Hvor lang tid på å komme over utroskap?

[AnonymBruker]

Fant ut i sommer at min mann hadde snakket med en dame bak ryggen min. Hadde snakket i ca 6 mnd på messenger og møtt hverandre kort noen ganger (pga det var barn hjemme). De er bekjent fra før så barna har ikke reagert på dette. De sier begge at det har kun vært snakk og flørting. Hun har også mann. De sier ingenting fysisk har skjedd. Klarer ikke å tro på det, pga de begge slettet alt så jeg fikk ikke sett hva de har snakket om. Fant det ut da mannen innrømmet det pga jeg fant kun en melding med «hei kjekken» og et bilde av henne som hun mener var feilsendt. Jeg prøver å komme over det, men det er vanskelig. Mannen har ikke messenger lenger, jeg har full tilgang til telefonen hans og han angrer dypt. Dette viser han hver dag. Skal sies at han søkte oppmerksomhet et annet sted pga han ikke fikk det hos meg det siste året før dette skjedde pga jeg var på et dårlig sted psykisk. Ikke en unskyldning, men en forklaring? Jeg skulle så ønske jeg kunne glemme det som har skjedd, men det er så vanskelig. Noen råd? 

Anonymkode: dae2a...ee3

[AnonymBruker]

Skaden har dessverre skjedd, og tilliten blir aldri den samme igjen 

Anonymkode: 9717c...339

[AnonymBruker]

Hadde jeg visst 100% at det ikke var noe fysisk, men magefølelsen er så vond noen ganger. 

Anonymkode: dae2a...ee3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde jeg visst 100% at det ikke var noe fysisk, men magefølelsen er så vond noen ganger. 

Anonymkode: dae2a...ee3

Det kommer du mest sannsynlig aldri til å få vite, og derfor må du velge hvordan du klarer å forholde deg til det. 

La oss si at det hadde skjedd noe fysisk? Noe som det er stor sannsynlighet for at har skjedd. Hvordan hadde du da tenkt, og følt? Hadde du klart å leve videre med det? 

Noen klarer å komme seg over utroskap, mens noen ikke klarer det. 

Klarer du å stole på han igjen? 

Klarer du å sette en strek, og godta at alle kan gjøre feil? Eller kommer dette til å henge over deg så lenge du og han er sammen? 

Jeg har opplevd noe lignende. Det var ikke utroskap, men det var et stort tillitsbrudd. Jeg kan vel med sikkerhet si at det er verre enn utroskap, uten at jeg ønsker å gå noe nærmere inn på hva det omhandler. 

I starten klarte jeg ikke å se hvordan jeg skulle klare å leve videre med han. Jeg klarte ikke å se hvordan jeg noen gang skulle klare å legge hendelsen bak meg. Men jeg bestemte meg for å prøve. Jeg ga klar beskjed om at tilliten var borte, og at tilliten måtte bygges opp fra bunnen av. Jeg satte krav, og jeg var tydelig på hva jeg trengte for å kunne komme meg videre. Hva jeg godtok, og hva jeg ikke godtok. 

Det var en slitsom periode. Og det var en lang periode. Men vi kom oss igjennom det, og har det i dag bedre enn jeg noen gang hadde forestilt meg at var mulig. 

Fordi vi jobbet sammen. Fordi han innså feilen han hadde gjort, og fordi jeg valgte å jobbe med han, istedenfor mot han... Og fordi jeg så at han oppriktig forstod at han hadde dummet seg ut, og det var veldig tydelig at han ønsket å ta tak i seg selv og sine problemer, og det som hadde ledet opp til handlingen. 

Jeg har selv gjort dumme ting forholdet. Ting jeg i dag angrer på, og som jeg vet at jeg aldri kommer til å gjøre igjen. 

Det handler vel egentlig mest om hvor mye hver enkelt part ønsker å jobbe for forholdet. 

Jeg sier IKKE at det han har gjort, på noen som helst måte, er greit. For det er det  ikke. Men jeg vet at utroskap ofte skjer fordi man ikke føler seg satt pris på. Man føler ikke at man får den kjærligheten og tryggheten man trenger, og derfor søker man seg videre. Om en stein kunne gi kjærlighet, trygghet og nærhet (og litt mer) , så hadde det sikkert vært et like så godt alternativ, som en hvilken som helst dame. 

