Angstanfall uten å være redd?

[AnonymBruker]

Jeg har det siste året hatt det som kalles panikkanfall, hjertebank, skjelvinger, svette, vanskelig å puste, svimmel osv. 

Alle leger er opptatt av å fortelle meg at dette er ikke farlig, det må bare gå son runde, du dør ikke. Jeg har aldri trodd eller følt at jeg skulle dø, jeg har heller ikke vært redd for noe, men jeg har fått de anfallene når jeg er helt kjørt på felgen fysisk og psykisk. Jeg føler egentlig ingenting under disse anfallene, jeg forstår hva det er, skulle bare ønske jeg kunne lært meg hvordan jeg kommer meg videre fort. 
Jeg er under utredning på dps, derfor tok jeg det opp med de der. Fikk da beskjed om at jeg må bare så anfallet av, men prøve å skjønne at det ikke er farlig.

Hva er vanlig der ute, er det vanlig å føle seg redd under slike anfall? Eller opplever flere det slik som meg. 

Anonymkode: 6d87d...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har det siste året hatt det som kalles panikkanfall, hjertebank, skjelvinger, svette, vanskelig å puste, svimmel osv. 

Alle leger er opptatt av å fortelle meg at dette er ikke farlig, det må bare gå son runde, du dør ikke. Jeg har aldri trodd eller følt at jeg skulle dø, jeg har heller ikke vært redd for noe, men jeg har fått de anfallene når jeg er helt kjørt på felgen fysisk og psykisk. Jeg føler egentlig ingenting under disse anfallene, jeg forstår hva det er, skulle bare ønske jeg kunne lært meg hvordan jeg kommer meg videre fort. 
Jeg er under utredning på dps, derfor tok jeg det opp med de der. Fikk da beskjed om at jeg må bare så anfallet av, men prøve å skjønne at det ikke er farlig.

Hva er vanlig der ute, er det vanlig å føle seg redd under slike anfall? Eller opplever flere det slik som meg. 

Anonymkode: 6d87d...27d

Angstanfall er jo frykt.

Anonymkode: 8626a...b5a

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Har det samme, men føler ikke dødsangst eller frykt underveis, men opplever symptomene som frykt ellers gir. Likevel svært ubehagelig, men enig i at for min del hjelper det lite å gjenta at det ikke er farlig, fordi det vet jeg at det ikke er. 

Anonymkode: 33226...cc9

[AnonymBruker]

Aslak Hartberg sin bok om panikkangst hjalp meg mye. Ser det også fins en "min vei ut av panikkangsten" som virker bra 

Anonymkode: 33226...cc9

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig redd. Jeg blir forferdelig dårlig og tror som regel jeg holder på å stryke med ja..Jeg hater det. Men jeg kjenner meg igjen at jeg er mer utsatt for å få panikkanfall hvis jeg stresset, presset eller utarmet fysisk.

Anonymkode: 9080e...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Angstanfall er jo frykt.

Anonymkode: 8626a...b5a

Den gir fysiske symptomer på frykt hos meg ja, men jeg er ikke redd. Ingen tanker om frylt, bare de fysiske tegnene på det er der. 

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skjønner hva du mener. Har det samme, men føler ikke dødsangst eller frykt underveis, men opplever symptomene som frykt ellers gir. Likevel svært ubehagelig, men enig i at for min del hjelper det lite å gjenta at det ikke er farlig, fordi det vet jeg at det ikke er. 

Anonymkode: 33226...cc9

Akkurat, veldig ubehagelig og at det ikke kan styres, bare kommer. Men jeg er ikke redd nei. Godt det er flere som opplever det slik da. 

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Aslak Hartberg sin bok om panikkangst hjalp meg mye. Ser det også fins en "min vei ut av panikkangsten" som virker bra 

Anonymkode: 33226...cc9

Skal se etter de om dette fortsetter, jeg har tatt tak i livet og håper det roer seg litt nå. 

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg blir veldig redd. Jeg blir forferdelig dårlig og tror som regel jeg holder på å stryke med ja..Jeg hater det. Men jeg kjenner meg igjen at jeg er mer utsatt for å få panikkanfall hvis jeg stresset, presset eller utarmet fysisk.

