han har et slikt behov. Og hvilke negative konsekvenser det har for resten av familien å måtte legge opp alle planer etter at HAN skal delta i alt. 
Har han råd til å slutte å jobbe? Så han kan være tilgjengelig 24/7 for alle mulige hendelser? 

For han er jo åpenbart mer redd for at han selv skal gå glipp av noe, enn for at barna hans skal gå glipp av noe.

Anonymkode: ce403...5ad

[AnonymBruker]

Her synes jeg mannen din var tullete. Han kunne vel bare åpnet kalender med 7-åringen så kunne du åpnet med 3-åringen senere. Det er en adventskalender, ikke en kjempefin julegave på julaften...

(Er det du som skrev tråd før der du ikke fikk lov til å dra på ting med barna når mannen jobbet fordi han ville gjøre alt sammen?)

Anonymkode: 3044b...6c3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke poenget med å skulle åpne kalenderen som en felles opplevelse.

tenker han kunne dratt så kunne heller du og barna åpnet når begge barna var våkne. 
 

jeg går selv på jobb før 7 og alle sover. De åpner pakkekalenderen på morgenen med pappaen når de står opp. Plager meg ikke det minste. Alder 5, 7, og 9 år. 

Anonymkode: 165d7...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei,

Jeg må bare teste vannet her, for om jeg er helt på bærtur eller ikke. Har 2 barn, på 3 og 7. 7 åringen har vært oppe tidlig i dag, med sin far som alltid drar tidlig på jobb (07.15) og ventet på meg og lillebror med å åpne 1. gave i kalenderen. Jeg jobbet til nærmere 23.00 i går med en akuttsituasjon på sykehuset, brukte lang tid på å sovne og lå også og sov.
 

Hadde på alarm, men klarte ikke stå opp, særlig når minstemann også sov hos meg, og verken mannen eller eldstemann hadde kommet inn til meg og sagt noe om at han eldste venter på oss. De kom til slutt når det begynte å bli tid for at pappaen skulle dra, da sto jeg opp. De ville da vekke lillebror, jeg mente han burde få sove, men da ble jeg oppfattet som kjip og sur, så han ble vekket. Store forventninger ble altså bygget, mener jeg, over noe som ble en skuffelse.
 

Eldstemann har en litt annen hjemmelaget kalender som han ønsket seg, lillebror har paw patrol, som han ønsket seg. Men første gaven der var jo ikke så spennende, for det er først etter noen dager det begynner å bli litt ting å leke med.. så han ble jo lei seg og skjønte ikke helt hvorfor han ikke kunne åpne alle, og pappaen drar.. Eldste var kjempe fornøyd..

Pappaen er veldig opptatt av at vi skal gjøre alt sammen, alle store hendelser, milepæler etc. etc. skal deles sammen. Det er jo veldig koselig, men blir jo ikke alltid som man har tenkt. Det er ofte han ønsker å si nei til besteforeldre som vil gjøre ting med barna fordi «det vil han gjøre med dem», men sannheten er jo at vi ikke alltid har tid, eller råd, til å være de som tar dem med på det ene eller det andre. Noen ting er viktigere for han enn andre selvfølgelig, han er ikke vanskelig på alt, og lar seg ofte overbevise av meg, da jeg mener det viktigste er at barna får disse opplevelsene med noen de er glad i, og vi er jo hele tiden der for dem i hverdagene, og stort sett også i helgene.

Jeg mener det er litt egoistisk å gjøre sånn som i dag, for der handler jo om at han ville være med på at begge barna åpner kalenderen, mer enn hva barnet trenger, som kanskje var å sove videre, og ikke gjøre kalenderen til en så stor sak… Hva mener dere? 

Anonymkode: 097ff...80b

Vi skal åpne kalenderen på kvelden, etter middag i dag...

Anonymkode: 70ad5...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Her synes jeg mannen din var tullete. Han kunne vel bare åpnet kalender med 7-åringen så kunne du åpnet med 3-åringen senere. Det er en adventskalender, ikke en kjempefin julegave på julaften...

(Er det du som skrev tråd før der du ikke fikk lov til å dra på ting med barna når mannen jobbet fordi han ville gjøre alt sammen?)

Anonymkode: 3044b...6c3

Ja, det er helt riktig🙃 Med mindre det er fler..😅

TS

Anonymkode: 097ff...80b

[AnonymBruker]

Syns kanskje mannen bør justere sine forventninger på generell basis.. Ved å ikke la besteforeldre gjøre ting med barna f.eks fratar han dem jo den opplevelsen og muligheten til å knytte gode bånd til besteforeldre og skape minner som varer livet ut. 

