Sur og sint hos meg, men ikke hos far

[AnonymBruker]

Ønsker litt råd og synspunkter. Barnet bor 50-50, og jeg har godt samarbeid og forhold med far.

Barnet vil alltid til far og alltid til meg når det er tid for å bytte, men jeg opplever at de første dagene hos meg er barnet et lite h...... med mye sinne og opposisjon. Eks: vil ikke gjøre lekser, nekter rydde opp etter seg, kaster fra seg klær og leker rundt omkring og er generelt utrivelig mot meg i form av stygge og sårende ord.  

Hen er ikke sånn hos far, der flyter alt tilsynelatende lett og det er generelt lite konflikter i løpet av uka. 

Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å ha tålmodighet, og å møte barnets følelser med nysgjerrighet og varme, men for å være ærlig så blir jeg veldig sliten av dette, både fordi det er så intenst når det står på, men også fordi jeg hele tiden må analysere meg selv. Hvor svikter jeg liksom? 

Har diskutert med faren at kanskje denne flyttingen frem og tilbake blir for krevende for barnet og er åpen for en annen løsning, men blir som sagt veldig vanskelig å diskutere dette når det er kun hos meg det er problemer. Faren stiller seg helt uforstående til alt, siden hen er en "gullunge" når hen er hos han. 

Noen innspill? Barnet er i barneskolealder. 

Anonymkode: dc765...d16

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at ungen er en gullunge hos far? Er det kun basert på hva far sier?

Anonymkode: de708...5b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan vet du at ungen er en gullunge hos far? Er det kun basert på hva far sier?

Anonymkode: de708...5b0

Ja, han kan ikke kjenne igjen noe av de utfordringene som hen har hos meg. Noe småtteri er det selvfølgelig her og der, men det er jo normalt. 

Anonymkode: dc765...d16

[AnonymBruker]

Har dere veldig ulike rutiner og regler? Er det f.eks strengere ift rydding, lekser, tv-tid hos deg? Hvordan er boforholdene hos begge/sosialt miljø i nærområdet? Har noen av dere ny partner eller andre barn i huset?

Anonymkode: 6d6e8...f40

[Rødstrupa]

Hva med å snakke med ungen når det er tid for det…

[AnonymBruker]

Hvordan er far da, har han kortere tålmodighet med for mye dill og ungen vet at hun må oppføre seg bedre hos ham? 

Anonymkode: df2b9...751

[AnonymBruker]

Er far streng med ungen så det blir grensetesting hos deg? 

Anonymkode: 38ac2...93b

[Villafina]

Slik var det hos oss også. Er det 1 uke hos hver eller? Vi byttet til 2 uker hos hver og det gjorde en stooor forskjell. 

[AnonymBruker]

Har det likt her, barnet har vært redd for å uttrykke følelser hos far (ny dame med barn i samme krets som barnet) og følt seg overkjørt. Barnet får nå hjelp av tredjepart og det går bedre. Var utrolig slitsomt når det sto på . 

Anonymkode: ec220...698

[Humas]

Barn strever veldig med samlivsbrudd. Det har vist seg mer og mer. Det har i en bok vært intervjuer med 50 barn med skilte voksne kommet frem at alle strevde med det da de ble voksne. (Til og med ‘normal’ krangling sammen i et hjem har ofte vist seg å være bedre for barnet (har psykolog Sissel Gran snakket om, etter at hun selv ble godt voksen og så tilbake). 
Man er liksom laget for å være to som utfyller hverandre og samkjører oppdragelse.
Har du og eks reflektert over hvilke forskjeller som gjorde at dere gikk fra hverandre? Kan finne noen svar der kanskje? 
Det er er tankekors at den samme personen kan vise to personligheter, da ‘dannes’ det gjerne diagnoser. Tøffe tider for alle barn å vokse opp nå.
Barnet har ikke dannet sin egen identitet ennå, og da blir det forvirrende for et lite barn og føle på store forskjeller. 
 

Endret 1. desember 2023 av Humas

[AnonymBruker]

Tenker det er helt normalt. Ville tippe barnet ikke føler seg emosjonelt trygg hos far og dermed ikke tør vise sine følelser der og ikke være seg selv. Kun være englebarn for å tekkes far og ikke skape problemer. Og da lagres en hel uke med følelser opp og må tas ut der han er trygg på at han kan, hos deg. På en måte kan du se det som et kompliment   Tror dette er ganske vanlig. 

Anonymkode: caf46...939

[AnonymBruker]

Det er nok ikke så enkelt som et par stykker her framstiller det, at barn utagerer der de følger seg trygge. Det er like gjerne motsatt, at barn utagerer fordi de ikke får det de har behov for emosjonelt sett og ikke har noen annen måte å uttrykke det på. Vi kan ikke vite hva som er årsaken hos dere, men snakk med far og prøv å ikke komme med beskyldninger om hverandre, men heller reflektere rundt hverandres hjemmesituasjon for å finne ut hva som evt kan endres til det beste for barnet. 

Anonymkode: b547d...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Tenker det er helt normalt. Ville tippe barnet ikke føler seg emosjonelt trygg hos far og dermed ikke tør vise sine følelser der og ikke være seg selv. Kun være englebarn for å tekkes far og ikke skape problemer. Og da lagres en hel uke med følelser opp og må tas ut der han er trygg på at han kan, hos deg. På en måte kan du se det som et kompliment   Tror dette er ganske vanlig. 

Anonymkode: caf46...939

Kan like gjerne handle om forhold hos mor/TS, eller ingen av delene.

TS, synes du bør være utforskende, nysgjerrig på hva dette kan handle om. Hvor gammelt er barnet, kan du spørre det hva det er som fører til konflikter hos deg?

Spør f.eks "hva er bra hos mamma, hva skulle du ønske var annerledes, hva skal til for at du skal rydde opp leker, hva liker du best å gjøre hos pappa, hva er det beste med pappauker, hva er det beste med mammauker, er det noe som plager deg på skolen, er det noe du tenker mye på osv"

Er det lenge siden samlivsbruddet? Det vil også kunne spille inn på hvor tilpasningsdyktige barn er når det kommer til å bytte hjem anne hver uke.

Anonymkode: 6d6e8...f40