Anonymkode: 9080e...014

Tror det du opplever med redsel og alt er det som er normalt? Ja, tror kroppen reagerer om det er mye påkjenninger. 
 

ts

Anonymkode: 6d87d...27d

[AnonymBruker]

Jeg hadde noe lignende for en del pr siden. Det beste jeg kunne beskrive for legen var «slik kroppen føles fysisk når man er veldig redd, uten at man er redd for noe». 
Med det mente jeg at jeg virkelig ikke er redd for noe som helst - hodet er helt klart - så symptomene/anfallet var rent kroppslig. 

Dette følte jeg ble veldig misforstått, og legen hang seg helt opp i ordet «redd» (som jeg bare brukte for å beskrive de fysiske reaksjonene jeg kjente i kroppen). Fikk beskjed om at dette var panikkangst, og ble henvist til samtaler hos en behandler som skulle være meg teknikker for å behandle dette. Finne mitt indre safe-place og masse vrøvl.  Hun var også like opphengt i panikkangst, og jeg klarte aldri få tydelig igjennom hva jeg egentlig mente. 

Kuttet raskt ut den behandlingen, og fant etterhvert ut at «anfallene» ofte skjedde hvis jeg var veldig sliten og hadde drukket for mye kaffe. Begynte å unngå koffein og problemet gikk over.

Ikke sikkert dette gjelder for deg, men det hørtes såpass likt ut, at hvis du er en kaffedrikker kan det jo være verdt et forsøk å kutte ned?😊

 

Anonymkode: c5517...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den gir fysiske symptomer på frykt hos meg ja, men jeg er ikke redd. Ingen tanker om frylt, bare de fysiske tegnene på det er der. 

 

Akkurat, veldig ubehagelig og at det ikke kan styres, bare kommer. Men jeg er ikke redd nei. Godt det er flere som opplever det slik da. 

 

Skal se etter de om dette fortsetter, jeg har tatt tak i livet og håper det roer seg litt nå. 

 

Tror det du opplever med redsel og alt er det som er normalt? Ja, tror kroppen reagerer om det er mye påkjenninger. 
 

ts

Anonymkode: 6d87d...27d

Men angst er jo redsel så hvordan kan man kalle der angstanfall om man ikke føler frykt/redsel?

Anonymkode: 8626a...b5a

[AnonymBruker]

Aldri blitt redd av det, bare kjenner at det blir masse ubehagelige reaksjoner som beskrives over i noen innlegg. Ja, det tar tid før det går over.  Merker det med hjertebanken som oftest først og så kommer mer etterpå.  Kommer av kombinasjonen stress, ting helt utenfor kontroll som kommer uventet på som kan føre til store konsekvenser kombinert med trøtt/sliten. 

Går ikke til legen med dette.  Skjer ikke så ofte. 

Anonymkode: 6dc58...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har det siste året hatt det som kalles panikkanfall, hjertebank, skjelvinger, svette, vanskelig å puste, svimmel osv. 

Alle leger er opptatt av å fortelle meg at dette er ikke farlig, det må bare gå son runde, du dør ikke. Jeg har aldri trodd eller følt at jeg skulle dø, jeg har heller ikke vært redd for noe, men jeg har fått de anfallene når jeg er helt kjørt på felgen fysisk og psykisk. Jeg føler egentlig ingenting under disse anfallene, jeg forstår hva det er, skulle bare ønske jeg kunne lært meg hvordan jeg kommer meg videre fort. 
Jeg er under utredning på dps, derfor tok jeg det opp med de der. Fikk da beskjed om at jeg må bare så anfallet av, men prøve å skjønne at det ikke er farlig.

Hva er vanlig der ute, er det vanlig å føle seg redd under slike anfall? Eller opplever flere det slik som meg. 

Anonymkode: 6d87d...27d

Jeg vet at leger og behandlere bare vifter vekk og i mine øyne bagatelliserer angsten ved å si ‘ja men det er jo ikke farlig og du dør ikke av det’. Dette viser bare at de ikke forstår hvordan det er å leve med angst eller ha angstanfall. Men vi VET jO SELV at det ikke er farlig! Ingen trenger å minne oss på det. Og det er jo dette hele angstsmerten handler om. En intens vond følelse i kroppen som bare er der uten å få gjort noe med den annet enn å lide seg igjennom den.
Det blir som å ha brukket en for og kjenne på smerten. Og så sier de rundt deg ‘men du dør jo ikke av det’. Det er like smertefullt selv om jeg vet jeg ikke skal dø! Det gjør ikke at smerten forsvinner for det💔

Jeg har ikke hatt panikkangst anfall, men sliter med generell angst som kommer og går. Følelsen i kroppen med angst er det verste som finnes. Kunne faktisk foretrukket en brukket fot enn å kjenne på den ekle angstfølelsen i kroppen.