Man kan ikke gå igjennom hele livet og forvente at man skal gjøre alt sammen hele tiden. Det klarer man ikke gjennomføre. Og virker mer stress enn hyggelig. 

Vi åpner ikke julekalender om morningen, det blir for kaotisk. 

Samboer var litt sånn også at de store tingene skal vi gjøre sammen, alle må være med på alt - sånn han var vokst opp.. Men det måtte han endre på i vårt samliv. Jeg trenger egentid, jeg trenger å kunne gjøre ting uten å vente på han, jeg trenger at han gjør ting uten at jeg er med og tilstede etc..  

Tenk når barna begynner på fritidsaktiviteter... Skal alle måtte være med på alle kamper eller arrangementer? Hvordan skal hverdagen da gå opp? 

Nei det hadde kvelt meg å leve sånn... 

Anonymkode: 27e68...505

[AnonymBruker]

Mannen min er litt som din. Men jeg har satt ned foten og sagt at vi må finne gode mellomløsninger. Av hensyn til alle sammen! Jeg hadde blitt koko hvis det skulle fortsatt slik..! Det rare er at ingenting av husarbeid og klesvask og mathandling må gjøres sammen.. der er det visst helt greit at jeg ordner alene 🙃

Anonymkode: 0094d...c42

[AnonymBruker]

Det er en julekalender. Det er ikke som å ha bursdag hver dag og hele familien må se på hva man åpner opp?!? Det er tross alt 24 luker, og de fleste lander på en hverdag. Her er de små oppe tidlig, og åpner når de våkner. De eldste er stort sett med venner og på aktiviteter når de minste legger seg, altså; livet og hverdagen er som de er. Så får vi som er våkne/hjemme når disse kalendrene åpnes, se og være med på det.

Er det bare vi som ikke har så mye fokus på kalendergaver/åpne luker? Jo, barna gleder seg jo selvfølgelig. Men det er ikke 24 dager med «familieaktivitet» og forventninger opp i skyene? Det er akkurat hva det er; nedtelling til jul og familietid. En liten ekstra glede i hverdagen, til den som åpner. Trenger ikke å glede hele resten av familien også, eller at barn skal vekkes for at et annet barn skal åpne og far må få det med seg.
 

Enten er mine barn helt unormal, eller normal, da de åpner lukene og det er noe kjekt og mindre kjekt som gjemmer seg der. Men så går de fort over til å spise frokost/kvelds og vi fortsetter med de vanlige rutinene i hverdagen. Kalenderen er ikke fokus, og tar ikke stor plass hos oss.

Anonymkode: f4245...271

[frivis]

Hehe mitt barn glemmer å åpne kalenderen. Er lykkelig og fornøyd uansett. Men så får det masse kjærlighet i hverdagen, og det er jo det dem trenger, ikke disse gavene ❤️ 

[AnonymBruker]

Her åpnet vi gavekalenderen etter skolen når hun var mindre, når hun ble eldre åpnet/åpner hun dem alene på morgenen.

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hallooo, det er desember en gang i året. Ta deg sammen og skap juleglede for barnas skyld! 

Anonymkode: 3de68...bbf

Det er snakk om en julekalender🤦‍♀️ Skal man ødelegge noen få timers søvn fordi det å åpne en julekalender er en familiebegivenhet? Hallooo.. 

Vet du hvordan det er å være helsepersonell, stå i en tøff situasjon på jobb - om kvelden, gjerne på overtid - for så å gå hjem? Det er umulig å gå rett og legge seg, man må lande først. Og selv etter at man har landet, så kan det være vanskelig å få sove. Også skal man gjerne på tidligvakt dagen etter. Og på toppen av dette så skal man bli dratt ut av sengen, med en trøtt og grinete 3åring i tillegg, for å se dem åpne en jæ*** kalender?! Istedenfor å kunne få kanskje en time mer med søvn?

Hva slags juleglede er det? Hvem har glede og nytte av det? Jo, mannen, og bare han. Juleglede kan man skape på ettermiddag, kveld, dagtid i helger osv, i 24 dager før julaften! Så hvorfor er 1.des, tidlig på morgenen så viktig?