Er utroskap mellom to parter, hvor hver part er i et forhold, beskriver vel egentlig bare to mennesker som ikke får sine behov dekket hos sin partner. Så de søker nærhet i hvilket som helst annet menneske, som dekker disse behovene. Ingen av de forlater sitt forhold fordi innerst inne, så er det partneren sin man elsker og vil være med. 

Det her ble lengre enn planlagt. Men oppsummert så er det vel noe sånt som :

Klarer du å bære på noe sånt, kanskje for resten av ditt liv (hvis dette er mannen du ønsker å bli gammel med, så klart)? 

Er du motivert til å jobbe sammen med partneren din, og ikke mot han? 

Er han motivert? 

Hvis ja : kan du stole på at han forteller sannheten? At han ikke bare sier det...?

Klarer du å stole på han igjen? 

 

Nå hadde jeg tenkt til å skrive enda litt til, men jeg gir meg der. Kanskje teksten min gjør deg mest forvirra  Men kanskje den også gjør at du klarer å reflektere litt mer over situasjonen? Hva du faktisk klarer å godta, eller ikke godta? 

Anonymkode: 373f0...8bc

[AnonymBruker]

Vrient. Hos oss er det ganske stor takhøyde for småflørt og sånn, men jeg kjenner jeg får litt vondt i magen av å tenke på ting som skjer bak ryggen på meg. For min del så er det egentlig så vesentlig om noe fysisk har skjedd eller ikke, men åpenhet er et must,

Anonymkode: dfdc2...0d7

[AnonymBruker]

Jeg har vært ute for det samme. Det er tre år siden jeg oppdaget det. Vi gikk i parterapi etterpå, og han lovet å kutte kontakten helt. Men det greier han ikke. Oppdaget nå for litt siden at hun hadde sendt han en snap forespørsel som han hadde godtatt, og at de hadde sendt snap med hverandre. Det fikk mitt beger til å renne over, og jeg er på vei ut av forholdet.

Det er hardt å komme over slikt. Uansett om min mann hadde klart å kutte kontakten helt, så hadde det liggi i bakhodet. Det er et tillitsbrudd, og det må jobbes hardt med. Du må bare finne ut om du klarer å gå videre. Som parterapauten sa: "Du skal ikke glemme det, men du skal tolerere at det har skjedd og gå videre, hvis du vil fortsette med din mann". Å ikke bruk det mot han senere hvis du har bestemt deg for å gå videre med han. 

Jeg tror det alltid vil være i tankene dine og være vondt. Det er det fremdeles hos meg, tre år senere. Men nå har jo også da min mann ikke klart å kutte henne 100%.

Lykke til. 

Anonymkode: acfe1...30b

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Vrient. Hos oss er det ganske stor takhøyde for småflørt og sånn, men jeg kjenner jeg får litt vondt i magen av å tenke på ting som skjer bak ryggen på meg. For min del så er det egentlig så vesentlig om noe fysisk har skjedd eller ikke, men åpenhet er et must,

Anonymkode: dfdc2...0d7

Dersom du får vondt i magen av all flørtingen som foregår bak ryggen din, har dere ikke takhøyde for dette. Jeg skjønner ikke engang at det er mulig å ha takhøyde for sånn oppførsel. Emosjonell utroskap er også utroskap og et stort tillitsbrudd. Det samme er også flørting med andre. 

Anonymkode: 16bb9...2dc

[AnonymBruker]

Tror faktisk jeg aldri hadde kommet over utroskap, når det ikke er tillit til stede så er det kjørt for min del.

Anonymkode: 818e4...d14

[AnonymBruker]

Det kommer man aldri over så lenge man fortsetter å være i forholdet med den utro personen. 

Det som skjer nå er at håpet ditt om at alt skal bli bra styrer deg til å kjempe for å legge dette bak deg. Men et traume kan man ikke bare velge å bli kvitt. Så føler du deg slem og dramatisk som ikke klarer å legge det vak seg, og han blir frustrert og klandrer deg for å ødelegge forholdet selvom det er han selv som allerede har ødelagt det. Siden du har det vondt over lang lang tid så nekter du enda mere å gi opp for du tenker at du skal komme i mål på dette og at smerten og alle kamelene du svelger skal være verdt det til slutt og du nekter å gi opp. Forholdet blir mer og mer giftig pga mistillit og emosjonelt traume og pga han begynner å avfeie dine følelser og din smerte og mener du må komme over det, og dette igjen gjør at du føler at du ikke blir respektert og sett. Du får det dårligere og dårligere i forholdet, begynner å miste hår pga stress og strekker deg langt utenfor din karakter til å please han og få bekreftelser fra han på at du er god nok. Sånn går årene og til slutt kan du ikke kjenne deg selv igjen. Han slår opp fordi dere ikke har det bra lenger og du får aldri premien og det gode trygge forholdet du kjempet for å få tilbake. Det eneste du får er en dårligere versjon av deg selv som tar årevis i terapi å jobbe med å reparere. Også viste det seg at han var utro igjen mens du klandret deg selv for å ikke stole på han og alle årene var bortkastet. 