Så om ikke annet så har du ihvertfall masse støtte her i fra en medsøster

 

 

Anonymkode: 4bc4b...4fb

[AnonymBruker]

Har opplevd det du beskriver, og jeg er ikke redd nødvendigvis, eller jo i starten var jeg redd for at jeg feilte noe fysisk. Men det har jeg fått avkreftet. Ofte var jeg tom i hodet, vanskelig å ordlegge hva jeg føler på. 

Det går over. Det er ikke like effektfullt lenger for kroppen å reagere sånn. Så har egentlig ikke opplevd det på lenge. Brant seg vel ut hos meg. Jeg problematiserte det ikke noe særlig. Kanskje jeg burde gjort det til en stor greie og oppsøkt behandling, kanskje var det et symptom på noe viktig jeg burde ta tak i. Men jeg gjorde nå ikke det, og det brant ut likevel. Glad for å slippe. 

Anonymkode: 706e0...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men angst er jo redsel så hvordan kan man kalle der angstanfall om man ikke føler frykt/redsel?

Anonymkode: 8626a...b5a

Angst og redsel ikke er det samme. Kaffi og Nikotin er kjent for å fremkalle angstreaksjoner. Det er jo ikke fordi folk blir redd for en kopp kaffi. De får en kraftig fysisk reaksjon som følge av kaffien. Jeg blir redd under ett panikkanfall fordi de kroppslige reaksjonene skremmer vannet av meg. Men jeg er som regel ikke redd i forkant. Nesten aldri egentlig. Jeg reagerer heller ikke med panikkanfall hvis jeg blir skikkelig redd. Jeg kan gjøre det, men vanligvis får jeg kraftig hjertebank og vil legge meg ned eller blir kald og rolig. Som veldig mange som ikke har angst.

Anonymkode: 9080e...014

[AnonymBruker]

Jeg forstår også at anfallet eller det å være angstsyk ikke er farlig, men det er jo likevel en forferdelig tilstand som man ønsker å være i så lite som mulig. Det er vanvittig slitsomt og kjipt, på lik linje som at migreneanfall eller omgangssyke også er noe stort dritt.

Trikset er vel å lære seg å kjenne igjen hvilke ting det er som gjør at en kommer på felgen fysisk og psykisk og så jobbe med disse tingene. Stoppe det tidlig. Høres ut som du er i ferd med det allerede. Selv vet jeg vel også hva som hjelper meg, men er ikke flink til å jobbe med det og gjøre det som trengs.

Anonymkode: 6285a...9b0

[AnonymBruker]

Det hjelper absolutt å vite at det ikke er farlig. Jeg tror det er derfor mine går fort over. Det knyter seg helt i halsen men jeg forholder meg rolig til det og puster jevnt. Som du sier kommer det når man er på felgen, så en ting å gjøre med det er å sørge for å ikke havne der, dvs balansere aktivitet og hvile i livet sitt og forsøke å gi rom for følelser. Vi har lett for å distrahere oss og «løpe fra» den psykiske smerten, og angsten kommer da gjerne når kroppen har begeret fullt så viktig å ventilere litt.

Anonymkode: add03...1e5

[AnonymBruker]

Jeg har hatt både store og små angstanfall, begge uten å føle på redsel. Det tok meg derfor ganske lang tid på å skjønne at de små angstanfallene som besto hovedsaklig av pusteproblemer faktisk var et angstanfall. Jeg er astmatiker og skylte på astmaen. Men medisinene virket jo ikke, det synes jeg var veldig rart. Jeg er ikke redd før de kommer, men er ofte stresset og nedstemt. 