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ta det helt med ro, jeg sto jo opp klokken 07.00, og mannen drar uten noen barn, så jeg  møter din standard for mor og kvinne, selvom jeg er helt sikker på at INGEN hadde forventet det samme av en mann om han jobbet så sent og med noe så intenst som jeg gjorde. Da kan du banne på at det hadde vært hylekor om en mann hadde måttet jobbe så hardt OG stå opp tidlig og levere barna. For de er ikke så store at jeg kan si hade til de i døra, og mannen leverer ikke, for da kommer han for sent på jobb. Det var bare anneredes enn det pleier å være akkurat i dag, for jeg pleier å stå opp 05.30-06.00 og HJELPE mannen å få i seg mat og kle på barna og ordne frokost til de. Også leverer jeg også begge barna, om jeg jobber dag eller kveld, for mannen har nok med seg selv og begynner gry tidlig på jobb, jeg begynner trossalt så sent som 08.00 hvis jeg jobber dagtid. 
 

Men at ALLE i husstanden skal stå opp 07.00, når det egentlig ikke er behov, fordi barna skal åpne pakkene samtidig imens mannen enda er hjemme, det synes jeg er helt tullete.
Det blir jul fordet, og vi har 24 dager å gå på til å lage koselig julestemning, og poenget mitt var, at det ble jo ikke så veldig koselig, fordi minstemann var trøtt og ble misfornøyd med gaven.

Dette er jo en gjenganger, vi bygger opp forventningene med å vekke ungene og si «komkomkomkom nå skal vi pakke opp kalenderen! Det er 1. desember! Wohooo!» også er det bare en liten ting som ikke er gøy uten de andre pakkene som kommer etterhvert.. Da hadde det vært bedre med «åh! Kalendergaven ja, den må vi huske! Næmmen! Se her, hva kan dette være? Det bli spennende å se hva alt blir til slutt! Kom, så går vi og spiser frokost!😊» 

Og det der med å gå og legge seg igjen, det skjer ikke her i huset, for det klarer ikke jeg, for hvis jeg ikke jobber på dagen, og barna er levert, da er det mer fornuftig av meg å rydde/vaske/gjøre ærend, enn å legge seg og sove. Så i den takten der er jeg vel utbrent før påske. 
 

TS

Anonymkode: 097ff...80b

Jeg er helt enig med deg, det er helt tullete og unødvendig at kalenderen skal være en så stor begivenhet tidlig på morgenen. Jeg vil si at du bør snakke med mannen, men noe sier meg at det ikke nytter?

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, det er helt riktig🙃 Med mindre det er fler..😅

TS

Anonymkode: 097ff...80b

Husker bare såvidt den tråden, men hvordan er mannen i hverdagen? Hvor likestilte er dere i samlivet og i familien?

Det er fint og flott at mannen er engasjert og vil ha med seg mest mulig, men alt med måte. Det er ingen krise om besteforeldrene får ta de med på ting, det vil jo bare være godt for båndet og forholdet mellom barn og besteforeldre. 

Har mannen en usunn måte å tenke og føle på? Altså oppimot barna, familielivet osv. Er det han som bestemmer og styrer? Hvor mye har du å si, og blir du hørt?

Anonymkode: 8124a...573

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Her åpnet vi gavekalenderen etter skolen når hun var mindre, når hun ble eldre åpnet/åpner hun dem alene på morgenen.

Det er snakk om en julekalender🤦‍♀️ Skal man ødelegge noen få timers søvn fordi det å åpne en julekalender er en familiebegivenhet? Hallooo.. 

Vet du hvordan det er å være helsepersonell, stå i en tøff situasjon på jobb - om kvelden, gjerne på overtid - for så å gå hjem? Det er umulig å gå rett og legge seg, man må lande først. Og selv etter at man har landet, så kan det være vanskelig å få sove. Også skal man gjerne på tidligvakt dagen etter. Og på toppen av dette så skal man bli dratt ut av sengen, med en trøtt og grinete 3åring i tillegg, for å se dem åpne en jæ*** kalender?! Istedenfor å kunne få kanskje en time mer med søvn?

Hva slags juleglede er det? Hvem har glede og nytte av det? Jo, mannen, og bare han. Juleglede kan man skape på ettermiddag, kveld, dagtid i helger osv, i 24 dager før julaften! Så hvorfor er 1.des, tidlig på morgenen så viktig?

Jeg er helt enig med deg, det er helt tullete og unødvendig at kalenderen skal være en så stor begivenhet tidlig på morgenen. Jeg vil si at du bør snakke med mannen, men noe sier meg at det ikke nytter?

Husker bare såvidt den tråden, men hvordan er mannen i hverdagen? Hvor likestilte er dere i samlivet og i familien?

Det er fint og flott at mannen er engasjert og vil ha med seg mest mulig, men alt med måte. Det er ingen krise om besteforeldrene får ta de med på ting, det vil jo bare være godt for båndet og forholdet mellom barn og besteforeldre. 