Gå nå og spar deg for ytterligere skade. 

Anonymkode: a819f...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kommer man aldri over så lenge man fortsetter å være i forholdet med den utro personen. 

Det som skjer nå er at håpet ditt om at alt skal bli bra styrer deg til å kjempe for å legge dette bak deg. Men et traume kan man ikke bare velge å bli kvitt. Så føler du deg slem og dramatisk som ikke klarer å legge det vak seg, og han blir frustrert og klandrer deg for å ødelegge forholdet selvom det er han selv som allerede har ødelagt det. Siden du har det vondt over lang lang tid så nekter du enda mere å gi opp for du tenker at du skal komme i mål på dette og at smerten og alle kamelene du svelger skal være verdt det til slutt og du nekter å gi opp. Forholdet blir mer og mer giftig pga mistillit og emosjonelt traume og pga han begynner å avfeie dine følelser og din smerte og mener du må komme over det, og dette igjen gjør at du føler at du ikke blir respektert og sett. Du får det dårligere og dårligere i forholdet, begynner å miste hår pga stress og strekker deg langt utenfor din karakter til å please han og få bekreftelser fra han på at du er god nok. Sånn går årene og til slutt kan du ikke kjenne deg selv igjen. Han slår opp fordi dere ikke har det bra lenger og du får aldri premien og det gode trygge forholdet du kjempet for å få tilbake. Det eneste du får er en dårligere versjon av deg selv som tar årevis i terapi å jobbe med å reparere. Også viste det seg at han var utro igjen mens du klandret deg selv for å ikke stole på han og alle årene var bortkastet. 

Gå nå og spar deg for ytterligere skade. 

Anonymkode: a819f...f9d

Så godt sagt! 

Anonymkode: acfe1...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hadde jeg visst 100% at det ikke var noe fysisk, men magefølelsen er så vond noen ganger. 

Anonymkode: dae2a...ee3

Har du spurt damen hva som har skjedd?

Jeg gjorde det og hun fortalte villig vekk og det stemtes 98% med det han fortalte

Anonymkode: a380a...7f6

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har snakket med henne og hun sier det ikke har skjedd noe fysisk. De har flørtet og pratet. Gitt hverandre oppmerksomhet. Hun mener det aldri var interesse på noe mer enn vennskapelig nivå, og det tolket hun likt fra min mann også. Hun sier han bare har snakket godt om meg og barna, og hun forsto at vi var alt for han. Jeg synes det er vondt uansett, og krisetenker at de er blitt enige om hva de skal si og de har gjort mye mer. Han sier det var vondt å aldri få oppmerksomhet, og å bli avvist i 1 år. På en måte har vi det mye bedre etter at jeg fant ut av det, men på samme tid er jeg knust. Han var tryggheten min, jeg stolte på han. Vi har vært sammen i 15 år. Jeg hadde nok klart å komme over det om jeg var 100% sikker på at de fortalte sannheten. Men magefølelsen sier at det ikke stemmer. 
 

HI

Anonymkode: dae2a...ee3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ja. Jeg har snakket med henne og hun sier det ikke har skjedd noe fysisk. De har flørtet og pratet. Gitt hverandre oppmerksomhet. Hun mener det aldri var interesse på noe mer enn vennskapelig nivå, og det tolket hun likt fra min mann også. Hun sier han bare har snakket godt om meg og barna, og hun forsto at vi var alt for han. Jeg synes det er vondt uansett, og krisetenker at de er blitt enige om hva de skal si og de har gjort mye mer. Han sier det var vondt å aldri få oppmerksomhet, og å bli avvist i 1 år. På en måte har vi det mye bedre etter at jeg fant ut av det, men på samme tid er jeg knust. Han var tryggheten min, jeg stolte på han. Vi har vært sammen i 15 år. Jeg hadde nok klart å komme over det om jeg var 100% sikker på at de fortalte sannheten. Men magefølelsen sier at det ikke stemmer. 
 