Anonymkode: daf8a...1a2

[AnonymBruker]

Da er det flere som opplever det slik som meg da, den psykologen så litt rart på meg når jeg sa at nei jeg er ikke redd, inne i meg er jeg ingenting selv om alle fysiske symptomene er der. Jeg får ikke behandling for dette, jeg utredes pga mistanke om bipolar 2 og da kommer angst opp. 
Jeg drikker ikke kaffe, jeg røyker ikke, men dette året har vært grusomt med dødsfall i nær familie, alvorlig sykdom, alvorlig psykisk sykdom, samtidig som jeg har presset meg til å jobbe for å ikke være sykemeldt. Så det har nok bare rent over og jeg er fullstendig på felgen. 
jeg kan huske tilbake til 11-12 år tilbake da jeg syntes det var vanskelig med pusten og hadde mange "rare" symptomer, jeg brukte astma medisin men den hjalp ikke. I dag vet jeg at det var nok mitt første anfall og da var jeg også fysisk på felgen. 
Fint å lese om at så mange forstår meg, og hvordan dere takler det. ❤️

Anonymkode: 6d87d...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Angst og redsel ikke er det samme. Kaffi og Nikotin er kjent for å fremkalle angstreaksjoner. Det er jo ikke fordi folk blir redd for en kopp kaffi. De får en kraftig fysisk reaksjon som følge av kaffien. Jeg blir redd under ett panikkanfall fordi de kroppslige reaksjonene skremmer vannet av meg. Men jeg er som regel ikke redd i forkant. Nesten aldri egentlig. Jeg reagerer heller ikke med panikkanfall hvis jeg blir skikkelig redd. Jeg kan gjøre det, men vanligvis får jeg kraftig hjertebank og vil legge meg ned eller blir kald og rolig. Som veldig mange som ikke har angst.

Anonymkode: 9080e...014

Frykt eller redsel poteto potato.

 

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser/
«Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er irrasjonell frykt. Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.»

Anonymkode: 8626a...b5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Frykt eller redsel poteto potato.

 

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser/
«Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er irrasjonell frykt. Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.»

Anonymkode: 8626a...b5a

Jeg har generalisert angstlidelse (diagnosert) og har alltid vært klart på at jeg aldri er redd eller føler frykt. Men jeg har fysiske sympttomer, hjertepank, problemer med å puste, trykk i brystet, følelsen av at det har skjedd noe ille - men føler ikke frykt, er ikke redd for noe, bare den ekle følelsen. Også har jeg jo mye stress/bekymringer og "katastrofetanker", men ikke noe frykt.

Anonymkode: 3df21...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har generalisert angstlidelse (diagnosert) og har alltid vært klart på at jeg aldri er redd eller føler frykt. Men jeg har fysiske sympttomer, hjertepank, problemer med å puste, trykk i brystet, følelsen av at det har skjedd noe ille - men føler ikke frykt, er ikke redd for noe, bare den ekle følelsen. Også har jeg jo mye stress/bekymringer og "katastrofetanker", men ikke noe frykt.

Anonymkode: 3df21...2a6

Høres uansett veldig rart ut i mine ører

Anonymkode: 8626a...b5a

[AnonymBruker]

On 12/1/2023 at 11:08 AM, AnonymBruker said:

Da er det flere som opplever det slik som meg da, den psykologen så litt rart på meg når jeg sa at nei jeg er ikke redd, inne i meg er jeg ingenting selv om alle fysiske symptomene er der. Jeg får ikke behandling for dette, jeg utredes pga mistanke om bipolar 2 og da kommer angst opp. 
Jeg drikker ikke kaffe, jeg røyker ikke, men dette året har vært grusomt med dødsfall i nær familie, alvorlig sykdom, alvorlig psykisk sykdom, samtidig som jeg har presset meg til å jobbe for å ikke være sykemeldt. Så det har nok bare rent over og jeg er fullstendig på felgen. 
jeg kan huske tilbake til 11-12 år tilbake da jeg syntes det var vanskelig med pusten og hadde mange "rare" symptomer, jeg brukte astma medisin men den hjalp ikke. I dag vet jeg at det var nok mitt første anfall og da var jeg også fysisk på felgen. 
Fint å lese om at så mange forstår meg, og hvordan dere takler det. ❤️

Anonymkode: 6d87d...27d

Kjenner meg veldig igjen i dette, TS. Har hatt et veldig tungt år med flere dødsfall og alvorlig sykdom, men presset meg selv til å gå på jobb. 

Det som hjelper noe for meg er å f. eks få meg frisk luft og 30 min mosjon. Og legger meg før kl 21 hver kveld, uansett. Ligger i senga og hører på podkast og prøver å roe ned hele systemet. Passer også på å spise jevnt gjennom dagen, spiser f. eks kl 7, litt kl 10 og lunsj kl 12. Et jevnt blodsukker hjelper meg i alle fall.

Anonymkode: 728cb...953