Har mannen en usunn måte å tenke og føle på? Altså oppimot barna, familielivet osv. Er det han som bestemmer og styrer? Hvor mye har du å si, og blir du hørt?

Anonymkode: 8124a...573

Takk for støtten! Det er krevende å ha en såpass krevende jobb mentalt og fysisk også i tillegg ha en litt kravstor mann, det må jeg si! Jeg sier jo ifra om hva jeg mener og argumenterer for det, også kommer hans reaksjon på om han synes det er fornuftig eller ikke. Han tar til seg endel av det jeg sier, mens andre ting ikke, og da er det somregel hans mening som trumfer igjennom, ofte fordi det kanskje er den mer familievennlig eller til det beste for barna. Jeg har prøvd å si flere ganger at jeg kjeder meg, føler meg fanget i hamsterhjulet og vil gjøre litt andre type ting, men blir sjeldent hørt på at vi skal finne på noe annet bare meg eller bare oss, fordi han ikke vil «sette bort» barna, og hvis jeg vil gjøre noe uten han tar han det veldig som at jeg ikke vil være med han for eksempel.. Vi har det litt trangt økonomisk nå, så å bruke noe som helst av penger på meg selv eller oss selv nå er helt uhørt. Så alt vi har blitt invitert på, har vi avslått, og jeg blir litt resignert.. Jeg elsker han, men vet ikke om jeg orker dette resten av livet. Jeg vil gjerne gi barna ett hjem i oppveksten, men blir nesten suicidal av å tenke på at jeg skal få bestemme så lite over eget liv..😔 Har prøvd å gå han med på FVK, men han møtte ikke opp på timen og ville ikke.. Hvis jeg bare hopper etter hans tone eller hva det heter så har vi det veldig fint, men med en gang jeg går bort ifra det og gjør som jeg vil, så blir tonen en helt annen og jeg er «umulig å snakke med» eller egoistisk..

 

TS

Anonymkode: 097ff...80b

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2023 den 7.26):

Hei,

Jeg må bare teste vannet her, for om jeg er helt på bærtur eller ikke. Har 2 barn, på 3 og 7. 7 åringen har vært oppe tidlig i dag, med sin far som alltid drar tidlig på jobb (07.15) og ventet på meg og lillebror med å åpne 1. gave i kalenderen. Jeg jobbet til nærmere 23.00 i går med en akuttsituasjon på sykehuset, brukte lang tid på å sovne og lå også og sov.
 

Hadde på alarm, men klarte ikke stå opp, særlig når minstemann også sov hos meg, og verken mannen eller eldstemann hadde kommet inn til meg og sagt noe om at han eldste venter på oss. De kom til slutt når det begynte å bli tid for at pappaen skulle dra, da sto jeg opp. De ville da vekke lillebror, jeg mente han burde få sove, men da ble jeg oppfattet som kjip og sur, så han ble vekket. Store forventninger ble altså bygget, mener jeg, over noe som ble en skuffelse.
 

Eldstemann har en litt annen hjemmelaget kalender som han ønsket seg, lillebror har paw patrol, som han ønsket seg. Men første gaven der var jo ikke så spennende, for det er først etter noen dager det begynner å bli litt ting å leke med.. så han ble jo lei seg og skjønte ikke helt hvorfor han ikke kunne åpne alle, og pappaen drar.. Eldste var kjempe fornøyd..

Pappaen er veldig opptatt av at vi skal gjøre alt sammen, alle store hendelser, milepæler etc. etc. skal deles sammen. Det er jo veldig koselig, men blir jo ikke alltid som man har tenkt. Det er ofte han ønsker å si nei til besteforeldre som vil gjøre ting med barna fordi «det vil han gjøre med dem», men sannheten er jo at vi ikke alltid har tid, eller råd, til å være de som tar dem med på det ene eller det andre. Noen ting er viktigere for han enn andre selvfølgelig, han er ikke vanskelig på alt, og lar seg ofte overbevise av meg, da jeg mener det viktigste er at barna får disse opplevelsene med noen de er glad i, og vi er jo hele tiden der for dem i hverdagene, og stort sett også i helgene.

Jeg mener det er litt egoistisk å gjøre sånn som i dag, for der handler jo om at han ville være med på at begge barna åpner kalenderen, mer enn hva barnet trenger, som kanskje var å sove videre, og ikke gjøre kalenderen til en så stor sak… Hva mener dere? 

Anonymkode: 097ff...80b

enig med deg, barnas behov må gå foran egne egoistiske ønsker og følelser,