HI

Anonymkode: dae2a...ee3

Du kan ikke stole på han, uavhengig av hva han og hun sier. Handlingen i seg selv er langt over grensen og viser at han ikke kan stoles på. Da spiller det faktisk ingen rolle hva som har skjedd, å leve i et forhold med en man ikke kan stole på er selvskading. 

Anonymkode: a819f...f9d

[AnonymBruker]

Jeg sparket ut samboeren min på dagen, da jeg fikk vite at hun hadde hatt sex med en annen.

Avsluttet forholdet der og da. Blokkerte henne i alle kanaler og gikk videre med livet. Aldri snakket med henne etter jeg kastet henne ut. Sendte bare en sms til henne, faren hennes og kollegaen hun hadde vært utro med at tingene hennes sto på gårdsplassen og måtte hentes i løpet av 48 timer før jeg alt ut på Finn.no som gratis mot henting. Den smsn er siste kontakten vi hadde, da jeg hadde slettet og blokkert henne over alt.

Jeg var overhodet ikke interessert i å høre noen forklaring, unnskyldning osv. 

Først sånn ble jeg klar til å gå videre. Tok veldig lang tid før jeg i det hele tatt tenkte på å date/treffe noen andre igjen. Brent barn…….

Anonymkode: 24bb6...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg sparket ut samboeren min på dagen, da jeg fikk vite at hun hadde hatt sex med en annen.

Avsluttet forholdet der og da. Blokkerte henne i alle kanaler og gikk videre med livet. Aldri snakket med henne etter jeg kastet henne ut. Sendte bare en sms til henne, faren hennes og kollegaen hun hadde vært utro med at tingene hennes sto på gårdsplassen og måtte hentes i løpet av 48 timer før jeg alt ut på Finn.no som gratis mot henting. Den smsn er siste kontakten vi hadde, da jeg hadde slettet og blokkert henne over alt.

Jeg var overhodet ikke interessert i å høre noen forklaring, unnskyldning osv. 

Først sånn ble jeg klar til å gå videre. Tok veldig lang tid før jeg i det hele tatt tenkte på å date/treffe noen andre igjen. Brent barn…….

Anonymkode: 24bb6...6f7

Skulle ønske jeg hadde den samme muligheten og styrken som deg. Jeg har tilgitt han så mange ganger at jeg ikke har tellinga lenger. Det du skriver er jo det man skal gjøre. Fordi du ødelegger alt et forhold skal være bygget på. Det kan ikke bli det samme som før... du glemmer ikke Men du velger enten det du gjorde eller måtte gå videre.

 

 

Anonymkode: 5352e...35a

[AnonymBruker]

Det gikk ca seks måneder med bearbeiding av selve utroskapet. Og omtrent ett år til vi levde mer eller mindre som normalt. Jeg tenker svært lite på utroskapet, og det tar forsvinnende liten plass i hverdagen min. (Jeg var den sårede part)

 

Anonymkode: 64c06...ec5

[AnonymBruker]

De som kommer seg over utroskap har til felles at de har empati. Uten empati blir folk fanget i en offerrolle. 
 

Du må ha empati til å komme deg over utroskap og forstå at det er også din feil, partner måtte søke annet du ikke kunne ”gi”. 

Anonymkode: a4dcc...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

De som kommer seg over utroskap har til felles at de har empati. Uten empati blir folk fanget i en offerrolle. 
 

Du må ha empati til å komme deg over utroskap og forstå at det er også din feil, partner måtte søke annet du ikke kunne ”gi”. 

Anonymkode: a4dcc...618

What? Det er aldri din feil at noen er utro mot deg. Aldri!!! 

Anonymkode: acfe1...30b

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg noen gang kommer over at han var utro. Har bøttevis med empati, men det er stor forskjell på å ha empati og å la seg tråkke på. Etter år med svik er tilliten borte, og Jeg velger å ikke være naiv. Skal man virkelig måtte ta på seg skyld for at partner velger å ikke snakke med deg, men leve et parallelt  liv som du ikke vet om? Han sier at det aldri var noe forhold, men i min verden var det nettopp det det var. Hjelper ikke at han avsluttet det etter å ha blitt avslørt.

Anonymkode: 6412f...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

What? Det er aldri din feil at noen er utro mot deg. Aldri!!! 

Anonymkode: acfe1...30b

Joda, om sexnekt går for langt.

Anonymkode: b79f4...a44